Bål, Fjelltur, Friluftsliv, Gode stunder, Kart, Orientering, Overnatting ute, Solskinn, Tur, Uncategorized

En Romjulsdrøm

Godt nytt år godtfolk. IMG_1390

Årets julemotiv på postkortet.

Har du noen gang tenkt at romjula er akkurat som filmene som vises på tv denne perioden. Du har sett det før. Men du ser det gjerne en gang til fordi det er koselig. I år så tenkte jeg at jeg ikke skulle se disse filmene. Jeg ville bytte ut julekaker, brus, kveldsmat,  venner og slekt med en fin tur i skogen. Snø finnes det ikke på hjemtraktene, så det blir en spasertur. Familien er jo i fistel etter et så sjokkerende utsagn, men jeg lar meg ikke rokke selv om det lokkes med smultringer, middagsrester  og ubegrenset med brus. Så prøver de skremsels taktikk, det blir fort mørkt, det er kaldt, har du ikke telt? Jeg beit ikke på og hadde bestemt meg, men det var ikke verre enn at pappa kjørte meg den første biten av turen og mamma tok med Senny for å følge meg noen kilometer inn i skogen. Senny er bikkja vår, 13 år gammal elgebikkje med enormt jaktinstinkt for alt som er på kjøkkenbenken, og gjør ukentlig tokter som gir resultater. Hu er ikke lenger så gira på å gå tur, men får hu bli med noen kilometer i noe som kan minne om jaktbil og du har klær med bållukt og sekk blir hu kjempe klar og vil gå først. Slike turer er gull for gamla.

Et støkke oppi skogen sier jeg snakkes til mamma og Senny og fortsetter aleine. Jeg går av stien og freestyler inn i tåka. Jeg har en baktanke med denne turen om at jeg skal friske opp og vedlikeholde friluftsliv egenskapene. Orientering i tåke er ikke så lett og jeg følte som Hellbillies ei beite at jeg rota rundt i et narrespell. Jeg fant igjen oversikten og staka ut en kurs.

IMG_1383

Når tåka letta blei det knallfint.

Kursen jeg staka ut traff rett på Selsli hytta, men ikke helt som jeg hadde tenkt i utgangspunktet. Det er viktig å vedlikeholde ferdigheter som orientering eller så mister du dem, det er som vi sier: Er det lenge sia sist du åt suppe kan du fort bli brent.

Selslinatten er det åpenbare topptur valget i nærheten, men det er en av de få plassene jeg faktisk har vært på flere ganger. Så da gikk jeg heller på Rupefjell som jeg aldri har vært på og som var litt mer i retningen jeg skulle i seinere. Dette er ikke noen topp som stikker seg ut, så for å få følelsen av at jeg gikk opp på en topp valgte jeg en bratt tilnærming som gav den rette følelsen, som da er slit, sleipt og et ønske om snart være oppe. IMG_1392

Fra toppen så jeg Jonsknuten som jeg heller aldri har vært på.

En av utfordringene ved å være på tur 25 desember er at det blir fort mørkt. Jeg peila derfor ut kursen og gikk meg innpå turiststien som jeg fulgte til en kolle jeg likte. Bak den fant jeg litt le for vinden og det var mye ved i nærheten. Her lagde jeg leir. Presenning ble satt opp, ved hentet og bål fyrt. Menyen i dag var avansert, middagen hadde 3 ingredienser, da er det fort gjort og få kløna det til. Pastaen måtte kokes, når det var gjort hadde jeg oppi ferdig stekte kyllingbiter og blanda inn pesto. Ferdig arbeid.

IMG_1394

Det blir lange kvelder når mørket kommer allerede i 4 tia, men tia går til matlaging, koking av vann, ordne med ved, utbedring av leir, dobesøk og ikke minst lese bok.  Til Jul fikk jeg boka “Det vakre spillet. Engelsk fotballs historie (uten alt det kjedelige)” Med hodelykta i panna satt jeg og humret meg gjennom sidene i boka. Det må sies at det har vært noen karakterer oppigjennom. Dette er ei bok om fotball også for de som ikke ser fotball. Jeg valgte å legge med i påsan i 8 draget og fikk da merke hvor klar og fin månen var. Den lyste rett inn i boligen min og jeg trengte nesten ikke lykt for å lese lenger.IMG_1398

Måne og bål gjør det de kan best.

Jeg fikk jo ikke sove der jeg lå, så jeg leste litt mer og hørte på podcast før drømmeland kom i 11 tia. Der likte jeg meg såpass godt at jeg sto ikke opp før over klokka 9 dagen etter. Da var det i gang med et av høydepunkta på tur, steike bacon til frokost. Bacon er godt til alt, disse ble spist sammen med polarbrød. Polarbrødet som senere skulle vise seg å bli en av flere mistenkte. Men det kommer vi tilbake til.IMG_1413

Etter frokost bryter jeg leir og starter på dagens vandring. Starten er fantastiske med flott furuskog med artige trolske fasonger og for en som er glad i bål er det en gottebutikk. Dessverre er dagens etappe ned til sivilisasjonen igjen fordi jeg vil over på andre siden av riksveien, men før jeg kommer så langt fikk jeg tatt et kult bilde av Hengsvann eller himmelen over om du vil.IMG_1416

Det blir en del bilder når en er så heldig med været. På min vei passerer jeg Elvetun som er samlings lokalet i Jondalen, der har fatter `n satt ut ei flaske med solbærsirup. Ikke dårlig å ha matstasjon på en så kort tur. Det å gå 150 meter på riksveg når en er på fjelltur er kjedelig og lite motiverende, men det må til for å få den turen en planla. Det er som å smøre klister på ski før tur, eller spise cocotwisten som er igjen til slutt. det er ikke moro eller godt men det må gjøres for at det skal bli rett.

