24 timer friluftsliv.

Her kommer ei lita anbefaling på tampen av sesongen. Den kommer i seineste laget, men tenk bare som en Liverpool supporter, there’s always next year. 20 mai i år hadde vi en DNT ung tur i Valle. Det kom fire deltagere fra helt sør i Norge, ikke uventa. Derimot var jeg veldig imponert av de som valgte å kjøre helt fra Moss for å være med på denne turen.

Dagens første aktivitet var buldring. Det er ikke å velte bokhyller for å lage bulder og brak, det er å klatre på store steiner. Ved buldring klatrer man ikke så høyt så en trenger ikke hjelm, sele og tau. Det en trenger er ei buldrematte og noen å stole på. Å finne noen å stole på kan i utgangspunktet være vanskeligere en alt utstyr, men vi kjørte beinhard tillit under tvang.

Et klassisk bilde tatt av meg, ingen av deltagerne er klar over det at det fotograferes, full aktivitet. Hvorvidt de er fornøyd med poseringen veit jeg ikke, funksjon før form.

På bilde ser dere mattene og at personen som klatrer blir sikra av en annen. Vi var i Homme i Valle hvor det er en drøss av steiner hvor vi kan holde på med slik aktivitet. Det er mange plasser gjennom Setesdal som er egnet til Buldring. Mattene er det DNT Sør som eier og det er lov å ta kontakt om en har lyst til å teste det ut.

Slik aktivitet som buldring bygger opp en appetitt, så det var bare å fyre bålpanna og starte grillinga.

Ser ikke detta sjukt digg ut.

Buldrematter fungerer også utmerket som stol, sofa, seng når en spiser en god grillmiddag.

En del av planlegging til tur er å sjekke været. Jeg viste at vi hadde et begrensa vindu med fint vær før regnet kom. Vi kom vårs tørre gjennom middagen og iverksatte fase to at turen. Fase to var å ta turen opp til Einang for å overnatte på toppen. På veien oppover kom regnet som lovet og det ble sleipt opp de bratte bakkene opp til toppen. Det er ikke så langt å gå opp til Einang, det blir brattere og brattere når en nærmer seg toppen.

Bratteste partiet.

Einang har (hadde, jeg har hørt rykter om at treet er fjernet) også sin versjon av Kjeragbolten. Det er litt som at Norge har også et landslag i fotball akkurat som Tyskland har, men det er ikke helt det samme likevel.

Vel oppe på toppen var det om å gjøre å etablere leir. Lavvoen ble satt opp og presenning blei rigga til. Å fryd og glede, Einang er et eldorado for den som liker å fyre bål. Masse dau skog av furu. Det var bare å få nørt opp og satt seg under presenningen, mens regnet trippa over vårs og treverket knitra i bålet. Under presenningen var det matlaging, kvizz, kvist, prat og stillet.

Mørket kom smygende, mens bålet gjorde jobben sin hva angikk lys og varme. Et optimistisk værvarsel om at regne skulle gi seg klokka 23 gjorde at to ville vente og se om det ville funke med hengekøye. Og slik ble det, regnet dabbet av og da vi slo vårs til ro for kvelden var det fire i lavvoen, to i hengekøyer og meg under presenningen.

Rett før leggetid og regnet har gitt seg.

Jeg våkna om mårran og begynte å le,

for dette var utsikten jeg fikk se.

Jeg tenkte da, det her blir lett.

Har du sett, det er flott rett og slett.

For en vanvittig utsikt, å for et vær.

En  bildekavalkade kan vi koste på vårs her.

I hengekøyene de våkner til liv.

Er verken støl eller stiv.

Kan ikke si det samme som lå på bakken,

Har nok ei kjenning bak oppi nakken.

Men sola den varmer opp min kropp,

med litt hjelp av en kakao kopp.

Vi har god tid til frokost å styr og stell.

Ingen husker regnet fra i går kveld.

Vi samler inn alle inntrykk av naturen vi ser

 Sparer det til seinere, når vi ønsker mer.

Vi pakker sammen, sovepose, jakke og kniv

I mårra er det mandag og hverdagsliv.

Vi sier farvell til skog og fjell,

Kjenner opplevelsen har gjort en forskjell

No livnar det i lundar

Jada våren kommer, like sikkert som at unge mennesker kler seg opp i røde og blå uniformer som gir immunitet mot sjølinnsikt en måneds tid. Det er like sikkert som at et lag gjør det bedre enn forventet og en favoritt skuffer i tippeligaen. Noe som gjør det til en spennende liga vil mange si. Men like sikkert er det at en blir gjort oppmerksom på nivået på norsk fotball sammenlignet med internasjonal, som ikke er like moro. En ting er sikkert, finn et lag å heie på i Norge og våren den kommer.

Med våren kommer nye muligheter. Jeg ser fram til sykkelsesongen som sparkes i gang i Nesbyen for min egen del. Fotturer, fotball, fotbad, vedhogst, fiske og en hel del andre ting som jeg ikke har prøvd ennå. Jeg glemte forresten at kampen om å få den store sommerhiten er i gang. Blir det en nykommer eller en veteran som hitmakeren Ravi som gjør det stort i år? Det som er litt synd med den våren er at veldig mange, hever skia i boden rett etter påske. Dette er jo et perfekt tidspunkt å være på ski. Allikevel så så er det mange som behandler skia etter påsken som om de bar på et virus med ekstrem smittefare. Å nei gulvoksutlsett er observert på en rekke skikjørere sies det i radioen og de blir satt i karantene i Jotunheimen eller lokale skisentre som fremseles er åpne. Jeg veit det er flere som flinke, så ikke sitt der å bli heit i toppen om du har toppturplaner på 17 mai. Dette er en melding til dere som har satt bort skia. Ta dem fram igjen, legg på ny glider å tutt og kjør. Oppe på fjellet er det ennå snø og ikke minst så finnes det skisentre som holder åpent ennå. Nå er knall forhold i dem og for at de skal gidde å holde oppe så må vi bruke tilbudet deres.

Det er merkelig hvordan vi alltid stresser med å komme i gang med neste sessong. Om våren sykler vi i snø og på høsten kjører vi ski i ei steinrøys med hvit teppe. Chill dude, tilpass deg forholda ikke prøv å få dem til å tilpasse seg deg.

Men det er lov til å se framover. DNT Sør har mange gode turer i vente. Sjøl ser jeg veldig fram til å være en del av dette her.

Nå er uansett våren her så nyt været, ta en is i sola og husk solkrem.