24 timer friluftsliv.

Her kommer ei lita anbefaling på tampen av sesongen. Den kommer i seineste laget, men tenk bare som en Liverpool supporter, there’s always next year. 20 mai i år hadde vi en DNT ung tur i Valle. Det kom fire deltagere fra helt sør i Norge, ikke uventa. Derimot var jeg veldig imponert av de som valgte å kjøre helt fra Moss for å være med på denne turen.

Dagens første aktivitet var buldring. Det er ikke å velte bokhyller for å lage bulder og brak, det er å klatre på store steiner. Ved buldring klatrer man ikke så høyt så en trenger ikke hjelm, sele og tau. Det en trenger er ei buldrematte og noen å stole på. Å finne noen å stole på kan i utgangspunktet være vanskeligere en alt utstyr, men vi kjørte beinhard tillit under tvang.

Et klassisk bilde tatt av meg, ingen av deltagerne er klar over det at det fotograferes, full aktivitet. Hvorvidt de er fornøyd med poseringen veit jeg ikke, funksjon før form.

På bilde ser dere mattene og at personen som klatrer blir sikra av en annen. Vi var i Homme i Valle hvor det er en drøss av steiner hvor vi kan holde på med slik aktivitet. Det er mange plasser gjennom Setesdal som er egnet til Buldring. Mattene er det DNT Sør som eier og det er lov å ta kontakt om en har lyst til å teste det ut.

Slik aktivitet som buldring bygger opp en appetitt, så det var bare å fyre bålpanna og starte grillinga.

Ser ikke detta sjukt digg ut.

Buldrematter fungerer også utmerket som stol, sofa, seng når en spiser en god grillmiddag.

En del av planlegging til tur er å sjekke været. Jeg viste at vi hadde et begrensa vindu med fint vær før regnet kom. Vi kom vårs tørre gjennom middagen og iverksatte fase to at turen. Fase to var å ta turen opp til Einang for å overnatte på toppen. På veien oppover kom regnet som lovet og det ble sleipt opp de bratte bakkene opp til toppen. Det er ikke så langt å gå opp til Einang, det blir brattere og brattere når en nærmer seg toppen.

Bratteste partiet.

Einang har (hadde, jeg har hørt rykter om at treet er fjernet) også sin versjon av Kjeragbolten. Det er litt som at Norge har også et landslag i fotball akkurat som Tyskland har, men det er ikke helt det samme likevel.

Vel oppe på toppen var det om å gjøre å etablere leir. Lavvoen ble satt opp og presenning blei rigga til. Å fryd og glede, Einang er et eldorado for den som liker å fyre bål. Masse dau skog av furu. Det var bare å få nørt opp og satt seg under presenningen, mens regnet trippa over vårs og treverket knitra i bålet. Under presenningen var det matlaging, kvizz, kvist, prat og stillet.

Mørket kom smygende, mens bålet gjorde jobben sin hva angikk lys og varme. Et optimistisk værvarsel om at regne skulle gi seg klokka 23 gjorde at to ville vente og se om det ville funke med hengekøye. Og slik ble det, regnet dabbet av og da vi slo vårs til ro for kvelden var det fire i lavvoen, to i hengekøyer og meg under presenningen.

Rett før leggetid og regnet har gitt seg.

Jeg våkna om mårran og begynte å le,

for dette var utsikten jeg fikk se.

Jeg tenkte da, det her blir lett.

Har du sett, det er flott rett og slett.

For en vanvittig utsikt, å for et vær.

En  bildekavalkade kan vi koste på vårs her.

I hengekøyene de våkner til liv.

Er verken støl eller stiv.

Kan ikke si det samme som lå på bakken,

Har nok ei kjenning bak oppi nakken.

Men sola den varmer opp min kropp,

med litt hjelp av en kakao kopp.

Vi har god tid til frokost å styr og stell.

Ingen husker regnet fra i går kveld.

Vi samler inn alle inntrykk av naturen vi ser

 Sparer det til seinere, når vi ønsker mer.

Vi pakker sammen, sovepose, jakke og kniv

I mårra er det mandag og hverdagsliv.

Vi sier farvell til skog og fjell,

Kjenner opplevelsen har gjort en forskjell

Veien til El Dorado

Var DreamWorks Svar på Disney og ikke minst Pixar sin dominans i tegnefilm verden. I så måte er Rågeloni Setesdalsheiene sitt svar på alle de mer tilgjengelige og populære sandstrendene lenger syd. Det er et bedre svar enn det DreamWorks kom opp med. Rågeloni er unik, original og på et høyt nivå. Det er klart det måtte organiseres et turmål til en slik perle. Det skulle skje 13-14 august og drømmen om strålende sol og badetemperatur var der hele tiden. Turgruppa skulle være DNT Ung dvs 17 til 26 år. Det har ikke vært så mye organisert spesifikk for akkurat denne målgruppen den siste tiden og vi håpet på at vi alle ble mega gira og heiv seg på. Det var 4 påmeldte når fristen gikk ut. Klassisk eksempel på kvalitet fremfor kvantitet der altså. Det ble med en til og med undertegnede som turleder, ble det 6 totalt med i Kanoens brorskap.