Jeg går lenge på hyttevei før det bærer ut i skogen igjen. Finner også her mye finn furuskog, men det er mye flere hytter i området. Det kuleste jeg så var ei seter med egent utendørsbasseng. Bassenget var gravd i myra med innløp og utløp. Jeg syntes det er røddig at ei hytte har utedo og ikke innlagt strøm stiller med badebasseng.

IMG_1423

Etter hvert som mørket kommer er det best å finne leir. Leieren er omringet av hytter, men alle er på betryggende avstand. Også her er det masse ved i nærheten, så bålet blir fyra på 1 fyrstikk uten juks. Endelig litt Monsen kaliber. Pressending er satt opp og middagen lages.IMG_1426

Digg italiensk gryte.

Etter middagen var det nok en gang en gang for historietime med Thomas Aune og Aleksander Schau. Mens jeg satt og koste meg foran bålet, følte jeg nok en gang at noe ikke var helt på G. Jeg hadde fortrengt det litt hele turen så jeg kunne jaggu fortsette med det. Det ble kaldere, men en fin kveld og jeg gikk i påsan i halv 9 tia. Der lå jeg varm og god, da jeg kjente jeg måtte på do. Å gå ut av en varm sovepåsa for å gå på do er like kjedelig som å miste vannet når håret er fult av sjampo. Du tenker kanskje nå at det er vel unødvendig å snakke om dobesøk for andre gang på denne turen. For en usmakelig blogg, men kjære leser du veit natur`n er bruttal. derfor trekker jeg fram også de opplevelsene som ikke bare er en dans på frossen lyng. Tilbake i påsan igjen og like varm, men etter 20 min så må jeg på do igjen, rekker ikke kle på meg bukse å jakke denne gangen. Bare sko og dopapir er med bort til først busk.

Nå innser jeg at det er slik natta skal være, da tenker jeg i mitt stille sinn. Det er ikke Love Actually, julebrus eller kaker jeg savner, men ei porselentrone med varmeovn ved siden av. Jeg kryper til korset og ringer hjem. Det er et nederlag like bittert som Norge mot Ungarn. Vi avtaler møtested og jeg rydder leir. Skuffa begynner jeg å traske i retning av vei. Eneste positive er at jeg for trent på nattorientering som det er alt for lite av. Jeg finner veien og følger den foruten noen små turer i skogen igjen. Mens jeg går lurer jeg på om det var vannet jeg drakk, kyllingen jeg spiste, det mugne polarbrødet eller noe annet som hadde skylda. Uansett hva det var så gav det en litt kjip slutt på en ellers bra tur. Dagene som kom var ikke noe å rope hurra for, og en kan undres om det er kroppens måte å si at i romjula så krever den, sofa med film på tv, julebrus og kaker og muligheten til å maule ribbe i ny og ne.

Standard
Uncategorized

Advent

IMG_1357Valle sentrum klokka 9.00 1 desember 2015

Ok jeg veit det, den forrige posten het jeg venter og nå heter denne advent. Aksepter at dette er ventetiden, men prøv å finne på noe hver dag som korter ned ventetiden. Vi har alle fått beskjed om å leve i nuet. Nuet mitt nå innebærer blant annet å planlegge hvordan litt av neste år for DNT Sør skal se ut. Det er mye godt i vente. Det å planlegge alle disse godsakene som kommer, er halve jobben. Når en sitter slik å ser for seg hvordan det skal bli på tur, er det fort gjort å ønske at det var allerede i mårra. Det å planlegge slike turer er litt som å lage smultringer til jul. Bare at du må spare alle sammen og en kan ikke spise noen av de ferske, deilige, varme smultringene som nettopp er ferdige. En må legge dem i fryseren og glede seg til å ta dei fram seinere. Alle vil vel forstå det at en har sjukt lyst på bare en liten smultring nå. Bare en.

Heldigvis så har jeg en sånn liten smultring. To ganger har jeg vært med natur og miljø valgfag på Valle ungdomskole for å rydde sti. Vi har tatt utgangspunkt i en fin eksisterende sti og forlenger den litt for å komme innpå veien lenger oppi. Planen er å få løypa dugelig til sykling. De to mandagene har jeg fått to timer ute i skogen med frisk luft og målrettet arbeid. Da får jeg tilfredsstilt smultringsuget mitt. Jeg trur de fleste elevene også liker smultringen.

IMG_1347Her ryddes det til sti.

Tilbake til neste års turer. Allerede i vinter er det flere ting å se fram til. For de som aldri fikk oppleve nittitallet blir det camp på Bjørnevasshytta i vinterferien. 12 til 16 åringer kan være med på vinter camp spekkfull av gama. (for ikke lokale, gama har ingenting med det som skapte Hulk, det er bare moro). Vi tar med ski og truger alle på tur, hvor leik og kunnskap går sammen som hånd i hanske. Så det er bare å sette av starten av vinterferien.

I fjor oppnådd jeg et av vinterens store mål å fikk kjørt Hengjefjell sine 1000 høydemeter ned. Det er tilogmed delvis dokumentert her. Det hersker liten tvil i mitt sinn om at dette skal gjentas og jeg kan godt ta med meg et følge. Derfor blir det tur til Stavskar med fokus på ski kjøring. Dette blir en eksklusiv sak som vil gi deg godfølesen  i sjela når du sitter å mimrer, mens du er solbrent og har svidde sommerkoteletter på grillen i juli. Det kan være ganske trist på den tia av året. Derfor gjelder det å fylle opp med gode opplevelser vinterstid. Jeg vil påstå at en får satt inn en god slump på trivselkontoen på denna turen.

