Bjørnevasshytta, DNT Sør, Fjelltur, Friluftsliv, Gode stunder, Hyttetur, Kart, Orientering, Setesdal, Ski, Solskinn, sosiale medier, Topptur, Trygg ferdesel, Tur, Uncategorized, Vinter

Men bloggen var ikke død

Den har bare hatt andre ting å holde på med.

IMG_1598

Jeg skriver ikke om alt som skjer irl (mamma: spør noen om hva irl betyr) i bloggen og i år har jeg ikke skrevet mer enn to innlegg. Det er ikke fordi det har vært vinterdvale, men heller det at jeg har ikke fått prioritert bloggen. Det har nemlig skjedd en hel del og det er masse i vente. Det oppdateres også jevnlig på andre plattformer på nett; dntsor.no er jo vår hjemmeside. Den ble på samme måtte som andre hjem pusset opp på nyåret i år. Vi var lei den gamle layouten på samme måtte som andre blir lei koreapanel på kjøkkenet sitt eller den orange vasken og doen på badet. Nå er sia røddig, fersk som nybakt brød og like brukervennlig som telefonkatalogen var. Dessuten ser den ut som 1 million. I tillegg til dette har vi flere facebooksider. Turlagene har sine og DNT Sør har sin. En annen kanal hvor det skjer mye er på Youtube. DNT Sør har lastet opp 34 filmer som viser alt fra skikjøring, camper, sykkel, buldre, hytter, vasking og mer. Du kan lett slåihjel matpausa med DNT Sør sine filmer. Felles for filmene er et ganske ærlig lyddesign i form av gratis sanger på nett med et og annet utbrudd fra kameramann. Det finnes en gobit med levende musikk som er verdt en titt. Om bilde og foto så vil jeg trekke fram navn som John Alcott, Hoyte Van Hoytema og Tonino Delli Colli som overhode ikke må sammenlignes med det som gjøres i våre filmer. De er nok mer inspirert av dogmebølgen som kom i siste halvdel av 90-tallet og de siste trender som har oppstått med POVkameraene sitt inntog. Noen dypere analyse går jeg ikke inn i her, men det er mange muligheter på vår Youtubekanal. Jeg vil også trekke fram instagram og ut.no.

Det er masse moro i vente framover nå både for liten og stor. Sjøl skal jeg være med på aktivitesdager, camp, kanotur, fisketur, sykkel dag, og skoleturer. Om jeg ikke får skrevet om det her så blir det nok kanskje en film av noe av dette.

Nå kommer den delen av bloggen hvor jeg drar en Onkel Reisende Mac og kommer med noen beretninger fra mine turer som har vært i år. Det har blitt noen toppturer i området i vinter. Om en kan sette pris på toppturer som gir nedkjøringer fra 200 til 500 høydemeter så er det en bråta med muligheter. Jeg har vært på topptur på Uppstad, Holteheii ved Stavskarhytta. Holfjell, Strandenuten, opp Osdokki mot risebordet som alt liger i nærheten av Bjørnevasshytta. Jeg har også fått lagt inn en topp i nabofylket, Gaustatoppen.13225248_10154072101221291_444530785_o

Har aldri hatt så god snø ned fra Gaustatoppen før. Det var helt rått. Snøen var like homogen som klone-krigerne i Star Wars. 13262170_10154072101151291_364481025_o

Hver sving gav deg den responsen du forventet og flyt var like selvfølgelig som vaffel i turisthytta på toppen. Gaustatoppen kan være en fantastisk tur, men har også opplevd en syretrip (melkesyre) uten like ned fra den toppen pga kjipt føre. Toppturen på Holfjell var helt fenomenal. Du setter bilen ved parkering på veien og begynner umiddelbar oppstigning, ingen innmarsj. Det er ganske greit å gå oppover, men en gjør lurt i å sjekke ut bratthet for å finne den tryggeste og beste ruta opp.

IMG_1530

Utsikten fra toppen er det ingen ting å si på. Holfjell 1294 moh

Om du er gira og været er bra er det bare å gå helt til toppen for å få satt signaturen i boka der. Det gjorde vi lett. Det ble mat i sola før vi satte utfor desserten. 500 høydemeter senere var vi nede ved bilen igjen og bestemte vårs for å ta en tur opp mot Strandenuten også. Vi kjørte i sola og sløsj fra Holfjell og fikk tørr løssnø i skyggen fra Strandenuten. Gikk ikke helt til postkassa på toppen på Strandenuten fordi snøen var hard og blåst over tregrensa og vi var der for å kjøre på ski, ikke for å skrive autografer. 240 høydemeter med løssnø fikk vi. Filmen kan du se her.  Fra kl 10.30 til 14.00 hadde vi 740 høydemeter nedkjøring med mat og hele greia. Null stress, så enkelt kan det gjøres.

Det øverste bildet er hentet fra tur til Lakkenstova med styre om administrasjon 30 mars. Der hadde vi strategisamling, Den dagen kom det 15 cm nysnø fra kl 9 til 14 så vinteren var på ingen måte over. Lakkenstova det må nevnes, den hytta er helt sheriff. Det er skikkelig godt å komme inn på den hytta. Oversiktlig, koselig og lys. Jeg må si den går inn på en pallplass blant DNT Sør sine hytter for meg. Men det er ikke bare Lakkestova som jeg har vært på, både Stavskar og Bossbu har fått flere besøk. Jeg var så heldig å få ta med den nye sjefen i DNT Sør inn til Bossbu. Det er jo en rein fornøyelse å kunne vise fram noe så flott som Bossbu. IMG_1577

 Sjefen er like bra til vanns som til lands

Vi er innom Stavskar på vegen. Tidligere i vinter hadde vi toppturkurs på denne hytta. Det kunne lett blitt et blogginnlegg i seg sjøl, men her skal dere få noen nøkkelord og så kan dere sette historien sammen sjøl. Kveldstur, ruskevær, hyttekos, matlaging, god læring, bra gjeng, orientering, 1000 høydemeter, 50 cm nysnø og smilefjes.

