Bjørnevasshytta, DNT Sør, DNT Ung, Fjelltur, Friluftsliv, Hyttetur, Topptur, Trygg ferdesel, Uncategorized, Vinter

Du angrer aldri på en tur

Det har vært påkjør den siste tia og det er moro i grunn. Men det blir lite med blogg skriving, men det skal ikke være NM i meta så jeg skal ikke skrive om å skrive blogg. Jeg tenkte heller jeg ville fortelle litt om hva du har gått glipp av og anbefale å legge inn en spasertur i en travel hverdag. La oss begynne med det siste. Det er vel ikke et ukjent fenomen at flere av vårs kan ha en travel hverdag. Uten at jeg skal ta på meg rollen som livstilcoach her nå vil jeg bare fremme et forslag. Det er i grunnen like mye for å overbevise meg sjøl om å gjennomføre det også. Dørstokkmila kan være hard. Den timen i døgnet hvor du finner litt pusterom, bruk den på å gå ut av huset. Du angrer aldri på en tur ut. Alternativet er gjerne tv. Så velger du å se en time med farmen mens du dytter i deg en halv pose ostepop. Jeg er rimlig sikker på at det hadde vært en bedre følelse i etterkant om du hadde tatt den turen. Alikevel velger jeg mange ganger  tv (aldri farmen) istedenfor tur og unskylder meg med at jeg er sliten og vil bare koble av foran skjermen. Men hver eneste gang jeg velger tur, enten det er på ski, sykkel eller beina så angrer jeg aldri på det. Har aldri angra på en tur.IMG_1487

Siste uka i februar fikk jeg masse fine turer gjennom jobben. Dørstokkmila er fraværende og det er harmoni. Jepp jeg refererer til den følelsen som ei nypussa tann har det, eller følelsen klesvasken må ha i det de er ferdig i maskin og skal få henge rolig til tørk. Ting kommer i vater av å komme seg på tur. Sliter du også med dørstokkmila så meld deg på en DNT tur og det er umiddelbart lettere når en har forpliktet seg #reklame. Først var det ei helg med toppturkurs på Stavskar.Været Var ikke det beste, men læringen var desto bedre. Stavskar er i koselig lita hytte å tilbringe ei helg på. Vi var en fin gjeng som fikk ei gulrot på slutten av kurset i form av ei nedkjøring i fantastisk snø. Det kan du se film av her

På mandagen bar det opp på ungdoms camp på Bjørnevasshytta. Iløpet av dagene der oppe så hadde vi trugetur, topptur, skileik og mye mer. Det var vind og noen frøys på turen men jeg er sikker på at ingen angret på at de tok den.IMG_1467

Her på toppen av Kleivsnuten titta sola fram litt bak skyene. Det er også laget film fra denne campen som du kan se her

Jeg var også så heldig å få være med voksenopplæringa i Valle på skitur. For mange av dem var det deres aller første gang på ski. Vi hadde en knalltur i løypene på Brokke og ingen angret på at de var med sjøl om det ble en del fall. Så ta turen folkens.

Standard
Bål, Fjelltur, Friluftsliv, Gode stunder, Kart, Orientering, Overnatting ute, Solskinn, Tur, Uncategorized

En Romjulsdrøm

Godt nytt år godtfolk. IMG_1390

Årets julemotiv på postkortet.

Har du noen gang tenkt at romjula er akkurat som filmene som vises på tv denne perioden. Du har sett det før. Men du ser det gjerne en gang til fordi det er koselig. I år så tenkte jeg at jeg ikke skulle se disse filmene. Jeg ville bytte ut julekaker, brus, kveldsmat,  venner og slekt med en fin tur i skogen. Snø finnes det ikke på hjemtraktene, så det blir en spasertur. Familien er jo i fistel etter et så sjokkerende utsagn, men jeg lar meg ikke rokke selv om det lokkes med smultringer, middagsrester  og ubegrenset med brus. Så prøver de skremsels taktikk, det blir fort mørkt, det er kaldt, har du ikke telt? Jeg beit ikke på og hadde bestemt meg, men det var ikke verre enn at pappa kjørte meg den første biten av turen og mamma tok med Senny for å følge meg noen kilometer inn i skogen. Senny er bikkja vår, 13 år gammal elgebikkje med enormt jaktinstinkt for alt som er på kjøkkenbenken, og gjør ukentlig tokter som gir resultater. Hu er ikke lenger så gira på å gå tur, men får hu bli med noen kilometer i noe som kan minne om jaktbil og du har klær med bållukt og sekk blir hu kjempe klar og vil gå først. Slike turer er gull for gamla.