IMG_0766Slik var det sist vi gikk topptur på Hengjefjell

Det er flere godbiter denne vinteren. For min egen del har jeg tegna inn linjer jeg ikke har kjørt før inn på kart, som jeg vil gjennomføre denne vinteren. Skulle det være slik at du sitter og leser dette samtidig som du tenker, det skulle jeg likt meg å vært med på. Send meg en e-post på sondre@dntsor.no så ser vi hva som skjer.

Men det er flere årstider her til lands og når isen er borte ser jeg fram til å få brukt kanoen på noen fine turer. Blant annet skal vi en tur til Rågeloni hvor jeg har til gode å ha vært ennå. Der blir både turen inn og destinasjonen noe å se fram til. Rågeloni har flott sandstrand og er like idyllisk som Andersen på sin cabincruiser. I tillegg til  dette kommer jo ungdomcampene våre og mange andre faste arrangementer. Det blir sykling og jeg trur vi skal få til en veldig god fisketur.

DSC_0412Hadde teknikk trening for meg sjøl her om dagen. Skal bli bra til sommeren.

Advent er å vente. Advent betyr at noe skal komme. I utgangspunktet så er det baby Jesus bare så det er sagt. Advent er forberedelser på det som kommer. Det er akkurat det jeg holder på meg også. Nå har jeg også gitt deg en smakebit, så kan du forberede deg også til moroa i vente. Meld deg inn, kom deg ut og bli med.

Standard
Ski, Topptur, Vinter

Jeg venter

På denne tia i fjor skreiv jeg en sak som lå på DNT sør sin hjemmeside. Nå skal jeg gjøre som alle tv kanalene, jeg sender ei reprise. Så til dere særs få som har lest dette før, beklager.

IMG_1864

Jeg venter..

Jeg venter sånn jeg alltid gjør på denna tia av året. Jeg venter på vinter og snø. Nå er jeg klar for minusgrader og frost i bakken. Bilen har fått vintersko og snøen kan komme, den kan faktisk komme med en gang.

Og den kan bli liggende, vi vil ikke ertes med slapsesnø som ligger i 2 dager for så å bli borte igjen. Nei, vi vil ha tør og fin snø, men da må det først bli kaldt. Fine dager med minusgrader. Sånne dager en har lyst til å tilbringe ute. Ta den siste sykkelturen eller gå turen på favoritt stien før det hvite teppet kommer å forandrer alt.

Snø forandrer alt. Det er dekker over alt grått og trist, skaper lys og uendelige muligheter. Hvert eneste snøfall gir nye muligheter, starte på nytt, forandrer situasjonen og vekker det lekne menneske hos de fleste. Snø er den beste tilretteleggeren for leik og moro.

 Noe av det jeg husker best fra jeg var liten var når det først snøfallet kom, vi kjørte bil og det var mørt. Fra baksetet titta jeg fram mellom mamma og pappa og så store filleryer som suste langs panseret og fly opp og over ruta. Det var som vi var i verdensrommet og passerte stjerner og planeter i enorm fart. Den dag i dag har jeg samme følelsen når jeg kjører bil og det første snøfallet kommer. Jeg kan sitte som gale-Mathias og le av fryd der jeg kjører bil i snøvær.

Så var det detta kløvde trestykke som har gitt vår nasjon oppigjennom alle år så mye glede, lettet arbeid og inspirert til leik. Eier man en form for etterkommer av skia, enten det er snowboard eller rattkjelke, trur jeg mye er gjort i forhold til vinterdepresjon.  Der har man et instrument som pleier kropp og sjel mens naturen tilrettelegger din leikeplass.

Som jeg venter…

Er det fler som meg som venter og har litt abstinenser, så har jeg noe som hjelper, men også øker lengselen ytterligere. Hvert år på denne tia kommer ski og snowboardfilmene til sin rett. Gamle og nye skal ses for første eller tiende gang, alle medier sjekkes. Netflix har litt å tilby, vgtv og Nrk saumfares fordi en veit en har sett noe der før. Friflyt.no er så klart startsiden på dataen.  I denne jungelen vil jeg nå ta fram fjorårets høydepunkt, Supervention. Se, Nyt, vent i glede.

Vi ses på fjellet

Standard
Friluftsliv, Landbruk, Sau, Sauesanking, Setesdal, Solskinn

Sauesanking

IMG_1318

Det var en fin dag

Søndag 20.9 fikk jeg være med på sauesanking for første gang. Det var flott å få fylt det hullet på CVen. Jeg syntes det er fint å kunne oppfylle eventuelle stereotopier folk måtte ha om en kar som kommer fra ei bygd med litt over 400 innbyggere. Som jeg var inne på i min første blogg(Et sted må det starte) så har jeg nok mangelfull bagasje eller jeg tok nok feil da jeg henta det ut fra rullebåndet. Jeg hadde jo ikke den oversikten på friluftsliv som jeg trudde før jeg la i vei på tur til Fagernes, og det er mange aspekter som ikke er på plass enda. Fremdeles i dag er det kun bjørk, furu, bresk og gran jeg med sikkerhet kan peke ut av trær. Ikke spør meg om planter fugler eller andre dyr. Min kunnskap er nok begrenset til det du finner i “Min første dyrebok” for 4 åringer. Det er flaut, men jeg får ikke den informasjonen til å sitte. Derimot kan jeg i et klart øyeblikk fortelle deg hvor bra Peter Weller fra Robocop (1987) stemmelegger Batman i The Dark Knight Returns part 1 og 2. Slik informasjon får ligge i min minnebank noen uker før det blir erstattet av lignende, derfor har jeg ikke funnet plass til flora og fauna.