Turen videre til Bossbu var i fint vær så instagram fikk noen knall fotos. Bjørn, som sjefen heter, lot seg forføre av Bossbu og sikringsbua. Det jeg liker best er å rusle inn i det store oppholdsrommet, sette meg i sofaen og se ut av de store vinduene. Sitte der og la seg hypnotisere av utsikten slik flammene gjør i et bål.

I matveien var vi eksperimentelle og tok en boks med lys lapskaus og en med erter, kjøtt og flesk. Da fikk vi to retter på en måte. Erter, kjøtt og flesk smakt best med en millimeter den kvelden. I sofakroken fikk Roxanne av The Police ny inpakning. Mens Bjørn imponerte var jeg på nivå med pianospillinga som er 4 sekunder ut i sangen. Sola og safarikjeksen gikk ned, og etter flere runder om DNT hytter var det natta. Vi våknet opp til vindvær og la en dristig plan mens hytta ble stelt til avreise. Planen var å bruke vindduken jeg hadde i sekken som seil mellom vårs på vegen hjemover så langt det lot seg gjøre. Fra Bossbu til Svellingstøylen brukte vi 20 min i et behagelig tempo. Derfra gikk vi vanlig til Stavskar. Været var fint innimellom noen småbyger, men ble til slutt utmerket sjøl om det blåste. Vi valgte å ta fram duken igjen på Rennevatn for der blåste det noe voldsomt. Vi fauk over vannet og på slutten kom det et kast som blåste vårs opp og over kneika i enden, utfordringa da var å få stoppa. Jeg lo høyt som en gal treåring på trehjulssykkel med en engstelig mor i hæla i det vi hadde toppfart på over 20 km/t. Så sjukt moro. Det gikk fort videre uten duken også, på noe fatter`n ville kaldt køddeføre. Snø en kunne slå igjennom på og et å annet myrhøl som dukka opp. På parkeringa møtte vi et turfølge som skulle innover og jeg ble starstruck da jeg så at den ene karen var Erik Verås Larsen. Legende. Egentlig burde jeg nekte han å gå inn i verneområdet for den mannen er maskin! Men det er kult med stjerner i DNT Sør sitt nettverk. Med det takker jeg for denne gang. Snakkes.

Standard
Bål, Fjelltur, Friluftsliv, Gode stunder, Kart, Orientering, Overnatting ute, Solskinn, Tur, Uncategorized

En Romjulsdrøm

Godt nytt år godtfolk. IMG_1390

Årets julemotiv på postkortet.

Har du noen gang tenkt at romjula er akkurat som filmene som vises på tv denne perioden. Du har sett det før. Men du ser det gjerne en gang til fordi det er koselig. I år så tenkte jeg at jeg ikke skulle se disse filmene. Jeg ville bytte ut julekaker, brus, kveldsmat,  venner og slekt med en fin tur i skogen. Snø finnes det ikke på hjemtraktene, så det blir en spasertur. Familien er jo i fistel etter et så sjokkerende utsagn, men jeg lar meg ikke rokke selv om det lokkes med smultringer, middagsrester  og ubegrenset med brus. Så prøver de skremsels taktikk, det blir fort mørkt, det er kaldt, har du ikke telt? Jeg beit ikke på og hadde bestemt meg, men det var ikke verre enn at pappa kjørte meg den første biten av turen og mamma tok med Senny for å følge meg noen kilometer inn i skogen. Senny er bikkja vår, 13 år gammal elgebikkje med enormt jaktinstinkt for alt som er på kjøkkenbenken, og gjør ukentlig tokter som gir resultater. Hu er ikke lenger så gira på å gå tur, men får hu bli med noen kilometer i noe som kan minne om jaktbil og du har klær med bållukt og sekk blir hu kjempe klar og vil gå først. Slike turer er gull for gamla.

Et støkke oppi skogen sier jeg snakkes til mamma og Senny og fortsetter aleine. Jeg går av stien og freestyler inn i tåka. Jeg har en baktanke med denne turen om at jeg skal friske opp og vedlikeholde friluftsliv egenskapene. Orientering i tåke er ikke så lett og jeg følte som Hellbillies ei beite at jeg rota rundt i et narrespell. Jeg fant igjen oversikten og staka ut en kurs.

IMG_1383

Når tåka letta blei det knallfint.

Kursen jeg staka ut traff rett på Selsli hytta, men ikke helt som jeg hadde tenkt i utgangspunktet. Det er viktig å vedlikeholde ferdigheter som orientering eller så mister du dem, det er som vi sier: Er det lenge sia sist du åt suppe kan du fort bli brent.

Selslinatten er det åpenbare topptur valget i nærheten, men det er en av de få plassene jeg faktisk har vært på flere ganger. Så da gikk jeg heller på Rupefjell som jeg aldri har vært på og som var litt mer i retningen jeg skulle i seinere. Dette er ikke noen topp som stikker seg ut, så for å få følelsen av at jeg gikk opp på en topp valgte jeg en bratt tilnærming som gav den rette følelsen, som da er slit, sleipt og et ønske om snart være oppe. IMG_1392

Fra toppen så jeg Jonsknuten som jeg heller aldri har vært på.

En av utfordringene ved å være på tur 25 desember er at det blir fort mørkt. Jeg peila derfor ut kursen og gikk meg innpå turiststien som jeg fulgte til en kolle jeg likte. Bak den fant jeg litt le for vinden og det var mye ved i nærheten. Her lagde jeg leir. Presenning ble satt opp, ved hentet og bål fyrt. Menyen i dag var avansert, middagen hadde 3 ingredienser, da er det fort gjort og få kløna det til. Pastaen måtte kokes, når det var gjort hadde jeg oppi ferdig stekte kyllingbiter og blanda inn pesto. Ferdig arbeid.