Et støkke oppi skogen sier jeg snakkes til mamma og Senny og fortsetter aleine. Jeg går av stien og freestyler inn i tåka. Jeg har en baktanke med denne turen om at jeg skal friske opp og vedlikeholde friluftsliv egenskapene. Orientering i tåke er ikke så lett og jeg følte som Hellbillies ei beite at jeg rota rundt i et narrespell. Jeg fant igjen oversikten og staka ut en kurs.

IMG_1383

Når tåka letta blei det knallfint.

Kursen jeg staka ut traff rett på Selsli hytta, men ikke helt som jeg hadde tenkt i utgangspunktet. Det er viktig å vedlikeholde ferdigheter som orientering eller så mister du dem, det er som vi sier: Er det lenge sia sist du åt suppe kan du fort bli brent.

Selslinatten er det åpenbare topptur valget i nærheten, men det er en av de få plassene jeg faktisk har vært på flere ganger. Så da gikk jeg heller på Rupefjell som jeg aldri har vært på og som var litt mer i retningen jeg skulle i seinere. Dette er ikke noen topp som stikker seg ut, så for å få følelsen av at jeg gikk opp på en topp valgte jeg en bratt tilnærming som gav den rette følelsen, som da er slit, sleipt og et ønske om snart være oppe. IMG_1392

Fra toppen så jeg Jonsknuten som jeg heller aldri har vært på.

En av utfordringene ved å være på tur 25 desember er at det blir fort mørkt. Jeg peila derfor ut kursen og gikk meg innpå turiststien som jeg fulgte til en kolle jeg likte. Bak den fant jeg litt le for vinden og det var mye ved i nærheten. Her lagde jeg leir. Presenning ble satt opp, ved hentet og bål fyrt. Menyen i dag var avansert, middagen hadde 3 ingredienser, da er det fort gjort og få kløna det til. Pastaen måtte kokes, når det var gjort hadde jeg oppi ferdig stekte kyllingbiter og blanda inn pesto. Ferdig arbeid.

IMG_1394

Det blir lange kvelder når mørket kommer allerede i 4 tia, men tia går til matlaging, koking av vann, ordne med ved, utbedring av leir, dobesøk og ikke minst lese bok.  Til Jul fikk jeg boka “Det vakre spillet. Engelsk fotballs historie (uten alt det kjedelige)” Med hodelykta i panna satt jeg og humret meg gjennom sidene i boka. Det må sies at det har vært noen karakterer oppigjennom. Dette er ei bok om fotball også for de som ikke ser fotball. Jeg valgte å legge med i påsan i 8 draget og fikk da merke hvor klar og fin månen var. Den lyste rett inn i boligen min og jeg trengte nesten ikke lykt for å lese lenger.IMG_1398

Måne og bål gjør det de kan best.

Jeg fikk jo ikke sove der jeg lå, så jeg leste litt mer og hørte på podcast før drømmeland kom i 11 tia. Der likte jeg meg såpass godt at jeg sto ikke opp før over klokka 9 dagen etter. Da var det i gang med et av høydepunkta på tur, steike bacon til frokost. Bacon er godt til alt, disse ble spist sammen med polarbrød. Polarbrødet som senere skulle vise seg å bli en av flere mistenkte. Men det kommer vi tilbake til.IMG_1413

Etter frokost bryter jeg leir og starter på dagens vandring. Starten er fantastiske med flott furuskog med artige trolske fasonger og for en som er glad i bål er det en gottebutikk. Dessverre er dagens etappe ned til sivilisasjonen igjen fordi jeg vil over på andre siden av riksveien, men før jeg kommer så langt fikk jeg tatt et kult bilde av Hengsvann eller himmelen over om du vil.IMG_1416

Det blir en del bilder når en er så heldig med været. På min vei passerer jeg Elvetun som er samlings lokalet i Jondalen, der har fatter `n satt ut ei flaske med solbærsirup. Ikke dårlig å ha matstasjon på en så kort tur. Det å gå 150 meter på riksveg når en er på fjelltur er kjedelig og lite motiverende, men det må til for å få den turen en planla. Det er som å smøre klister på ski før tur, eller spise cocotwisten som er igjen til slutt. det er ikke moro eller godt men det må gjøres for at det skal bli rett.

Jeg går lenge på hyttevei før det bærer ut i skogen igjen. Finner også her mye finn furuskog, men det er mye flere hytter i området. Det kuleste jeg så var ei seter med egent utendørsbasseng. Bassenget var gravd i myra med innløp og utløp. Jeg syntes det er røddig at ei hytte har utedo og ikke innlagt strøm stiller med badebasseng.