Så var det detta været vi håpet på. Det blei ikke helt som planlagt. Litt vind og en del regn var det vi fikk servert. Derfor finnes det lite dokumentasjon fra starten av turen, med hensyn i å unngå en drukna telefon. Starten gikk fra den nye flotte rasteplassen med vannklosett ved Håheller / Sandvigvatnet, en attraksjon i seg sjøl. Endestasjonen dagen etter var ved Heiestøl, Øyarvatn. På den måten fikk vi en fin runde i stede for fram og tilbake.

Kano eller ATV?

På tross av litt ymse vær var det topp stemning i gjengen. Latteren satt løsere en plombene til Karius. På denne turen så blir det en litt lengere etappe med bæring. Jeg kan skrive et godt stykke om den krevende og strabasiøse ferden med bæring, men det gikk egentlig ganske så greit. Da vi  kom utpå vannet igjen så er det ikke lange pina før vi var framme.

Some People stand in the darkness

Afraid to step into the light.

En kan lure på hvor Hoffern har gjort av seg og de andre rødkledde som passer på strendene i Los Angeles, for detta er sandstrand med stor S.

På vei inn mot leirplass ser vi fra kanoen at det er nakenbading på gang blant en allerede etablert leirgjeng. De forsvinner ut av syne og vi hører tydelig at vannet kunne vært varmere. Innen vi har kommet fram til stranden er badingen over og vi finner leirplass et lite stykke bortenfor våre badende naboer.

Leir rigges, og vi oppdager at vi antagelig mangler en del. Alternativet er at vi ikke er kompetente nok til å sette opp en lavvo, noe som er helt utenkelig.

Kanoene er trygt på land og lavvo er satt opp. Inngangspartiet ble fikset ved hjelp av en åre. Det skulle bare mangle at vi ikke fikk til det med litt improvisasjon. Med 139 episoder og 2 langfilmer av MacGyver sett en rekke ganger, ville det nesten vært pinlig å ikke fått mekka noe. Skulle en være interessert i friluftsliv og MacGyver så finnes det veldig mange gode episoder. The Survivors, The Widowmaker som er en Murdoc episode. Det er jo alltid bra med Murdoc episode. Den jeg husker best fra barndommen er Ghost Ship. Den var sjukt skummel. Det er enda fler, blant annet en prisbelønnet episode om nesehorn, Black Rhino, men denne bloggen handler ikke om MacGyver så vi setter strek der.

Det nærmet seg med stormskritt middag og det var tydelig at det var de yngste som lot sin indre kokk få spillerom. Stekte grønnsaker, pitabrød, egg, bacon med mer ble tilberedt, mens de fire gjenværende kokte vann for å fylle real turmat påsan sin.

Til venstre, matlaging på høyt nivå. Til høyre, kokes det vann.

Været var fra sin beste side den dagen når vi spiste middag, så det gjorde vi ute. Det ble tilfeldigvis også Norges triveligste bilde av en gjeng på kanotur.

Det blei dessert etter middagen. I den forbindelse vil jeg sende takk til tante parabol og onkel som gav meg vaffeljern til jul. Det fungerte meget godt og alle hjerter gledet seg over vaflene.

I løpet av kvelden fikk vi besøk av sauer. De var meget nysgjerrige, spesielt ei søye  som ble døpt Ragnhild. Ragnhild syntes det var veldig spennende med gjester og ville hilse på. Etter en stund syntes hun at vi var ganske uhøflige som ikke inviterte henne inn i lavvoen. Men det er ille nok med all møkka som ligger under lavvobunnen i om ikke vi skal ha en sau som gjør fra seg blant liggeunderlag og soveposer. Ragnhild var sterkt uenig i detta og begynte å bli litt frekk. Som en dørselger prøvde hun å lure seg forbi vaktposten som sto i døra for ta seg inn. Vi blei nødt til å gi Ragnhild besøksforbud, og ble enige om at vi må føre henne bort fra området og bort til de andre sauene. Det var tydelig at ungene hennes syntes dette var flaut. Men Ragnhild ville det annerledes og lurte seg unna. Hu begynte å gå rundt lavvoen, Anja som hadde fått så god kontakt gikk rolig etter. Tre runder gikk de rundt lavvoen så vi inni hadde sauebjeller i stereo. I det Ragnhild var i ferd med å få russeknuta si gikk jeg ut for å avskjære banen hennes og etter mye fram og tilbake, gikk Ragnhild til de andre med tydelige pinlig berørte barn.

Timene gikk fort fram mot leggetid. Soveposen min som bare er 1 år yngre en den yngste deltageren hadde gitt opp på glidelåsen på forrige tur, det hadde jeg glømt. Heldigvis hadde jeg med innepose så jeg frøys ikke i det hell tatt. Selv om jeg lå  der med en splitt heftigere enn Liz Hurley Versace kjole  på date med Hugh Grant.