IMG_1394

Det blir lange kvelder når mørket kommer allerede i 4 tia, men tia går til matlaging, koking av vann, ordne med ved, utbedring av leir, dobesøk og ikke minst lese bok.  Til Jul fikk jeg boka “Det vakre spillet. Engelsk fotballs historie (uten alt det kjedelige)” Med hodelykta i panna satt jeg og humret meg gjennom sidene i boka. Det må sies at det har vært noen karakterer oppigjennom. Dette er ei bok om fotball også for de som ikke ser fotball. Jeg valgte å legge med i påsan i 8 draget og fikk da merke hvor klar og fin månen var. Den lyste rett inn i boligen min og jeg trengte nesten ikke lykt for å lese lenger.IMG_1398

Måne og bål gjør det de kan best.

Jeg fikk jo ikke sove der jeg lå, så jeg leste litt mer og hørte på podcast før drømmeland kom i 11 tia. Der likte jeg meg såpass godt at jeg sto ikke opp før over klokka 9 dagen etter. Da var det i gang med et av høydepunkta på tur, steike bacon til frokost. Bacon er godt til alt, disse ble spist sammen med polarbrød. Polarbrødet som senere skulle vise seg å bli en av flere mistenkte. Men det kommer vi tilbake til.IMG_1413

Etter frokost bryter jeg leir og starter på dagens vandring. Starten er fantastiske med flott furuskog med artige trolske fasonger og for en som er glad i bål er det en gottebutikk. Dessverre er dagens etappe ned til sivilisasjonen igjen fordi jeg vil over på andre siden av riksveien, men før jeg kommer så langt fikk jeg tatt et kult bilde av Hengsvann eller himmelen over om du vil.IMG_1416

Det blir en del bilder når en er så heldig med været. På min vei passerer jeg Elvetun som er samlings lokalet i Jondalen, der har fatter `n satt ut ei flaske med solbærsirup. Ikke dårlig å ha matstasjon på en så kort tur. Det å gå 150 meter på riksveg når en er på fjelltur er kjedelig og lite motiverende, men det må til for å få den turen en planla. Det er som å smøre klister på ski før tur, eller spise cocotwisten som er igjen til slutt. det er ikke moro eller godt men det må gjøres for at det skal bli rett.

Jeg går lenge på hyttevei før det bærer ut i skogen igjen. Finner også her mye finn furuskog, men det er mye flere hytter i området. Det kuleste jeg så var ei seter med egent utendørsbasseng. Bassenget var gravd i myra med innløp og utløp. Jeg syntes det er røddig at ei hytte har utedo og ikke innlagt strøm stiller med badebasseng.

IMG_1423

Etter hvert som mørket kommer er det best å finne leir. Leieren er omringet av hytter, men alle er på betryggende avstand. Også her er det masse ved i nærheten, så bålet blir fyra på 1 fyrstikk uten juks. Endelig litt Monsen kaliber. Pressending er satt opp og middagen lages.IMG_1426

Digg italiensk gryte.

Etter middagen var det nok en gang en gang for historietime med Thomas Aune og Aleksander Schau. Mens jeg satt og koste meg foran bålet, følte jeg nok en gang at noe ikke var helt på G. Jeg hadde fortrengt det litt hele turen så jeg kunne jaggu fortsette med det. Det ble kaldere, men en fin kveld og jeg gikk i påsan i halv 9 tia. Der lå jeg varm og god, da jeg kjente jeg måtte på do. Å gå ut av en varm sovepåsa for å gå på do er like kjedelig som å miste vannet når håret er fult av sjampo. Du tenker kanskje nå at det er vel unødvendig å snakke om dobesøk for andre gang på denne turen. For en usmakelig blogg, men kjære leser du veit natur`n er bruttal. derfor trekker jeg fram også de opplevelsene som ikke bare er en dans på frossen lyng. Tilbake i påsan igjen og like varm, men etter 20 min så må jeg på do igjen, rekker ikke kle på meg bukse å jakke denne gangen. Bare sko og dopapir er med bort til først busk.

Nå innser jeg at det er slik natta skal være, da tenker jeg i mitt stille sinn. Det er ikke Love Actually, julebrus eller kaker jeg savner, men ei porselentrone med varmeovn ved siden av. Jeg kryper til korset og ringer hjem. Det er et nederlag like bittert som Norge mot Ungarn. Vi avtaler møtested og jeg rydder leir. Skuffa begynner jeg å traske i retning av vei. Eneste positive er at jeg for trent på nattorientering som det er alt for lite av. Jeg finner veien og følger den foruten noen små turer i skogen igjen. Mens jeg går lurer jeg på om det var vannet jeg drakk, kyllingen jeg spiste, det mugne polarbrødet eller noe annet som hadde skylda. Uansett hva det var så gav det en litt kjip slutt på en ellers bra tur. Dagene som kom var ikke noe å rope hurra for, og en kan undres om det er kroppens måte å si at i romjula så krever den, sofa med film på tv, julebrus og kaker og muligheten til å maule ribbe i ny og ne.

Standard
DNT Sør, Friluftsliv, Setesdal, Ski, Tur

Vinterinspeksjon med gutta krutt.

IMG_1128

Her er laget som skulle til fjells for å inspisere hytter.

Mandag 9 mars skulle vi starte på vinterinspeksjon av følgende DNT Sør hytter: Stavskar, Bossbu, Svartenut, Øyuvsbu, Josephsbu og Gaukhei.  Presentert i rekefølgen vi var innom dem. Start oppi Berg og avslutning på Langeid. Men pga et samlet ønske av gruppa om å ikke opptre som et løv i en bris og blåse bort, utsatte vi turen til onsdagen. Det viste seg å være en genistrek når det kommer til været. Ingen sammenligning forøvrig, men jeg vil i god Ringenes Herre stil (uten flere mål med slektstre) presentere mitt tur følge. Gjengens yngstemann utenom meg var Inge på 67 år. Nylig konfirmert i følge andre i laget. Sjefen over brannsikkerhet og trolig Norges raskeste mann til å telle til 30 med en hammer. Ole på 73 er halvt menneske og halvt maskin med både modifisert kne og hofte. Han er en guru på smøring av ski og skal i følge ryktene stå bak festesmøringen til kongsdatteren sine sko i Kvitebjørn Kong Valemon filmen. 73 år er også Harald som med stødig hånd førte an innover fjellheimen. Han er også en av de fremste forkjemperne for havregrøt til frokost og ønsket alle en god start på dagen med grøt. På 77 år har vi Svein Egil som ikke har fått med seg konseptet pensjonisttilværelse. I tillegg til at Universitetet ikke klarer å gi slipp på hans kompetanse, stilte han med den beste nistepakka hver dag som var ferdigsmurt hjemmefra.