IMG_1423

Etter hvert som mørket kommer er det best å finne leir. Leieren er omringet av hytter, men alle er på betryggende avstand. Også her er det masse ved i nærheten, så bålet blir fyra på 1 fyrstikk uten juks. Endelig litt Monsen kaliber. Pressending er satt opp og middagen lages.IMG_1426

Digg italiensk gryte.

Etter middagen var det nok en gang en gang for historietime med Thomas Aune og Aleksander Schau. Mens jeg satt og koste meg foran bålet, følte jeg nok en gang at noe ikke var helt på G. Jeg hadde fortrengt det litt hele turen så jeg kunne jaggu fortsette med det. Det ble kaldere, men en fin kveld og jeg gikk i påsan i halv 9 tia. Der lå jeg varm og god, da jeg kjente jeg måtte på do. Å gå ut av en varm sovepåsa for å gå på do er like kjedelig som å miste vannet når håret er fult av sjampo. Du tenker kanskje nå at det er vel unødvendig å snakke om dobesøk for andre gang på denne turen. For en usmakelig blogg, men kjære leser du veit natur`n er bruttal. derfor trekker jeg fram også de opplevelsene som ikke bare er en dans på frossen lyng. Tilbake i påsan igjen og like varm, men etter 20 min så må jeg på do igjen, rekker ikke kle på meg bukse å jakke denne gangen. Bare sko og dopapir er med bort til først busk.

Nå innser jeg at det er slik natta skal være, da tenker jeg i mitt stille sinn. Det er ikke Love Actually, julebrus eller kaker jeg savner, men ei porselentrone med varmeovn ved siden av. Jeg kryper til korset og ringer hjem. Det er et nederlag like bittert som Norge mot Ungarn. Vi avtaler møtested og jeg rydder leir. Skuffa begynner jeg å traske i retning av vei. Eneste positive er at jeg for trent på nattorientering som det er alt for lite av. Jeg finner veien og følger den foruten noen små turer i skogen igjen. Mens jeg går lurer jeg på om det var vannet jeg drakk, kyllingen jeg spiste, det mugne polarbrødet eller noe annet som hadde skylda. Uansett hva det var så gav det en litt kjip slutt på en ellers bra tur. Dagene som kom var ikke noe å rope hurra for, og en kan undres om det er kroppens måte å si at i romjula så krever den, sofa med film på tv, julebrus og kaker og muligheten til å maule ribbe i ny og ne.

Standard
Uncategorized

Advent

IMG_1357Valle sentrum klokka 9.00 1 desember 2015

Ok jeg veit det, den forrige posten het jeg venter og nå heter denne advent. Aksepter at dette er ventetiden, men prøv å finne på noe hver dag som korter ned ventetiden. Vi har alle fått beskjed om å leve i nuet. Nuet mitt nå innebærer blant annet å planlegge hvordan litt av neste år for DNT Sør skal se ut. Det er mye godt i vente. Det å planlegge alle disse godsakene som kommer, er halve jobben. Når en sitter slik å ser for seg hvordan det skal bli på tur, er det fort gjort å ønske at det var allerede i mårra. Det å planlegge slike turer er litt som å lage smultringer til jul. Bare at du må spare alle sammen og en kan ikke spise noen av de ferske, deilige, varme smultringene som nettopp er ferdige. En må legge dem i fryseren og glede seg til å ta dei fram seinere. Alle vil vel forstå det at en har sjukt lyst på bare en liten smultring nå. Bare en.

Heldigvis så har jeg en sånn liten smultring. To ganger har jeg vært med natur og miljø valgfag på Valle ungdomskole for å rydde sti. Vi har tatt utgangspunkt i en fin eksisterende sti og forlenger den litt for å komme innpå veien lenger oppi. Planen er å få løypa dugelig til sykling. De to mandagene har jeg fått to timer ute i skogen med frisk luft og målrettet arbeid. Da får jeg tilfredsstilt smultringsuget mitt. Jeg trur de fleste elevene også liker smultringen.

IMG_1347Her ryddes det til sti.

Tilbake til neste års turer. Allerede i vinter er det flere ting å se fram til. For de som aldri fikk oppleve nittitallet blir det camp på Bjørnevasshytta i vinterferien. 12 til 16 åringer kan være med på vinter camp spekkfull av gama. (for ikke lokale, gama har ingenting med det som skapte Hulk, det er bare moro). Vi tar med ski og truger alle på tur, hvor leik og kunnskap går sammen som hånd i hanske. Så det er bare å sette av starten av vinterferien.