Tilbake til hovedsaken, jeg var med på sauesanking. Er du nysgjerrig på åssen type sau så kan jeg fortelle at det var av typen, hvit, svart og brun. Det er samme måtte mamma forteller åssen bil noen har. Den kan være gul, rød osv merket er ikke så viktig. Heldigvis finnes det bare to typer sau i Setesdal; langrova og stuttrova.

Oppmøte sted var Brokkestøylen kl 8.00. Jeg ble utstyrt med jaktradio og vi avtalte hvor alle skulle gå. Etter å ha delt vårs ytterligere opp etter en rask prat oppi skogen ble jeg gående sammen med Håvard som hadde masse erfaring og Bendik som hadde litt mer erfaring enn meg tross han bare var 10 år. Ruta vår gikk opp mot Løefjell. Vi skulle i samarbeid med de andre få sauene ned mot Haugland.

IMG_1311

Bendik sjekker saltstein på Løefjell.

Nå har dere fått servert to bilder fra denne dagen og jeg trur også dere tenker at det så slettes ikke feil ut. Været var knall hele dagen og det var rein fornøyelse å gå på sauesanking. At vi hadde jaktradio var ikke det eneste som minna om det å gå på jakt. Vi måtte ha følerne ute og ta det rolig der vi var ute og rusla. Håvard ropte, eller hoia som jeg ville ha sagt, en gang i blant. Det reagerte sauene på og vi kunne høre bjellene. Vi hørte hoi i hele området som det gav også oversikt om hvor de andre var. Det gav også inntrykk at sauesankinga ble gjennomført med THX sorround sound.

IMG_1313

Vi lå litt i framkant og tok vårs en liten rast med noen skiver. Mens vi satt der å spiste kunne vi høre bjeller i nærheten. Da var det om å gjøre å gå innpå pent og pyntelig fra rette kanten for å lede dem i retningen vi ønsket. Se for deg en elefant i sokkelesten smyge seg inn på leverposteien bakfra. Det gikk etter planen og vi fortsatte rolig etter. Neste gang vi traff på dem var det å gjenta prosedyren. Men denne gangen litt som en MF 135 ruller seg inn i bjørkeskog for vedhogst. Det mest spennende var når det kom sauer bak vårs som dem andre hadde sendt av gårde. Da måtte vi snike vårs ut av ruta så de passerte forbi. Jeg kjente da på den samme følelsen som jeg hadde når vi leika gjemsel eller boksen går på barneskolen.

IMG_1320

Her kan vi se sauen oppe på berget. Det er etternøleren for de andre har gått.

Når vi ledet sauen på denne måten så delte vi vårs opp. Bendik var med meg en runde og så var jeg alene. Det kunne ikke gått bedre når jeg var aleine. Ned en tett og småbratt rygg gikk sauene akkurat dit jeg ville ha dem. Eneste dramatikk var at jeg tråkka uti et hull så boksa spjæra som slim fit jeans på en småhissig DR, Bruce Banner. Det ble da klart at dette var siste turen med denne buksa.

IMG_1321

Desto lenger ned vi kom jo tettere ble skogen før det igjen gikk over til litt mer åpent terreng. Vi traff på noen av de andre lenger ned og jeg fikk gå den siste biten med Morten og Anita som hadde med seg bikkjer. Det låt både i bikkjer og mennesker ei beite der. Så eventuelle sauer må ha trudd det var åsgårdsreia som var i hælane på dem.

IMG_1324

Etterhvert som vi roa vårs ned tok deg seg opp lenger nordover. Å høre på jaktradioen da var spennende saker. Det var fult på høyde med radioteaterets Dickie Dick Dickens hva angikk spenning og humor. Meget dramatisk var det å høre om utbryterne på Storås. Jeg gikk også forbi en plass som NRK skal spille inn en episode av “Der ingen kunne tru at nokon kunne bu”

IMG_1326

I det store og det hele var dette en brillefin dag. Jeg syntes det er viktig at slike tradisjoner blir holdt i hevd og det er en del av vår kulturarv som må ivaretas. Kanskje om 50 år sitter bonden i stua og styrer droner når sauene skal hentes. Høres litt stusslig ut syntes jeg

Standard
#nattinaturen, 4H, Bål, Bygland, DNT Sør, Overnatting ute

#nattinaturen

IMG_1284

Lørdag 5 september skulle Norge sette rekord på antall mennesker som sov ute, om vi greide det veit jeg ikke i skrivende stund. På Bygland var vi hele 49 stykker som tok plass i telt eller under åpen himmel ved Bygland Museum.

IMG_1281

Det var folk i alle aldere og særdeles god stemning. Idrettslaget hadde tatt med kanoer som ble flittig brukt og et par fisker ble lurt oppi kanoene også. Mat må`n ha så det ble ordnet grill og bålpanner som gav mange muligheter. Jeg fikk lov til å lære bort en matbit bestående av to ingredienser. De som ville kunne få en stor potet som de skar toppen av. Det høres brutalt ut, men jeg kan garantere at poteten følte ingen smerte. Toppen måtte en ta være på for den hadde en viktig funksjon senere i prosessen. Den resterende store delen av poteten hules ut så den kan romme et egg. Egget knuses og has oppi potet. Toppen settes på og holdes på plass med hjelp av tannpirkere av tre. Pakk hele saken inn i aluminiumfolie og legg på bålet. Avhengig av varme, men det går fort en halv time før egget er kokt og poteten er klar.

IMG_1291

Mens potetene gjør seg klare så skal jeg fortelle flyshowet vi hadde tidligere på kvelden. Det var en særdeles dyktig flyger som hadde med seg sitt radiostyrte modell fly. Han var ikke ny i gamet og viste stålkontroll med manøvrering. Vi fikk se loop som gikk over i dobbel whopper med ekstra bacon. Videre viste han dalende julegrann med glitter inn i en lavtflyvende twin oter med doble webere og en imponerende rotax manøver i baklengs ugress.  Fantastisk luftakrobatikk avsluttet med vingeskutt skjære på sølvfat. Så tilbake til poteten som nå er ferdig og ser slik ut.