Før skia var på beina oppi Berg kunne vi konstatere at været så meget bra ut. Meget bra. Det var greit å smøre skia og sola varmet godt. Gutta hadde reist et stykke for å komme hit så vi gikk for en tidlig lunsj og to stopp strategi før Bossbu.

IMG_0770

Stavskar var første hytta hvor fullmakter ble samlet, gjenstander flyttet på og Inge banke løs på brannslokningsapparat og gjorde tester. Dette var det noe vi gjorde på alle hyttene vi var innom på turen.

Fra Stavskar møter du motbakke kjøret en liten periode. Vel oppe så kom det fra gutta at det har sjelden gått lettere å gå bakkene og dette viste seg også at det skulle gjenta seg flere ganger på denne turen. Veien videre mot Bossbu hvor vi skulle sove denna natta innehold flott vær, en rast til, masse spor etter rein og flott føre. Nye Bossbu åpenbarte seg i al sin prakt.

IMG_1115

Men det var det jeg så fra innsiden på Bossbu som fikk meg til å bruke uttrykk  som er brukt mest av vår rådende generasjon 14 åringer. OMG, for et syn det var å kikke ut vinduet. Etter en flott skitur så var det like hypnotiserende som å se på et bål, å sitte der og kikke ut av vinduet på sola som gikk ned.

IMG_0788

Vi var ikke snauere at vi klinte til med brun lapskaus til middag den dagen. Vi delte også hytta med en trivelig kar som slo følge med vårs til Svartenut dagen etter. Gutta krutt viste veien som var den beste til Svartenut og det var uproblematisk til tross for litt tåke. Det var eneste gangen på denne turen at jeg ikke trengte å bekymre meg for å bli solbrent. Svartenut fikk en inspeksjon før veien gikk videre til Øyuvsbu for  Harald, Svein Egil og meg, mens Inge og Ole gikk om Håhelleren.IMG_1140IMG_0792

På Øyuvsbu var det trafikk med 2 tyskere med 4 bikkjer, en skiløper, ei gruppe på 7 som skulle gå Sesilåmi og vårs. Denna gangen klinte vi til med lys lapskaus til middag. Sjøl om den var enda bedre enn den brune var jeg en smule misunnelig på dem som mekka seg biff til middag. Svein Egil og jeg gjorde vårt beste for å få provianten inn på plass, men det er ikke lett når Øyuvsbu har større utvalg enn ei gjennomsnittlig Norsk veikro. Det var den kvelden jeg fikk innblikk i Ole sin kunnskap om skismøring. Det startet som en samtale hvor jeg kom med innspill, men endte opp som et foredrag, for på dette området er jeg ikke helt tørr bak øra ennå. Så lenge det funker er jeg fornøyd.

På dag 3 skulle vi gå til Josephsbu. Dette blei kanskje den flotteste dagen av alle og gutta så at det aldri hadde gått så lett og greit gjentatte ganger på denne etappen. Eneste skuffelsen var at jeg ikke fant bussen som skulle være på en topp langs ruta vår. Ellers var det hele en solskinnshistorie. Det blir en del bilder i denne bloggen for det været gjorde vårs så fotogene.

IMG_0807

Det var ei nedsnødd Josephsbu vi kom til. Solcellepanelet var  ødelagt av snøen og vi måtte grave fram vinduene for å få lys inn. Hoveddøra blei også grav fram bare for at 2 dager senere var den nedsnødd igjen.

OLYMPUS DIGITAL CAMERAOLYMPUS DIGITAL CAMERA

Det er mulig jeg var sulten etter all gravingen, men steike ta hvor godt erter, flesk og kjøtt var. Det var potetmos ved siden. Det var altså så sjukt digg. Mette og fornøyde så blei vi enig om at det var greit men en middagshvil. På turen hadde jeg med Lahlum sin satellittmenneskene. Ei riktig så flott bok må jeg si. Blei ikke ferdig med den, men den starta like godt som en påsketur uten glepptak de første kilometerne. Jeg likte Josephsbu svært godt, det var romslig og fint. Siste dagen var det motvind, men ellers flott vær. Inge blei igjen for å bistå med utskiftning av et vindu. Vi andre var innom staselige Gaukhei, blant annet for å ta ut et kjøleskap. Det var en flott tur som egentlig bare skulle være nedover hele veien, men det dukket stadig opp nye motbakker. Hadde vi kommet på toppen på den så ble jeg fortalt at det var bare nedover igjen, men utrolig nok kom det en motbakke til. Sånn var det et godt stykke av veien. Nede i Tjønndalen kjente vi ikke noe til vinden og sola hadde tatt såpass at det var vårsnø. Siste del på vei oppkjørt av scooter var en øvelse i ploging og syre i beina. Var ivrig i starten så slapp på i overkant mye fart. Det var nesten ikke å få stoppa på det harde underlaget som lå i skyggen. Jeg takket for følget på Langeid parkeringen til Svein Egil og Harald, Ole var så generøs og kjørte meg opp til min egen bil i Berg.

IMG_0831

Takk for turen

Standard
Ski, Ski VM Falun, Tur

Tur planlegging og gjennomføring på alle plan.

Det å planlegge en tur er ikke noe som en bør ta lett på. Uhell kan få store konsekvenser dersom en ikke er god forberedt. Nå skal jeg ta for meg en tur som kan være relevant for alle. Det er de samme prinsippene som gjelder enten en skal på tur i fjell og skog som på butikken eller sommerland i Bø. Dette er en lenger tur som spenner seg over flere dager, den går fra fredag til søndag og er til ski VM i Falun. Denne turen er alt annet enn en fasit på hvordan dette gjøres best, men brukes for å eksemplifisere.