I fjor oppnådd jeg et av vinterens store mål å fikk kjørt Hengjefjell sine 1000 høydemeter ned. Det er tilogmed delvis dokumentert her. Det hersker liten tvil i mitt sinn om at dette skal gjentas og jeg kan godt ta med meg et følge. Derfor blir det tur til Stavskar med fokus på ski kjøring. Dette blir en eksklusiv sak som vil gi deg godfølesen  i sjela når du sitter å mimrer, mens du er solbrent og har svidde sommerkoteletter på grillen i juli. Det kan være ganske trist på den tia av året. Derfor gjelder det å fylle opp med gode opplevelser vinterstid. Jeg vil påstå at en får satt inn en god slump på trivselkontoen på denna turen.

IMG_0766Slik var det sist vi gikk topptur på Hengjefjell

Det er flere godbiter denne vinteren. For min egen del har jeg tegna inn linjer jeg ikke har kjørt før inn på kart, som jeg vil gjennomføre denne vinteren. Skulle det være slik at du sitter og leser dette samtidig som du tenker, det skulle jeg likt meg å vært med på. Send meg en e-post på sondre@dntsor.no så ser vi hva som skjer.

Men det er flere årstider her til lands og når isen er borte ser jeg fram til å få brukt kanoen på noen fine turer. Blant annet skal vi en tur til Rågeloni hvor jeg har til gode å ha vært ennå. Der blir både turen inn og destinasjonen noe å se fram til. Rågeloni har flott sandstrand og er like idyllisk som Andersen på sin cabincruiser. I tillegg til  dette kommer jo ungdomcampene våre og mange andre faste arrangementer. Det blir sykling og jeg trur vi skal få til en veldig god fisketur.

DSC_0412Hadde teknikk trening for meg sjøl her om dagen. Skal bli bra til sommeren.

Advent er å vente. Advent betyr at noe skal komme. I utgangspunktet så er det baby Jesus bare så det er sagt. Advent er forberedelser på det som kommer. Det er akkurat det jeg holder på meg også. Nå har jeg også gitt deg en smakebit, så kan du forberede deg også til moroa i vente. Meld deg inn, kom deg ut og bli med.

Standard
Uncategorized

Rundtur sør i Setesdal Vesthei med mamma. DEL4

Dag 4.

Ny dag, nye nederlag som vi pleier å si. Etter å ha sovet veldig godt denne natta var det frisk start på dagen. Frokost og hytte stell gikk unna i en fei. Det var ikke sol denne dagen heller, men det regna i alle fall ikke…fra start.

IMG_1142

Vinteren kan være brutal på rekkverk. 

Vi hadde ikke gått langt før vi skulle følge en bekk/elv nordover. Bekken/elva  delte seg og hadde ei øy i midten, på på øya sto det en lettere forvirra og kontaktsøkende sau. Det virka som om den ikke huska helt veien som en hadde brukt for å komme seg ut dit. Det var mye vann og jeg så ingen mulighet der den sto. Vi gikk så oppover for å se på oversia. Sauen fulgte etter på sin side. Lenger opp var det så greit at jeg kom meg over. Sauen så det og kom i min retning, men fant en fin plass litt lenger ned og hoppa over til trygg grunn derfra. Strøkent opplegg fra sauehviskeren. Veien opp mot Øyuvsbu var i starten og langt uti veldig flott. Det gikk lett og fort framover. Vi kosa vårs skikkelig på denne stien. Men det var noen utfordringer. Bekker og elver var store og ingen spøk å krysse. Mamma er vadoman og kasta skoa på nakken ratt muligheten bøy seg. Jeg gikk med sko der jeg kunne. Her er et bilde av mamma vader. IMG_1150

Senere på turen måtte jeg også til pers og vade. Da var det så djupt at buksa måtte av og vi vada over i bare undertøyet. To ganger gjorde mamma det. Jeg nøyde meg med en, den andre gangen var lei og gikk for fart i striere strøk. Det gikk nesten kjempebra. Jeg håper du som leser forstår hvorfor dette ikke ble foreviget av et fotografi. Ja visst var det spektakulært å se meg og ei nesten 60 år gammel dame hver for vårs prøve etter beste evne og komme seg tør over elva i bare undertøyet, men det var så mye mer til det bilde som ikke trenger deles.

Det var en utfordring til også. Desto lenger nord desto mer snø og merkingen ble vanskeligere å følge. Etter stidele blei vi finta så grundig ut at vi endte opp med å gå stien oppe ved Hallvorstjørni og ikke den vi hadde tenkt ved Sandvatnet. Om det var irriterende å ikke holde tidsramma kartet satt på de foregående etappene så var detta katastrofe. Flaut var det. Jeg blei lurt av gammel rød merking som det fremdeles var masse av på den stien likheter i vann, og snø som finta meg ut. Jeg måtte til slutt ta fram skammen i topplokket av sekken i form av en gps for å få bekrefta nøyaktige koordinater. Sånn kan det gå dersom en bare følger den røde merkinga og antar at det er den rette stien en går på. Retningen var i for seg den samme så vi tapte ikke så mye. Å en ting var mamma og jeg var enig om. Vi var aldri redde.