IMG_1290

Det er en digg sak, men vi gir vårs ikke med det og lagde dessert også. Det var eplebåter vi ga en runde i kanel og sukker før vi pakka det inn i folie og la det ei lita beite på bålet. Det er også meget godt.

Så ble det leggetid for min del sånn i 12 tia og jeg sov meget godt på solsenga mi med liggeunderlag oppå. Dagen etterpå hadde ikke jeg noe ansvar for maten til frokost. Men varene ble levert til de grader med pinnebrød og nydelig pannekaker.

IMG_1293 IMG_1297

Jeg nevnte jo kano og jeg vil bare vise hvor flott det kan være utpå vannet i en slik farkost.

IMG_1298IMG_1288

Da gikk nattinaturen gradvis over til å bli Lislefarmen. Jeg skulle ha en orientering/natursti og måtte sette ut spørsmålposter. Lislefarmen et flott arrangment med underholdning og boder fra privatpersoner og organisasjoner.  Sjøl satt jeg foran nattens bolig lavvoen med et campingbord med informasjon og kart over naturstien. En meget flott premie var det også til de som gjennomførte. Det gikk såpass med gjetord om premien at det kom nok flere utenfor målgruppen jeg egentlig hadde tenkt, men det var bare ekstra moro. Naboboden min hadde en haug med gamle tegneserier de plutselig oppdaget at kanskje ikke var ment for barn, jeg fikk lov til å få gratis flere av disse. Så en bedre dag kan vel en nesten ikke få. Det er lagt ut flere bilder fra Lislefarmen på facebook. https://www.facebook.com/byglandhusflidslag/posts/486853631496244

Jeg er veldig fornøyd med å ha vært med på en natt i naturen.

Standard
DNT Sør, Fjelltur, Friluftsliv, Hyttetur

Sloaros

På lik linje med det engelske alfabetet, de fleste biler jeg har hatt på EU kontroll og kortstokken på Lakkenstova så hadde jeg  mangler DNT Sør sitt hytte nettverk. Jeg hadde ikke vært på Sloaros. Alle de andre har jeg vært bortom i det minste sjøl om jeg ikke har sovet over. Mamma syntes det var så flott på hyttetur sist så hu blei med denne gangen også. IMG_1206

Det var meldt regn og tordenvær på torsdagen, men vi ble møt med trolsk stemning fra start. Stikk i strid med hva meteorologene hadde meldt var værgudene så respektløse at de klinte til med knallvær av type korterma. Egentlig lite å si om ferden innover, den gikk såpass smertefritt og var så fin at jeg kjører en bildeframvisning i stilen Ola og Kari Normans ferieminner fra sommeren 1997.

IMG_1208

Her går veien inn i fjellet og det ser slettes ikke gæernt ut.

IMG_1209

Her er den første offentlige av sitt slag. En selfie og da er det jo ekstra gjevt å dele det øyeblikket med mutter.

IMG_1214

Forrige gang vi var på tur merka mutter at vi ikke var alene på Kvinen. Denne gangen fant hu noen gamle sement kladder som utstrålte en energi. Vi får alle krysse fingrene for at de ikke er radioaktive.

IMG_1216

La aldri en sjanse for å vade gå fra deg må være mamma sin filosofi. Takket være mye nedbør den siste tiden så fikk mamma muligheten også på denne turen. Jeg kan vel nå gjøre leseren oppmerksom på at det terrenget en går i på vei inn til Sloaros er intet mindre en fantastisk. Det er så flott å gå i det fjellet,  atte…. hjælp. Det vil også bildene som kommer vise, men først vil mamma vise hva hu mener er årets farge i fjellet.

IMG_1220

Grønt friluftsliv.

IMG_1229

Der har vi hytta, som ligger ganske så idyllisk til. Lite viste vi nå hva som var i vente. (Tom Mathisen sin stemme) Følg med på neste bilde for å finne ut hva som skjuler seg i hytta. Er det Ole Brum, Gullhår eller bare en tysk fotturist. Følg med I bildet under

IMG_1233.IMG_1232IMG_1234

Dett er er bilder fra annekset på Sloaros. Men det var ikke stort bedre inne i hovedhytta. Vi fant søppel, sokker toalettmappe, trøye, tomflasker og tøfler. Nå smeller det. Det er en ting å ikke være verdens beste til å vaske , men å tørke av bord å benker greier alle og har en prøvd å sope gølvet så plukk opp den lille prosentandelen du fikk med deg på den rette streken du dro kosten etter deg. Ikke la det ligge igjen. Men så til det som virkelig har noe å si. HAR DU GREID Å BÆRE EN BOKS MED MR. LEE OG SAFARI KJEKS INN TIL HYTTA, SÅ GREIER DU Å BÆRE DEN TOMME EMBALLASJEN UT IGJEN OGSÅ. Det er så lavmål å henge det i en pose på en sengestolpe. Dere skal vite det at det er reservert et spesielt sted i helvete for dere som ikke tar med og kaster søpla deres. Der sitter dere sammen med folk som ikke bruker blinklys og de som prater på kinoen i evig pinsel. Åhhhh det var det ut av systemet, beklager dersom det er noen sarte sjeler som ble opprørt. Alt dette rotet førte til at mutter og jeg vasket hele hovedhytta rydda og ordna. For det fortjener ei så flott hytte som Sloaros. Det er ikke lett å få den strøken men med litt innsats hjelper lenge. Nå skal sant sies at de  aller flest gjør jo en god jobb når det gjør reint etter seg på hyttene.