Det var en meget anstendig gjeng som plutselig falt helt til ro allerede klokken 22. Men det var ingen som sovnet. Alle lå musestille og hørte på vinden som gradvis økte i styrke. Det bråket fælt i lavvoen i det vinden tok tak og ristet i duken. Jeg var ute rundt midnatt og fikk kjenne vinden, høre bølgene, i det hele så er det egentlig ganske kult. Lufta  på natta treffer det trøtte trynet dit å gjør deg litt friskere. Siste gangen jeg så på klokka var den litt over 2.Fra da sov jeg en del fram mot litt over 6 hvor jeg ble vekt av en lyd som ikke var vinden.

Det var Ragnhild, hu var tilbake. Rundt og rundt lavvoen gikk hu. Bjella kunne høres fra alle sider og med jamne mellomrom så breka hu. Etter å ha kretset rundt som en hai rundt sitt bytte gikk hun mot inngangen og beit tak i duken. Den var så stram så i det hu slapp taket slo duken fra og så mot Ragnhild igjen. Det skremte henne så mye at hun løp vekk og det var det siste vi så til Ragnhild. Den rareste sauen jeg har møtt.

Så var det å prøve å få sove noen timer igjen før bacon ventet til frokost.

Etter frokosten pakket vi sammen leiren og konstaterte att det var mye mer sauemøkk på bakken en først antatt. Det blir en drittjobb å få fjerna. Ute i kanoene og klare for dagens etappe som skulle gå ut på Øyarvatn fram til Heiestøl. Heldigvis hadde vinden gitt seg ellers kunne vi ikke gjennomført denne ruten pga store bølger.

Kanoferdighetene ble bedre og bedre så da vi kom til en utfordring i form av et stryk, hadde mange trua på å kjøre det. Vi vurderte fram og tilbake lenge, før vi til slutt ble enig om at det var våtgaranti og masse jobb. Derfor bar vi kanoene til rett under brua hvor det enda var litt fart i vannet, men ikke 1000 stein. Det ble mestret bra, sjøl om en kano la inn en 180 og fullførte switch.

Ute på Øyarvatn var det motvind og større bølger. Som en liten grønn Twin Otter fra Mo I Rana tok vi oss trygt fram. Vi hadde lunsj i det grønne og vinket til båtfolket, før vi tok sjarmør etappen inn til Heiestøl. Turen var over og den hadde vært meget i sløyd. Nå håper vi på flere turer med denne gjengen.

Du angrer aldri på en tur

Det har vært påkjør den siste tia og det er moro i grunn. Men det blir lite med blogg skriving, men det skal ikke være NM i meta så jeg skal ikke skrive om å skrive blogg. Jeg tenkte heller jeg ville fortelle litt om hva du har gått glipp av og anbefale å legge inn en spasertur i en travel hverdag. La oss begynne med det siste. Det er vel ikke et ukjent fenomen at flere av vårs kan ha en travel hverdag. Uten at jeg skal ta på meg rollen som livstilcoach her nå vil jeg bare fremme et forslag. Det er i grunnen like mye for å overbevise meg sjøl om å gjennomføre det også. Dørstokkmila kan være hard. Den timen i døgnet hvor du finner litt pusterom, bruk den på å gå ut av huset. Du angrer aldri på en tur ut. Alternativet er gjerne tv. Så velger du å se en time med farmen mens du dytter i deg en halv pose ostepop. Jeg er rimlig sikker på at det hadde vært en bedre følelse i etterkant om du hadde tatt den turen. Alikevel velger jeg mange ganger  tv (aldri farmen) istedenfor tur og unskylder meg med at jeg er sliten og vil bare koble av foran skjermen. Men hver eneste gang jeg velger tur, enten det er på ski, sykkel eller beina så angrer jeg aldri på det. Har aldri angra på en tur.

Siste uka i februar fikk jeg masse fine turer gjennom jobben. Dørstokkmila er fraværende og det er harmoni. Jepp jeg refererer til den følelsen som ei nypussa tann har det, eller følelsen klesvasken må ha i det de er ferdig i maskin og skal få henge rolig til tørk. Ting kommer i vater av å komme seg på tur. Sliter du også med dørstokkmila så meld deg på en DNT tur og det er umiddelbart lettere når en har forpliktet seg #reklame. Først var det ei helg med toppturkurs på Stavskar.Været Var ikke det beste, men læringen var desto bedre. Stavskar er i koselig lita hytte å tilbringe ei helg på. Vi var en fin gjeng som fikk ei gulrot på slutten av kurset i form av ei nedkjøring i fantastisk snø. Det kan du se film av her

På mandagen bar det opp på ungdoms camp på Bjørnevasshytta. Iløpet av dagene der oppe så hadde vi trugetur, topptur, skileik og mye mer. Det var vind og noen frøys på turen men jeg er sikker på at ingen angret på at de tok den.

Her på toppen av Kleivsnuten titta sola fram litt bak skyene. Det er også laget film fra denne campen som du kan se her

Jeg var også så heldig å få være med voksenopplæringa i Valle på skitur. For mange av dem var det deres aller første gang på ski. Vi hadde en knalltur i løypene på Brokke og ingen angret på at de var med sjøl om det ble en del fall. Så ta turen folkens.