IMG_1158

DNT Sør syntes kvisting av vinterløyper er for vekinger, vi bygger varder som er høyere en snøen.

Underveis kom vi over et lam som hadde brekt det ene beinet sitt. Lammet var tydelig magrere en sine søsken for det ikke kom til matfatet like enkelt. Det gjør vondt og se slikt. Da turen var ferdig fikk jeg ringt og gitt beskjed om hvor det befant seg så de som hadde med det å gjøre kan gjøre det som må til. De setter stor pris på å få beskjed så ikke nøl med å gi beskjed om du skulle se noe på din ferd i fjellet.IMG_1156

Dette er bare et eksempel og ikke det største vi kom over.

Siste biten inn mot Øyuvsbu og vegen var en våt og gjørmete affære. Men når vi var med hytta kom jaggu sola fram rett som det var og siste biten mot vegen gikk lett. I bilen og turen ned mot Ljosland var vi enige om at det hadde vært en fin tur.

IMG_1161

Snipp, snapp snute

Standard
Uncategorized

Rundtur sør i Setesdal Vesthei med mamma. DEL 3

Dag 3.

Som nevnt i del 2 hadde ikke søvnen vært like god denne natten. Jeg hadde sovet ganske bra men mutter hadde blitt forstyrret av gjengangere eller annen skrømt. Betryggende var det at mutter ikke mente de var ondsinnet. Vi var tidlig på også denne dagen. Det var ei god etappe som skulle gjennomføres også denne dagen. Kvinen fikk litt pleie og stell før vi dro, men den hadde fortjent mer. Det gikk trått i starten og vi brukte kjempelang tid på de først kilometerne. Litt fordi det er litt ulendt terreng, og litt for de søvnen var ikke den beste. Det som var et lite irritasjonsmoment i går ble et heftig tema på starten av dagens vandring. På disse kartene står det hvor lang tid en bruker på en strekning, og vi var ikke i nærheten av det anslaget. Det irriterte vårs mer og mer og vi bruke like mye tid og energi på det som å gå. Skulle det være slikk at en eller annen kjåsatråg labba rundt og satte tider som vi ikke greide å følge. Vi anser vårs til å være i relativt god form, så dette var lakk i ripa. Derfor skifta vi taktikk og gikk heller rundt og prøvde å overbevise hverandre at det skulle en ikke bry seg noe om, mens dypt inni vårs svei det som maurpiss i åpent sår. Så kom redningen istedenfor å gå stien innom Josephbu, så gikk vi den nord for Stora Hallvorsvatnet. Det var en flott sti og alt gikk lettere, tidspresset ble glemt og vi fikk lurt inn en lunsj mens det var litt oppholdsvær. For det hadde regna stort sett hele tia.IMG_1111

Lite å si på utsikten når en kom seg litt oppi

Det er viktig når en er slik på tur å få i seg næring. Jeg blir ikke god å ha med å gjøre dersom jeg ikke får maten min. Med mat i magen, litt oppholdsvær og flott sti var det bare harmoni å spore. Vi var litt spendte for det var flere bekker vi skylle krysse og vi viste ikke størrelsen på dem. Heldigvis var det veldig kurant og de ble utnyttet til å fylle vann.IMG_1115

Turen nå gikk veldig greit, vi møtte på folk og slo an en liten prat. De hadde vært på Gaukhei og skulle til Josephsbu. Det en oppdager på en slik tur er at ei bru er ikke bare ei bru. Det viktigste er at den er funksjonell, det er primærbehovet. Det er bare det at Kvibru får alt annet til å se stusslig ut, sjøl om en slipper å bli blaut på beina.IMG_1127

Nytt av året er at DNT Sør har ta den økende trafikken av kanopadlere på alvor. Stadig flere velger å bruke kano så nå har vi derfor valgt å merke løype også for dem.IMG_1138

Vi kom fram til staselige Gaukhei som ligger så flott til. Der sto døra inn til hytta på vidt gap bak ved doen. Heldigvis hadde det ikke kommet inn noen sauer eller andre dyr.Så vi fikk låst og ordnet opp. Vi gikk å innlosjerte vårs på Normannsbu, hvor det er riktig så flott. Det var ikke så lenge siden vi hadde hatt en ny matbit så det venta litt med middagen. Tørkerommet måtte fyres opp så ved måtte kappes. Er litt show det når en må kappe veden opp før en skal i ovnen. Middagen blei stelt litt seinere på kvelden og det kunne se ut som om vi blei alene på hytta. Litt frustrerende er det å komme over en full pose med søppel som har blitt satt igjen inne på rommet. Vi hadde ikke plass til den, men dem som satte den der hadde jo åpenbart det siden de var i stand til å bære den inn, da greier de å bære det ut igjen også.