Annekset kosta og rydda vi og det ble mer og mer åpenbart hva som hadde skjedd. Antagelig har det vært spilt et slag Ludo hvor flere terninger og Jägermeister har vært involvert. Dette har eskalert siden vi fant terninger overalt, en kniv og toppen på ei syltetøyflaske. En kan nok bare forestile seg hvilke handlinger som kan ha utspilt seg i dette rommet.

Etter middagen gikk jeg tilbake til Oslo i 1970 for å løse mordgåter med K2 og Patricia. IMG_1237

Hadde en liten tur etter middagen også, jeg syntes det er så flott å se hvordan stien slynger seg gjennom landskapet.

IMG_1225IMG_1241

To Tøffeste Tène jeg Traff på Turen i Terenget Tilrettelagt fra Topp Til Tå.

IMG_1246

Sikksakk går bekken så flott at mutter ville nesten vade på langs.IMG_1258

Et øyeblikk trodde jeg at vi var i Andes og møtte på et firekanta folkeslag som snakket en blanding nynorsk og vossamaol som hadde firkanta høner som la firkanta egg, men det var ikke helt slik.IMG_1260

Bilde etter mors ønske. Værsågod mamma, dette er til deg.

IMG_1266

Da har jeg gått på snø samtlige måneder i kalenderåret 2015. Det er ikke dårlig bare det. Men da var lysbildefremvisningen over for denne gang. Jeg håper alle som leser dette veit åssen en skal gjøre i forhold til søppel neste gang en er på tur. Ta det med hjem. Takk for turen

Standard
Uncategorized

Rundtur sør i Setesdal Vesthei med mamma. DEL4

Dag 4.

Ny dag, nye nederlag som vi pleier å si. Etter å ha sovet veldig godt denne natta var det frisk start på dagen. Frokost og hytte stell gikk unna i en fei. Det var ikke sol denne dagen heller, men det regna i alle fall ikke…fra start.

IMG_1142

Vinteren kan være brutal på rekkverk. 

Vi hadde ikke gått langt før vi skulle følge en bekk/elv nordover. Bekken/elva  delte seg og hadde ei øy i midten, på på øya sto det en lettere forvirra og kontaktsøkende sau. Det virka som om den ikke huska helt veien som en hadde brukt for å komme seg ut dit. Det var mye vann og jeg så ingen mulighet der den sto. Vi gikk så oppover for å se på oversia. Sauen fulgte etter på sin side. Lenger opp var det så greit at jeg kom meg over. Sauen så det og kom i min retning, men fant en fin plass litt lenger ned og hoppa over til trygg grunn derfra. Strøkent opplegg fra sauehviskeren. Veien opp mot Øyuvsbu var i starten og langt uti veldig flott. Det gikk lett og fort framover. Vi kosa vårs skikkelig på denne stien. Men det var noen utfordringer. Bekker og elver var store og ingen spøk å krysse. Mamma er vadoman og kasta skoa på nakken ratt muligheten bøy seg. Jeg gikk med sko der jeg kunne. Her er et bilde av mamma vader. IMG_1150

Senere på turen måtte jeg også til pers og vade. Da var det så djupt at buksa måtte av og vi vada over i bare undertøyet. To ganger gjorde mamma det. Jeg nøyde meg med en, den andre gangen var lei og gikk for fart i striere strøk. Det gikk nesten kjempebra. Jeg håper du som leser forstår hvorfor dette ikke ble foreviget av et fotografi. Ja visst var det spektakulært å se meg og ei nesten 60 år gammel dame hver for vårs prøve etter beste evne og komme seg tør over elva i bare undertøyet, men det var så mye mer til det bilde som ikke trenger deles.

Det var en utfordring til også. Desto lenger nord desto mer snø og merkingen ble vanskeligere å følge. Etter stidele blei vi finta så grundig ut at vi endte opp med å gå stien oppe ved Hallvorstjørni og ikke den vi hadde tenkt ved Sandvatnet. Om det var irriterende å ikke holde tidsramma kartet satt på de foregående etappene så var detta katastrofe. Flaut var det. Jeg blei lurt av gammel rød merking som det fremdeles var masse av på den stien likheter i vann, og snø som finta meg ut. Jeg måtte til slutt ta fram skammen i topplokket av sekken i form av en gps for å få bekrefta nøyaktige koordinater. Sånn kan det gå dersom en bare følger den røde merkinga og antar at det er den rette stien en går på. Retningen var i for seg den samme så vi tapte ikke så mye. Å en ting var mamma og jeg var enig om. Vi var aldri redde.

IMG_1158

DNT Sør syntes kvisting av vinterløyper er for vekinger, vi bygger varder som er høyere en snøen.

Underveis kom vi over et lam som hadde brekt det ene beinet sitt. Lammet var tydelig magrere en sine søsken for det ikke kom til matfatet like enkelt. Det gjør vondt og se slikt. Da turen var ferdig fikk jeg ringt og gitt beskjed om hvor det befant seg så de som hadde med det å gjøre kan gjøre det som må til. De setter stor pris på å få beskjed så ikke nøl med å gi beskjed om du skulle se noe på din ferd i fjellet.IMG_1156

Dette er bare et eksempel og ikke det største vi kom over.

Siste biten inn mot Øyuvsbu og vegen var en våt og gjørmete affære. Men når vi var med hytta kom jaggu sola fram rett som det var og siste biten mot vegen gikk lett. I bilen og turen ned mot Ljosland var vi enige om at det hadde vært en fin tur.

IMG_1161

Snipp, snapp snute

Standard
Uncategorized

Rundtur sør i Setesdal Vesthei med mamma. DEL 3

Dag 3.