IMG_0731

Dersom en er flere som skal på tur er det er det viktig, veldig viktig at alle i turlaget deler sine forventninger til turen. Hvilke mål har de enkelte til turen og hvordan få samkjørt det mest mulig. I vårt tilfelle som var VM Falun var vi ganske samkjørte. Vi skulle over, se nordmenn vinne gull, skrike til stemmen svikter, ha det moro. Detta burde være grei skuring, problemet kom da vi kvelden før avreise begynte å diskutere innredning av brodern`s Hiace, som skulle være vårt hjem i Falun. Brodern på sin side var veldig fornøyd dersom vi fikk fjerna verktøy, bikkje bur og støvsugd opp restene av et halvt år med røyting og spiker. Jeg så for meg å heve madrassene med paller eller lignende, slik at vi kom over hjulbuene som gjorde at vi lå i en halfpipe mot hverandre i nedre lårhøyde. Jeg tenkte også det ville vært mulig å bygd et bord/ benk med feste i pallene. Dette var ikke aktuelt for vi hadde ikke forberedt vårs for slike operasjoner. Derfor er det alltid lurt å samkjøre før avreise. Tenk om dere skal på tur hvor den ene ser for seg å bo i lavvo med fyring, mens den andre bare hadde tenkt til å tre en jervenduk over hue.

I denna bloggen går jeg så grundig til verks at jeg vil referere til faglitteratur i forhold til planlegging. Mytting og Bischoff (2010) er hovedsaklig kilden for den som skulle finne dette interessant og vil lese mer.

Et meget viktig spørmål før en drar ut på tur er hvorvidt alle krav til sikkerhet er ivaretatt. I dette tilfelle så er det i aller høyeste grad det. Vi har piggdekk på bilen, kjører alltid med bilbelte og har førerkort. Sikkerhet er ivaretatt på transporten. Når en skal ut på tur skal man ha en plan A, plan B og kriseplan. Vi hadde bare plan A. Faktorer vi tar høyde for i plan A er, områdevurdering, deltagervurdering, tidsplan, utstyrsplan og matplan. Det første jeg kan si i forhold til områdevurdering, er at det er ganske tydelig at vi er på fiendtlig territorier. Det kom til å kry av fi i gult og blått, så vi får håpe de opprettholder våpenhvile og lar utøverne stå for kjempingen. Det er også ukjent så det er fult mulig å gå seg bort. Når det kommer til deltagervurdering veit jeg at min tur kompis er totalt utilregnelig når det kommer til idrettsengasjement. Det kan det gamle dusjkabinett skrive under på i det Odd spilte en seriekamp mot Rosenborg som var viktig for å få 8 plassen i tippeligaen. Det endte med tap og to mål av Frode Johnsen, som førte til at brutter planta knyttneven gjennom veggen til dusjkabinettet. Denne tikkende bomba skulle jeg ha med meg på tur hvor veien mellom himmel og svensk er så kort.

IMG_0746

Frokost: Bacon fra Norge med nyt Norge merke. Mat er en viktig del av turen og må planlegges godt. Vi skulle iallefall ikke ete svensk bacon.

Tidsplanen mot Falun sprakk som Brink på stafetten i VM da vi kjørte en god omvei nedom Karlstad. Det er klart en kan legge skyld i hytt å gevær, men vi gir en GPS som aldri har vært oppdatert skylda. På vegen hjem så vi bilen kjøre over Glomma uten bru med den største selvfølgelighet på GPSen. Vi kom nå fram til bobilcampen i 10 draget, henta vi strøm, satte på varme og ville kose vårs men en øø ehh brus 🙂 Trur du ikke jeg grisa nesten hele ø..brusen ut over madrassen min og litt overalt ellers i bilen. Den natta blei det plan B. Jeg sov på et liggeunderlag mens jeg håpa at madrassen skulle tørke på magisk vis. I i forhold til det som har med risikovurdering å gjøre så skal en være klar over at på enhver tur som en drikker slik type brus det er snakk om her så øker risikoen for uhell. Helt uforutsette situasjoner kan oppstå.

IMG_0727

Vi gikk opp til skistadion ved å bruke “vi følger flokken trikset”. Ser vi folk med flagg, heng på. Dette var sikker suksess, gratis buss var uaktuelt for dessa kara. Oppe på stadion kunne vi merke en spesiell elektrisitet i lufta. Man kunne føle spenningen og forventningene. Det var ei helt tydelig lukt, det var lukta ta gull:) Utover 15 km med skibytte for damene, fortsatte vi å ha trua sjøl om Marit, datt av lasset. Det er viktig når en er på tur, å se lyst på ting å se løsninger hele veien. Nå var det Therese og Astrid som hadde muligheten og vi håpet så inderlig på Astrid sine vegne. Therese reiste og det skulle spurtes om sølv mellom Kalla og Astrid. Jeg skreik så stemmen røyk og hele kjeften smakte blod, hue var i ferd med å eksplodere, men vi dro det i land. Dobbelt norsk. Etter å ha samla seg i et minutt, tenkte jeg at det er ingen ende på suksessen vi skal få oppleve her, innen VM er over har vi fått tilbake Jemtland og Herjedalen.

Alle veit åssen det gikk på øvelsene i Falun lørdag 21 og søndag 22. Da vi reise hjem igjen hadde vi 4 gull og 3 sølv i bagasjen. Det er helt vilt. Vi gikk vårs ikke vill, andre natta sov jeg på en marinert madrass og vi fikk en svensk venn.

IMG_0734

Det er mye å tenke på når en skal på tur, derfor er det viktig å planlegge godt. Det kunne vi nok ha vært enda flinkere på, vi tok med vårs blant annet en ødelagt kjølebag. Det er også flere momenter i planleggingsfasen  som ikke er nevnt her i detta skrivet, jeg har utelatt det av hensyn til meg sjøl som fikk en litt ubehagelig følelse av at jeg satt og skreiv en fag artikkel til høgskolen igjen. Husk det at gode forberedelser gir suksess. Bare se under.IMG_0736

Standard
Friluftsliv, Setesdal, Ski, Tur

Fysisk aktivitet og friluftsliv

IMG_0709

Jeg blei nødt til å begynne med et bilde denne gangen. I det jeg hadde skrevet ferdig tittelen gikk det opp for meg at her har jeg tatt vann over hue. Disse ordene har sikker bidratt til flere faglige skriv, artikler, master oppgaver og lignende på høgskolenivå og andre statlige institusjoner de siste 5 åra, enn bladet Vi Menn har publisert historier fra 2 verdenskrig gjennom hele sin levetid. Utgangspunktet  var bare at jeg ville fortelle at jeg har handla meg skøyteski. Det gjorde jeg for at jeg skal komme i bedre form. Jeg er nok ikke aleine om å ha den ambisjonen!