IMG_1139IMG_1141

Dette var lektyren om kvelden

Etter å ha gjennomført en kjapp eksorsisme for å være på den sikre sia, sjøl om mamma ikke hadde merka noe, la vi vårs til å sove.

Standard
Uncategorized

Rundtur sør i Setesdal Vesthei med mamma. DEL 2

Dag 2.

Etter ei god natt søvn sto vi opp tidlig for å komme avgårde. Det var ei god etappe vi skulle igjennom på vei til Kvinen denne dagen. Frokosten blei spist så stille som mulig for å ikke vekke resten av hytta. Det greide vi også, de andre kom først ut av senga rett før vi skulle til å reise. Vi tok farvel med hytte og folk og la ut på dagens ferd. Denne først delen av etappen var veldig flott. Det var kanskje ikke solskinn, men det var knall vær å gå i. Jeg blir nesten litt lyrisk av slikt.IMG_1068

Et lite vindrag i lufta, en bris so sval og go.

Hvite flekkar av det bestemor kalte sjo.

Det sildrer i bekkar der ljoset glindsar so mildt.

Naturen bekreftar at livet er gjildt.

Skyene danser i taket så blått.

Dæggern steike, her var det flott.

Fra bokmål til et forsøk på nynorsk og tilbake

Dette er lyrikk for hver en smake 😉

IMG_1067

Poesi til side, det var veldig flott å gå denne første delen av turen.Det gikk lett bortsett fra noen litt utfordrende sider med snø i. Den ene bakken vi måtte traversere  var det så bratt at det lureste var en omveg. Dersom en var uheldig og sklei og datt, ville en til slutt rendt ut i vannet som ikke holdt Sommerland i Bø temperatur. Et av delmålene var kaffestein som sto avmerket på kartet. Men vi fant verken kaffe, steinkaffe, kaffe i stein eller stein av kaffe.

IMG_1074

Veldig tøft med de 5 steinene som var flate og fine perfekt til å gå på. Minnet meg veldig om steinene i kvikksanden foran grotten i Prince of Persia 2: The Shadow and the Flame.

Vi var heldige å fikk litt dyreliv også. Vi så  en elg, og sauer over alt. Det mest spennende var nok denne fugleungen. Mor lata som hun var skada for å lure vårs vekk fra hennes barn. Vi bare tittet raskt før vi gikk videre så mor kunne komme tilbake.

IMG_1099

Klarte å få kalt det en fugglebeby, mamma lo av meg da.

Som nevnt tidligere så er dette en flott sti å gå. Det er når en kommer til Kvifjorden at den blir noe mer utfordrende og tempoet går betraktelig ned. Det var flere bruer som vi måtte over og stien merking var litt vanskeligere å følge noen plasser. Så åpenbarte det seg nærmest, det var Kvibru. Noe så rått, ei majestetisk bru var det. Dette er meget godt håndverk, for å si det mildt.Jeg forsto det slik at det ikke var brukt sement, ut i fra det vi leste.IMG_1107

Som en kan se på bilde av den flotte brua så var ikke været like bra lenger. Vi hadde flere stopp for å ente kle på regnbukse eller ta den av, for det var veldig lummert.

Som du sikker forstår kom vi fram til Kvinen til slutt. Vi brukte 9 timer på turen og den siste timen irriterte vi vårs over at det sto 8 timer på kartet. Men når vi leste i hytteboka skjønte vi at vi ikke var alene om å bruke lang tid. Noen hadde brukt helt opp i mot 14 timer fra Lakkenstova. Slikt skal en ikke bry seg om, det var middag som var fokus da vi hadde kommet fram. Det var en småfrekk kombo med lapskaus og hønngammal ertestuing. Det funka som fly, og vi tok oppvasken, mens klærne tørka og ovnen i stua begynte å få effekt.

Mamma brukte kveldene på hyttene på å lese seg opp på historien rundt plassen vi var på og neste dags rute. Slettes ikke dumt å ha den muligheten. Jeg for min del tok for meg Sønnen til Jo Nesbø. som for alvor begynte å bli spennende lesning.

Vi var alene på hytta, eller var vi det? Mamma var veldig i tvil og dagen etter mente at hu hadde sovet dårlig for det var uroligheter på hytta. Kvinen var ei flott hytte, men hadde trengt litt mer omsorg stakkar. Vi får se hva framtiden har å bringe dette ærverdige gamle bruket.

Standard
Uncategorized

Rundtur sør i Setesdal Vesthei med mamma. DEL 1

Dag 1.