Som nevnt i del 2 hadde ikke søvnen vært like god denne natten. Jeg hadde sovet ganske bra men mutter hadde blitt forstyrret av gjengangere eller annen skrømt. Betryggende var det at mutter ikke mente de var ondsinnet. Vi var tidlig på også denne dagen. Det var ei god etappe som skulle gjennomføres også denne dagen. Kvinen fikk litt pleie og stell før vi dro, men den hadde fortjent mer. Det gikk trått i starten og vi brukte kjempelang tid på de først kilometerne. Litt fordi det er litt ulendt terreng, og litt for de søvnen var ikke den beste. Det som var et lite irritasjonsmoment i går ble et heftig tema på starten av dagens vandring. På disse kartene står det hvor lang tid en bruker på en strekning, og vi var ikke i nærheten av det anslaget. Det irriterte vårs mer og mer og vi bruke like mye tid og energi på det som å gå. Skulle det være slikk at en eller annen kjåsatråg labba rundt og satte tider som vi ikke greide å følge. Vi anser vårs til å være i relativt god form, så dette var lakk i ripa. Derfor skifta vi taktikk og gikk heller rundt og prøvde å overbevise hverandre at det skulle en ikke bry seg noe om, mens dypt inni vårs svei det som maurpiss i åpent sår. Så kom redningen istedenfor å gå stien innom Josephbu, så gikk vi den nord for Stora Hallvorsvatnet. Det var en flott sti og alt gikk lettere, tidspresset ble glemt og vi fikk lurt inn en lunsj mens det var litt oppholdsvær. For det hadde regna stort sett hele tia.IMG_1111

Lite å si på utsikten når en kom seg litt oppi

Det er viktig når en er slik på tur å få i seg næring. Jeg blir ikke god å ha med å gjøre dersom jeg ikke får maten min. Med mat i magen, litt oppholdsvær og flott sti var det bare harmoni å spore. Vi var litt spendte for det var flere bekker vi skylle krysse og vi viste ikke størrelsen på dem. Heldigvis var det veldig kurant og de ble utnyttet til å fylle vann.IMG_1115

Turen nå gikk veldig greit, vi møtte på folk og slo an en liten prat. De hadde vært på Gaukhei og skulle til Josephsbu. Det en oppdager på en slik tur er at ei bru er ikke bare ei bru. Det viktigste er at den er funksjonell, det er primærbehovet. Det er bare det at Kvibru får alt annet til å se stusslig ut, sjøl om en slipper å bli blaut på beina.IMG_1127

Nytt av året er at DNT Sør har ta den økende trafikken av kanopadlere på alvor. Stadig flere velger å bruke kano så nå har vi derfor valgt å merke løype også for dem.IMG_1138

Vi kom fram til staselige Gaukhei som ligger så flott til. Der sto døra inn til hytta på vidt gap bak ved doen. Heldigvis hadde det ikke kommet inn noen sauer eller andre dyr.Så vi fikk låst og ordnet opp. Vi gikk å innlosjerte vårs på Normannsbu, hvor det er riktig så flott. Det var ikke så lenge siden vi hadde hatt en ny matbit så det venta litt med middagen. Tørkerommet måtte fyres opp så ved måtte kappes. Er litt show det når en må kappe veden opp før en skal i ovnen. Middagen blei stelt litt seinere på kvelden og det kunne se ut som om vi blei alene på hytta. Litt frustrerende er det å komme over en full pose med søppel som har blitt satt igjen inne på rommet. Vi hadde ikke plass til den, men dem som satte den der hadde jo åpenbart det siden de var i stand til å bære den inn, da greier de å bære det ut igjen også.

IMG_1139IMG_1141

Dette var lektyren om kvelden

Etter å ha gjennomført en kjapp eksorsisme for å være på den sikre sia, sjøl om mamma ikke hadde merka noe, la vi vårs til å sove.

Standard
Uncategorized

Rundtur sør i Setesdal Vesthei med mamma. DEL 2

Dag 2.

Etter ei god natt søvn sto vi opp tidlig for å komme avgårde. Det var ei god etappe vi skulle igjennom på vei til Kvinen denne dagen. Frokosten blei spist så stille som mulig for å ikke vekke resten av hytta. Det greide vi også, de andre kom først ut av senga rett før vi skulle til å reise. Vi tok farvel med hytte og folk og la ut på dagens ferd. Denne først delen av etappen var veldig flott. Det var kanskje ikke solskinn, men det var knall vær å gå i. Jeg blir nesten litt lyrisk av slikt.IMG_1068

Et lite vindrag i lufta, en bris so sval og go.

Hvite flekkar av det bestemor kalte sjo.

Det sildrer i bekkar der ljoset glindsar so mildt.

Naturen bekreftar at livet er gjildt.

Skyene danser i taket så blått.

Dæggern steike, her var det flott.

Fra bokmål til et forsøk på nynorsk og tilbake

Dette er lyrikk for hver en smake 😉

IMG_1067

Poesi til side, det var veldig flott å gå denne første delen av turen.Det gikk lett bortsett fra noen litt utfordrende sider med snø i. Den ene bakken vi måtte traversere  var det så bratt at det lureste var en omveg. Dersom en var uheldig og sklei og datt, ville en til slutt rendt ut i vannet som ikke holdt Sommerland i Bø temperatur. Et av delmålene var kaffestein som sto avmerket på kartet. Men vi fant verken kaffe, steinkaffe, kaffe i stein eller stein av kaffe.

IMG_1074

Veldig tøft med de 5 steinene som var flate og fine perfekt til å gå på. Minnet meg veldig om steinene i kvikksanden foran grotten i Prince of Persia 2: The Shadow and the Flame.