Det er flere definisjoner på friluftsliv og nye kommer til. For meg er ikke det så viktig hva som er hva. Det er gøy å kjøre på ski i anlegg med heis og det er gøy med topptur. Hva som er mest ekte friluftsliv bryr meg lite, så lenge jeg får gjøre aktiviteten som jeg liker. I januar blei jeg skada da jeg spilte fotball som førte til en hel del dager på sofaen med hevelse på leggen og en gryende hevelse på magen. Det siste kommer til å ødelegge for meg dersom jeg ville prøvespille for en rolle i en reboot av Baywach. Fotball er det kanskje ikke så mange som kaller friluftsliv, men i en sjuer kamp mot Svene på Stevningsmogen satte jeg ny pers i 50 meter lyng med tue når ballen forsvant til skogs. Som turmenneske har jeg kronisk ryggsekk som fører til mange skudd lagt over og mang en tur i busk og kratt på leiting etter ballen.

Så tilbake til skøyteskia. Hvorvidt det er friluftsliv å dure rundt i lysløypa med maskinpreppasnø og gult lys kl 9 på kvelden, det får så være. Jeg vil nå dele min opplevelse av debuten på skøyteski den første runden i Brokke sine lysløyper. Jeg har i mange år lagt inn noen frekke spurter på mine Åsnes extreme telemarkski fra 90-tallet. Dette var mine turski året mitt med friluftsliv på Høgskolen i Bø. En gang tidligere har jeg skøyta med ordentlig utstyr og det var slitsomt, men gikk greit. Denna gangen trudde jeg skulle dø. Fra åkle og oppover leggen gikk det elektrisitet, det var så vondt. Jeg så for meg det var slik smerte ei dame på 80 år ville føle om hu da for første gang skulle gå i sko med høye hæler. Mens vi er inne på 80 åringer på høye hæler, slik så jeg nok ut også. Teknikken var fraværende som sola i Alta på julaften og beinstillinga var som Bambi på isen. Da hjalp det lite at det var trening for de yngre som suste forbi meg en etter en. 1 km ut i løypa hadde jeg passert en eldre mann på klassiskski, men da måtte jeg ha pause. Mannen som jeg hadde passert kom jamt og trutt nærmere. I det han gikk forbi sa han bare jasså må du ha pause alt?” sitat slutt. Mannen var i 70 åra. Resten av runden kunne minne om haren mot skilpadda. Jeg ble redda av nedoverbakker og god glid.

Der jeg gikk der å streba blei jeg så ekstremt sjølbevist. Det er i veldig mange tilfeller bra å være sjølbevist, men det kan også være en liten grønn gnom som står på hoppkanten på bigjumpen og sier at du ikke skal ta 360 for du ser ut som ei vingeskutt skjære i lufta. Den grønne gnomen skal alle ta et godt takk i nakkeskinnet på og heva til helsike. Så kan han sitta der å spille kort med misunnelse og sjalusi, to andre grønne monstre. Men i dette tilfelle løp gnomen ved siden av meg som en sekundant på landslaget og skreik til meg. Nei så tæla, detta fikk du ikke tel. Se nå kommer gammer`n å tar deg igjen. Der borte står det tre 12 åringer å ler av deg.  Til slutt fikk jeg gitt han en kakk i bakhue, for det der gadd jeg ikke mer. Neste gang jeg var ute på skøyteski var det en del seinere på kvelden, men fokuset blir mer å mer på å lære seg det ordentlig enn å være redd for å gjøre feil. Da blir det gøy.

IMG_0691

Det er forskjell på å gå rundt i lysløypa og rundt på fjellet, med eller uten grønn gnom. Best merker en det kanskje i sin oppfattelse av tid. det er litt mer oppjaga stemning i lysløypa. alle har litt dårlig tid. Jeg liker lysløypa og de impulsene det gir meg. Det er litt konkurranse, litt å presse seg sjøl, nydelige tråkka løyper og god trening. Når jeg går på fjellet er det en helt annen modus. Dersom jeg ikke skal fram til noe helt spesielt, så har jeg veldig god tid. Desto lenger i fra tråkka løyper en kommer desto mer havner jeg i ei egen boble. Nå syntes jeg det er veldig artig å følge med på kart, så da går jeg en del ut i fra bobla for å orientere meg. inne i bobla mi får jeg grublet over de viktige tingene i livet. (Hvor mange dager på ski har jeg så langt i vinter. Bare 7! Ja vel får si det er kvalitet over kvantitet som vanlig, sjøl om kvaliteten er tvilsom. Hvem drepte Laura Palmer? Åssen gikk teksten på Balladen om herr Fredrik Åkare och den söta fröken Cecilia Lind igjen? hun føljer i dansen presis,. Oyj der kunne en sikkert kjørt ski ned, det hadde vært nice, men har ikke skia tel det nå. Skulle lært meg å spelt gitar veit du,,, eller trommer. Nei, men får jeg laga noen bra gopro filmer så kanskje jeg får skisponsor.) Som du sikker forstår er det ei fantasifull boble, som har like mye med virkeligheten å gjøre som Marco Brambilla sin Demolition Man.

Omgivelsene er ofte litt flottere på fjellet enn i lysløypa. Jeg har også til gode å møte den grønne gnomen på fjellet, En periode var det veldig populært med grønn lue, som absolutt gir assosiasjoner. Det er store fjell, urørt snø, herlig fjellluft som gir flotte intrykk når en går i fjellheimen. Men når det kommer til stykke så er de for meg begge fysisk aktivitet og friluftsliv i hver sin form. Det kommer an på deg som vil ut, å hva du ønsker der å da.