Før en kan begynne på 4 dagers turer kreves det litt planlegging og logistikk. Først og fremst gjøre rede for de involverte. Det er da mutter og meg sjøl som var en del av dette turfølge, ikke Frodo, Gandalv, Rev eller andre dyr fra dyreskogen. Vi parkerte en bil ved parkering Øyuvsbu og kjørte nedover mot Kristiansand. Mamma hadde nettopp hatt bursdag og i gave skulle hu få ei ny turjakke. Derfor tok vi turen innom DNT Sør sin nye butikk.

IMG_2865

Bilde er en korrekt illustrasjon av da mamma (Joachim Pedersen) som har finni godjakka og  handler med Mette (Magnus Halvorsen)

Jeg vil gjerne vise et bilde til av prøverommet i butikken, det er innafor syntes jeg.

IMG_3138

Inn døra vi kom til DNT Sørs nye lokaler.

Proppfull av varer alle ønsker de haver.

Det var er jakke vi kom hit for å ha.

Fikk kyndig hjelp av Mette og de andre kara.

Medlemsrabatt og gode greier.

Jakka har fått en fornøyd ny eier.

Er ikke tvil om at handelen var go

Varen blei testa i DNT Sør sin utedo.

Så enkel og grei er handelen hos DNT Sør.

Noe vi anbefaler at alle  å gjør.

Burde neste hatt #sponsa, men det er ikke så. Jeg skriver om det som har hendt meg å navnene de må jeg ha med. Men all spøk til side etter dette Spar inspirerte reklameinnslaget, så fikk vi handlet utstyret vi trengte.  Vi handlet mat  for turen på Evje og spiste en middag. Nå var all maten i boks og vi satte kursen mot Ljosland som var vårt startsted for turen. IMG_1055

Rock & roll med woodstokk.

Turen fra Ljosland til Lakkenstova er en fin liten tur som var preget av en del vind, flott utsikt og forventninger mot turen i sin helhet. I det vi nærmet vårs hytta åpenbaret den seg og viste seg i all sin prakt ikke ulikt hvordan Jake Blues ser lyset i kjerka. Dette bilde er ikke redigert på noen måte.IMG_1062

Do you see the light?

Vel framme så er det bare å heve bløtkaka i ovnen for å konstatere at Lakkenstova er ei knakende flott hytte. Det er flere enn meg som setter pris på og kunne gå på do i tøfler. Etterhvert som tiden gikk blei vi flere på hytta. Meget imponerende at en 4 åring hadde gått hele veien inn, ikke nok med det. Tidligere hadde hu gått inn og tilbake på samme dag. Vi hadde alt spist middag mens de andre satte i gang matlaging så det lukta svært godt i hytta. Det var en lang tur vi hadde foran vårs neste dag så vi blei ikke så seine, men jeg tok med meg Jo Nesbø til sengs og da pleier det å gå noen timer før jeg klarer å legge han fra meg.

Denne første dagen har vi brukt flere timer i bil og butikk enn på tur, så det føltes litt som det var først i mårra det virkelig starter. Men det er jo også kjekt å ha ei hytte du rekker å gå inn til etter jobben på en fredag så er det lettere å utnytte hælja. Slik er det absolutt med Lakkenstova. På Lakkenstova så er en på fjellet, og alt skal være kortreist nå så dette er ei kortreist hytte.

Standard
Uncategorized

Jeg har en drøm

IMG_0928

Nå er mer eller mindre våren igang, sjøl om det ligger mye snø på fjellet ennå. 14 mai hadde jeg en av sesongens desidert beste ski dager på Hovden. Været var blåfugel og faktor 50. Føret var nydelig vårsnø som gav muligheter til å kjøre over alt. Men jeg har allerede begynt å skifte beite, skia blir byttet ut med sykkel. Jeg er ikke landeveis sykelisten, min lidenskap ligger i å komme seg fra et punkt som ligger betydelig høyere enn endepunktet. Det skal gå nedover hele veien, såkalt downhill sykling, utfor på norsk.  Å komme seg opp til startpunktet skal ikke sykles for det er ikke sykkelen egnet til. Å sykle med 20 cm vandring framme og bak i demperne i oppoverbakke er omtrent som å ha 400 meter sekkeløp på en bane av tjukkaser. Framdrift fraværende. Det er også uhørvelig tungt. Det finnes så klar en mellomting, men jeg har ikke økonomi til å ha 4 forskjellige sykler.