Vi var heldige å fikk litt dyreliv også. Vi så  en elg, og sauer over alt. Det mest spennende var nok denne fugleungen. Mor lata som hun var skada for å lure vårs vekk fra hennes barn. Vi bare tittet raskt før vi gikk videre så mor kunne komme tilbake.

IMG_1099

Klarte å få kalt det en fugglebeby, mamma lo av meg da.

Som nevnt tidligere så er dette en flott sti å gå. Det er når en kommer til Kvifjorden at den blir noe mer utfordrende og tempoet går betraktelig ned. Det var flere bruer som vi måtte over og stien merking var litt vanskeligere å følge noen plasser. Så åpenbarte det seg nærmest, det var Kvibru. Noe så rått, ei majestetisk bru var det. Dette er meget godt håndverk, for å si det mildt.Jeg forsto det slik at det ikke var brukt sement, ut i fra det vi leste.IMG_1107

Som en kan se på bilde av den flotte brua så var ikke været like bra lenger. Vi hadde flere stopp for å ente kle på regnbukse eller ta den av, for det var veldig lummert.

Som du sikker forstår kom vi fram til Kvinen til slutt. Vi brukte 9 timer på turen og den siste timen irriterte vi vårs over at det sto 8 timer på kartet. Men når vi leste i hytteboka skjønte vi at vi ikke var alene om å bruke lang tid. Noen hadde brukt helt opp i mot 14 timer fra Lakkenstova. Slikt skal en ikke bry seg om, det var middag som var fokus da vi hadde kommet fram. Det var en småfrekk kombo med lapskaus og hønngammal ertestuing. Det funka som fly, og vi tok oppvasken, mens klærne tørka og ovnen i stua begynte å få effekt.

Mamma brukte kveldene på hyttene på å lese seg opp på historien rundt plassen vi var på og neste dags rute. Slettes ikke dumt å ha den muligheten. Jeg for min del tok for meg Sønnen til Jo Nesbø. som for alvor begynte å bli spennende lesning.

Vi var alene på hytta, eller var vi det? Mamma var veldig i tvil og dagen etter mente at hu hadde sovet dårlig for det var uroligheter på hytta. Kvinen var ei flott hytte, men hadde trengt litt mer omsorg stakkar. Vi får se hva framtiden har å bringe dette ærverdige gamle bruket.

Standard
Uncategorized

Rundtur sør i Setesdal Vesthei med mamma. DEL 1

Dag 1.

Før en kan begynne på 4 dagers turer kreves det litt planlegging og logistikk. Først og fremst gjøre rede for de involverte. Det er da mutter og meg sjøl som var en del av dette turfølge, ikke Frodo, Gandalv, Rev eller andre dyr fra dyreskogen. Vi parkerte en bil ved parkering Øyuvsbu og kjørte nedover mot Kristiansand. Mamma hadde nettopp hatt bursdag og i gave skulle hu få ei ny turjakke. Derfor tok vi turen innom DNT Sør sin nye butikk.

IMG_2865

Bilde er en korrekt illustrasjon av da mamma (Joachim Pedersen) som har finni godjakka og  handler med Mette (Magnus Halvorsen)

Jeg vil gjerne vise et bilde til av prøverommet i butikken, det er innafor syntes jeg.

IMG_3138

Inn døra vi kom til DNT Sørs nye lokaler.

Proppfull av varer alle ønsker de haver.

Det var er jakke vi kom hit for å ha.

Fikk kyndig hjelp av Mette og de andre kara.

Medlemsrabatt og gode greier.

Jakka har fått en fornøyd ny eier.

Er ikke tvil om at handelen var go

Varen blei testa i DNT Sør sin utedo.

Så enkel og grei er handelen hos DNT Sør.

Noe vi anbefaler at alle  å gjør.

Burde neste hatt #sponsa, men det er ikke så. Jeg skriver om det som har hendt meg å navnene de må jeg ha med. Men all spøk til side etter dette Spar inspirerte reklameinnslaget, så fikk vi handlet utstyret vi trengte.  Vi handlet mat  for turen på Evje og spiste en middag. Nå var all maten i boks og vi satte kursen mot Ljosland som var vårt startsted for turen. IMG_1055

Rock & roll med woodstokk.

Turen fra Ljosland til Lakkenstova er en fin liten tur som var preget av en del vind, flott utsikt og forventninger mot turen i sin helhet. I det vi nærmet vårs hytta åpenbaret den seg og viste seg i all sin prakt ikke ulikt hvordan Jake Blues ser lyset i kjerka. Dette bilde er ikke redigert på noen måte.IMG_1062

Do you see the light?

Vel framme så er det bare å heve bløtkaka i ovnen for å konstatere at Lakkenstova er ei knakende flott hytte. Det er flere enn meg som setter pris på og kunne gå på do i tøfler. Etterhvert som tiden gikk blei vi flere på hytta. Meget imponerende at en 4 åring hadde gått hele veien inn, ikke nok med det. Tidligere hadde hu gått inn og tilbake på samme dag. Vi hadde alt spist middag mens de andre satte i gang matlaging så det lukta svært godt i hytta. Det var en lang tur vi hadde foran vårs neste dag så vi blei ikke så seine, men jeg tok med meg Jo Nesbø til sengs og da pleier det å gå noen timer før jeg klarer å legge han fra meg.

Denne første dagen har vi brukt flere timer i bil og butikk enn på tur, så det føltes litt som det var først i mårra det virkelig starter. Men det er jo også kjekt å ha ei hytte du rekker å gå inn til etter jobben på en fredag så er det lettere å utnytte hælja. Slik er det absolutt med Lakkenstova. På Lakkenstova så er en på fjellet, og alt skal være kortreist nå så dette er ei kortreist hytte.

Standard