  

Standard
Friluftsliv, Trygg ferdesel, Tur

En god ting kan aldri sies for ofte.

Jeg går ikke inn i dette blogg prosjektet med tanke på å revolusjonere noe som helst. For å si det sånn så kommer jeg ikke til å finne opp hockeypulveret på nytt. Derfor vil det nok omfatte temaer som er blitt tatt opp i blogger rundt forbi tidligere. Det er sikkert flere som daglig er inne på friflyt.no. Dersom du er der mye sjeldnere så er allikevel sjansen for å finne en artikkel, blogg eller sak om snøskred like stor som å finne leverpostei på Kiwi. En annen ting en kan legge merke til når det ytres personlige eller faglige meninger om det temaet snøskred på friflyt.no, så er det støtt noen som er uenig og eller hevder at vedkommende har uttalt seg dumt. Med andre ord så er dette et tema jeg begir meg ut i som er litt som å hoppe paradis i et minelagt vepsebol.

Filosofen med det smakfulle navnet Francis Bacon hadde slagordet “kunnskap er makt”. Et godt slagord som er absolutt gjeldene når det kommer til snøskred. Her snakker vi om sikker ferdsel i fjellheimen uavhengig  av aktivitet. Det er flere ting som bidrar til sikker ferdsel i fjellet, ikke bare kunnskap om skred . Mange stryker på momenter som bekledning, vurdering av fysisk form og pakking av dagstursekk. Det er en jobb som Severin Suveren har tatt på seg, med sine ni viktige huskeregler.

IMG_0651

Skaff deg kunnskap! Ferdes du i fjellet og går mest på gamle rutiner, det kan være lurt og utdanne seg litt. Et år kan det være et helt vannvittig vær og dine faste ruter er ikke trygge lenger. Det er mange måter å skaffe seg litt kunnskap. På bildet ser du den trivelige gjengen jeg var på tur med da DNT Sør arrangerte skredkurs ved Store Bjørnevatn Setesdal. Flere ganger i året, mange forskjellige plasser er det kurs. Alt fra enkle til omfattende, teoretiske og praktiske, så det burde være mulig for de fleste å finne et som passer sitt behov. Det finnes også en del litteratur på området så en kan lese for å få mer kunnskap om emne. Det jeg merker nå er at jeg vil bare lære mer og mer om temaet. Jeg har lært litt når jeg studerte friluftsliv i Bø. Så lærte jeg litt mer når jeg gikk skredkurs, så har jeg lyst til å lære meg enda mer. Ferdselvalgene jeg tar skal være basert på kunnskap, ikke på gjetting eller at her har det alltid gått folk så det går nok bra. Derfor er det viktig å investere i kunnskap. Det trengs kunnskap på alle arenaer, enten det er bilkjøring eller strikking å dersom det skal skje i ordnende og trygge former så trengs kompetanse. Hvordan en opparbeider seg det er opp til vær enkel.

Når en først er ute å investerer så kjøp deg utstyr som er viktig. SPADE, SØKESTAG OG SØKER. Dette er er som å være forsikret ellers i livet. Du betaler for noe du egentlig håper du ikke får bruk for. For en som interessert i bratt friluftsliv er dette utstyret like selvfølgelig som å sette det ene beinet foran det andre når en går. Det gjelder bare å ha kunnskapen som matcher utstyret. Det er en svensk popartist Björn Skifs som skrev en låt om fenomenet frikjøring allerede på slutten av 70-tallet som het Hærligt hærligt, men farligt farligt. Husk det

Til dere som kjører mye utafor preppa løyper i ski anlegg. Dette er utstyr dere også trenger. I mange norske anlegg er det mer enn bratt nok utenfor løypa, og sjøl om det går to spor i et heng fra før betyr ikke at du ikke kan utløse noe. Men også for dere så er det kunnskap som er det viktigste å ha i sekken.

IMG_0642

Bilde:På jakt etter kunnskap med det vi trenger av utstyr på kropp og i sekk. 

Så kjære turgåer som vandrer jamt å trutt i fjellet. Du er ikke typen som oppsøker bratt terreng og følger “3 x regelen” (håper du blei nysgjerrig å sjekker ut hva den regelen betyr om du ikke veit det alt) når du er ute å går. Men har du også kunnskapen og utstyret så kan du redde liv. Her sender jeg ut det samme budskapet til alle som ferdes med snøscooter. Få kunnskap og ha alltid på dere søker, spade og stang, så kan dere redde liv.

For å oppsummere litt. Gå inn for å skaffe deg mer kunnskap om sikker ferdsel. Skaff deg utstyr som er nødvendig i forhold til ditt behov, husk de tre Spade, Søkestang og Søker. Det finnes nettsider med informasjon blant annet Varsom og litteratur.

Ingen av vårs har lyst til å sitere Martin Schanke når det kommer til sikker ferdsel i fjellet. Det er ikke en gang sikkert at du får muligheten til å si at du var “like godt forberedt som ei jomfru som hadde satt opp telt i en militærleir” Det gjelder å ha gjort forberedelsene sine.

IMG_0654

God tur.

Standard
Friluftsliv, Tur

Et sted må det starte.