Derfor blir sykkelen ofte trillet opp, er du heldig får du kjørt bil opp og det beste av alt er heisbasert. Det finnes skianlegg her til lands som har tatt til vett å innsett at de kan være en helårs geskjeft. De tilbyr sykling i løyper de har laget, hvor en bruker heisen til å komme opp. Disse anleggene kommer i forskjellig størrelse og i hvor stor grad de har satset på dette. Kongen på haugen i Norge er Hafjell. De har løyper i verdenklasse og kjøper inn nye sykler i titalls hvert år for å leie ut. De er størst, men det finnes også anlegg som ikke satser så stort. Det kan være like moro å kjøre i dem en dag eller to. Her er mitt ferie tips for sommeren, dra til Hafjell lei utstyr og gi det to dager i deres løyper. Du kommer aldri til å se deg tilbake. Det var akkurat det som skjedde med meg.Det er så sjukt moro. Det trenger heller ikke være så skummelt om du trur det, det finnes flere snille løyper og det er du som bestemmer farten, ikke sykkelen.

Det er en fordel å ha en sykkel som er laget for denne type bruk. Jeg veit det er dyrt men jeg fant sykkel til folkelig pris som jeg er veldig fornøyd med. Sjekk finn.no ofte for å se om det du er ute etter finnes der. Nå bor jeg i Valle Setesdal og det er større avstand til vennene jeg pleide å sykle med, men jeg ser det er mange muligheter for veldig god sykling her i dalen. I tillegg til mange gode stier så skal det bygges ei løype i Brokke alpinanlegg. Det ser jeg ulidelig mye fram til. Den 10 mai i år hadde fikk jeg med 10-12 stykker på sykkeltur ved Gloppefoss. Jeg hadde det knallmoro og jeg trur ikke jeg var alene om det. Vi fikk til og med laget en film fra den dagen, som kan ses her.

sykkelgjeng

Her ser du gjengen klar for moro. Det er her overskriften kommer inn, den ikke så reint lite klisjéfylte saken om å ha en drøm. Det er kun Clint Eastwood og et fåtall andre cowboyer som får konseptet ensom rytter til å være kult. Jeg vil helst ha med flere å dele de gode opplevelsene med. Derfor håper jeg det blir en like stor selvfølge for hyttefolka i Brokke å ha downhillsykler som ski. Jeg håper hver eneste konfirmant i Valle blir utstyrt med sykler, hjelm og brynje. Like gira som harabikkjer på redbull hever de seg ut bakken i Brokke med rullegardin og hønn under hjelmen.

Å NÅ REKLAME:

1 mai i år var jeg på det som het Nesbyen freeride camp tidligere (Jeg liker ikke det nye navnet som er Trail camp). Det fungerer på den måten at de har et stort nett med stier som er tilrettelagt for sykling. Vi blir kjørt opp i minibuss med syklene på hengeren, så er det bare å velge å den sti en ønsker på veien ned igjen. Se på bilde hvor lykkelig en kan bli av et slikt opplegg.

11272113_10153243299921291_775768328_n

Det ser litt ut som kompisen min prøver å holde inne en fis, men lykkelig læl.

Jeg har holdt på med masse oppigjennom åra fra fotball til folkedans, men sjelden møtt et mer inkluderende miljø som det her. Du må bare leve med at du må lære deg visse uttrykk for å kommunisere og forstå de andre, men slik det er i de fleste interesse grupper. For å nevne noen scrub, stoke, gap, table, chicken run, bail, flow, whip og case er alle engelske ord som blir fornorsket og hyppig brukt. På kvelden etter en har sykla hele dagen blir det alltid skruing og justering på sykelen. Sjøl om alt funka bra blir det skrudd på sykler utenfor hver eneste campinghytte og telt. Jeg blei med på dette også, og det hadde ingenting med å gjøre at det var 1 mai kveld og vi ikke fikk handla øl på butikken…

11355651_10153243298591291_1777458736_n

Punkteringer er en del av gamet, så en kan lære seg til å bytte slange først som sist. Lappe slangen kan en gjøre når en kommer hjem igjen. Du får kjørt stier som har kjempeflyt, mens noen ligner ei steinrøys, eller på partier bygd opp i tre. uansett så har du et smil om munnen og du veit at lukta i minibussen blir verre og verre for hver tur som går. Til slutt er det en rullende gymbag på tur.

Du trenger ikke kjøpe det grommeste utstyret med en gang, sykle med det du har og invester gradvis som interessen blir større. Jeg kjøpte alt brukt, og sjekka ut før jeg handla noe nytt. Masse tilbudsvarer rundt forbi. All sykling er gøy, så ta med en gjeng og finn en sti eller grav opp hagen hjemme for å lage pumptrack og hopp. Den blir ikke brukt til noe uansett.IMG_0924

Pumptrack.

Trenger du mer inspirasjon. Gjør Pinkbike.com til din oppstartside.

Standard