Interessen for friluftsliv må starte et sted. Jeg vokste opp i landlige omgivelser i Jondalen. Mutter var nøye på at vi skulle være like mye ute som inne foran fjernsynet som gav firkanta øyer. Fisketurer med bestefar husker jeg godt. Jeg var støtt ute å leika på ski og likte godt å fyre bål og hadde friluftsliv i 4H og flere leire under belte. Med hytte på fjellet og flere overnattinger i telt så skulle en tru at en stilte relativt sterkt til å være ute på tur. Men så feil kan en ta. Hver eneste skitur i påsken som 13 åring gikk ut på å fordøye inntrykkene som jeg satt igjen med etter å ha sett Die Hard 2 for første gang. Scenene gikk i loop i hue og jeg prøvde å finne ut hvordan det gikk an å lage så god action med en så nerve, dynamikk og bra scener. Er John McClane udødelig? Dette var en av måtene jeg gikk gjennom turene i oppveksten, enten drømte jeg eller så var det konkurranse. Det var meg mot fisken, meg mot  nedoverbakken. Bakkerekorder måtte settes og triks måtte læres. Da vi hadde orientering i gymmen på ungdomskolen bomma kompisen min og jeg på posten med 2 km, på ei løype på 1 km. I militære var jeg på to vinterøvelser hvor vi prøvde å gjøre alt fra å sove til å gå på do så vanskelig som mulig. Det eneste jeg lærte av orientring er en grov versjon av inn døra opp trappa som er den vanlige regla for å forstå rekkefølga til koordinatene. Men jeg hadde jo vært mye ute og en del på tur, så når kameraten min Mads og jeg i 2008 hadde vært store i kjeften så tenkte jeg det ville gå bra å gå fra Gol og Fagernes. Målet var Jørn Hilme stemnet med mye moro. Det er en ca 5 mil lang affære om en følger veien, men det hadde ikke vi tenkt til å gjøre. 10970332_10153009544356291_1406587013_o I Gol sentrum ringte jeg hjem for å få bekrefta at oppover var nord på kartet, en grei detalj å ha med seg. Så bar det oppover på en av de første stiene vi fant. Detta var helt klart den flotteste delen av turen, styggbratt men flott utsikt. Videokamera hadde jeg med, for da kunne vi lage en Monsen-inspirert skildring av opplevelsene underveis. Etter turen hadde vi 5 min med film, så det var den naturdokumentaren. Det var da stien begynte å dele seg og kartet måtte frem tvilen kom litt igjen. Heldigvis hadde vi gps, men den kunne ingen av vårs bruke. Da var taktikken å fortsette oppover i den retningen vi mente var riktig og vi ville til slutt treffe på bilvei. Idiotsikkert og gjennomførbart. Ved Solseter valgte vi å gå i skiløypa innover for å oppleve mer villmark. Et stykke lenger inn valgte vi å spise middag. Da fikk vi prøvd å fyre opp den gamle primusen til fatter for første gang. Teste om det funka før turen, det var for feiginger. Den fyra som et uvær og jeg satte hele boksen med Trondhjems brune lapskaus på`n. Rørte om et par ganger og lot den stå og godgjøra seg. Når boksen var var så varm at jeg brant meg på den, så tenkte jeg middagen er klar. Lapskausen var kald på toppen, lunka i midten og svidd den siste halvannen centimeteren. Bånn av boksen lukta grevling, og jeg var vel mett nok og en del klokere når det gjelder matlaging på primus. En del kilometer inn i skiløypa svingte den og ville tilbake, da tok vi av løypa å traff på en liten kulp vi ville bade i. Den var grunnere en badekaret hjemme og det var flere dyr i lufta en jenter på Justin Bieber konsert, så var det akkurat like flott som det høres ut som. Men kroppen trengte en vask. Bilde er tatt før vi har vært uti vannet og småkrypa har oppdaget vårs. 10967144_10153009545841291_663996365_o

Etter badet gikk vi 200 meter før vi endte opp på bilveien igjen, som vi kun skulle forlate igjen for å sette opp telt. Mitt valg av skotøy er som bilde viser militærets marsjstøvler, noe jeg skulle få angre på resten av uka. Asfalten var ikke nådig på dei beina mine, men mer om det siden. Ute på bilveien gikk det mye fortere og kilometerne og timene fløy forbi mens vi diskuterte damer vi hadde møtt tidligere på festivaler i sommer. Utrulig hvor tida og kilometerne går når en har gode samtaleemner, klokka blei 21 og vi ville slå leir. Vi gikk av vegen og inn i en skog. Der kunne vi tydelig høre noen ville beist med bjeller på i nærheten. Til stor lettelse oppdaget vi at disse mjølkeproduserende hamburgerne var gjerdet inn. Skulle det komme tuslende i en slagbjørn i nattens mørke ville nok kuene friste mer enn vårs. Teltet blei satt opp uten store problemer og kveldsmaten ble spist, det var tid for påsan. Den siste mila hadde det vært hett nedi marsjstøvlene og det skulle bli godt å få dem av. Kan vel si at det var tendenser til blemmer. Detta var ikke skotøy for asfalt. Med det i bakhue la vi vårs til å sove. I sjudraget våkna jeg av at det føltes som om jeg delte neshorn med Ace Ventura, steike det var dårlig luft! Jeg kom på hvorfor jeg hater å sove i telt, det blei jeg først glad i det 4 år senere på vinterstid. Jeg fikk overtalt Mads om at vi like gjerne kunne begynne å pakke sammen, spise og sette i marsj.  Så var det på`n igjen og føttene mine hadde det like behagelig som ei maurtue 3. klasse kom over på tur, utstyrt med både pinner og forstørrelsesglass. For min del dreide resten av veien til Fagernes seg om å overleve. Jeg gikk i grøfter og skog der jeg kunne,og la inn et bad oppe på fjellet som var herlig! Smerten var ulidelig  når støvlene skulle på igjen. Nå fikk en se hva tæl og vilje var verdt. På slutten gikk jeg bare inni mitt egent hue, og de siste 2 kilometerne gikk Mads fra meg i sine joggesko. Det førte til komplett rullegardin og en sluttspurt. Ferden endte med at jeg gikk rett ut i vannet for å kjøle meg ned å ta av skoene der. Under foten hadde jeg ei diger blemme og inni den var det ei mindre ei som hadde ei endra mindre ei inni seg igjen. Total slakt.  Jeg hadde blemmer oppå alle tærne mine, det har jeg aldri sett før. Se på det utydelige bilde, skikkelig stas. Gikk uten sko det neste døgnet, satt vel mest stille egentlig DIGITAL CAMERA

Jeg ser nå tilbake på turen som en artig opplevelse men vi skal nok være glad været var nydelig. Denne turen fikk meg også til å innse hvor dårlig forberedt jeg var. Fikk masse læring og på tross av en del litt kjipe ting har jeg bare blitt mer og mer glad i tur.

Standard