Bjørnevasshytta, DNT Sør, Fjelltur, Friluftsliv, Gode stunder, Hyttetur, Kart, Orientering, Setesdal, Ski, Solskinn, sosiale medier, Topptur, Trygg ferdesel, Tur, Uncategorized, Vinter

Men bloggen var ikke død

Den har bare hatt andre ting å holde på med.

IMG_1598

Jeg skriver ikke om alt som skjer irl (mamma: spør noen om hva irl betyr) i bloggen og i år har jeg ikke skrevet mer enn to innlegg. Det er ikke fordi det har vært vinterdvale, men heller det at jeg har ikke fått prioritert bloggen. Det har nemlig skjedd en hel del og det er masse i vente. Det oppdateres også jevnlig på andre plattformer på nett; dntsor.no er jo vår hjemmeside. Den ble på samme måtte som andre hjem pusset opp på nyåret i år. Vi var lei den gamle layouten på samme måtte som andre blir lei koreapanel på kjøkkenet sitt eller den orange vasken og doen på badet. Nå er sia røddig, fersk som nybakt brød og like brukervennlig som telefonkatalogen var. Dessuten ser den ut som 1 million. I tillegg til dette har vi flere facebooksider. Turlagene har sine og DNT Sør har sin. En annen kanal hvor det skjer mye er på Youtube. DNT Sør har lastet opp 34 filmer som viser alt fra skikjøring, camper, sykkel, buldre, hytter, vasking og mer. Du kan lett slåihjel matpausa med DNT Sør sine filmer. Felles for filmene er et ganske ærlig lyddesign i form av gratis sanger på nett med et og annet utbrudd fra kameramann. Det finnes en gobit med levende musikk som er verdt en titt. Om bilde og foto så vil jeg trekke fram navn som John Alcott, Hoyte Van Hoytema og Tonino Delli Colli som overhode ikke må sammenlignes med det som gjøres i våre filmer. De er nok mer inspirert av dogmebølgen som kom i siste halvdel av 90-tallet og de siste trender som har oppstått med POVkameraene sitt inntog. Noen dypere analyse går jeg ikke inn i her, men det er mange muligheter på vår Youtubekanal. Jeg vil også trekke fram instagram og ut.no.

Det er masse moro i vente framover nå både for liten og stor. Sjøl skal jeg være med på aktivitesdager, camp, kanotur, fisketur, sykkel dag, og skoleturer. Om jeg ikke får skrevet om det her så blir det nok kanskje en film av noe av dette.

Nå kommer den delen av bloggen hvor jeg drar en Onkel Reisende Mac og kommer med noen beretninger fra mine turer som har vært i år. Det har blitt noen toppturer i området i vinter. Om en kan sette pris på toppturer som gir nedkjøringer fra 200 til 500 høydemeter så er det en bråta med muligheter. Jeg har vært på topptur på Uppstad, Holteheii ved Stavskarhytta. Holfjell, Strandenuten, opp Osdokki mot risebordet som alt liger i nærheten av Bjørnevasshytta. Jeg har også fått lagt inn en topp i nabofylket, Gaustatoppen.13225248_10154072101221291_444530785_o

Har aldri hatt så god snø ned fra Gaustatoppen før. Det var helt rått. Snøen var like homogen som klone-krigerne i Star Wars. 13262170_10154072101151291_364481025_o

Hver sving gav deg den responsen du forventet og flyt var like selvfølgelig som vaffel i turisthytta på toppen. Gaustatoppen kan være en fantastisk tur, men har også opplevd en syretrip (melkesyre) uten like ned fra den toppen pga kjipt føre. Toppturen på Holfjell var helt fenomenal. Du setter bilen ved parkering på veien og begynner umiddelbar oppstigning, ingen innmarsj. Det er ganske greit å gå oppover, men en gjør lurt i å sjekke ut bratthet for å finne den tryggeste og beste ruta opp.

IMG_1530

Utsikten fra toppen er det ingen ting å si på. Holfjell 1294 moh

Om du er gira og været er bra er det bare å gå helt til toppen for å få satt signaturen i boka der. Det gjorde vi lett. Det ble mat i sola før vi satte utfor desserten. 500 høydemeter senere var vi nede ved bilen igjen og bestemte vårs for å ta en tur opp mot Strandenuten også. Vi kjørte i sola og sløsj fra Holfjell og fikk tørr løssnø i skyggen fra Strandenuten. Gikk ikke helt til postkassa på toppen på Strandenuten fordi snøen var hard og blåst over tregrensa og vi var der for å kjøre på ski, ikke for å skrive autografer. 240 høydemeter med løssnø fikk vi. Filmen kan du se her.  Fra kl 10.30 til 14.00 hadde vi 740 høydemeter nedkjøring med mat og hele greia. Null stress, så enkelt kan det gjøres.

Det øverste bildet er hentet fra tur til Lakkenstova med styre om administrasjon 30 mars. Der hadde vi strategisamling, Den dagen kom det 15 cm nysnø fra kl 9 til 14 så vinteren var på ingen måte over. Lakkenstova det må nevnes, den hytta er helt sheriff. Det er skikkelig godt å komme inn på den hytta. Oversiktlig, koselig og lys. Jeg må si den går inn på en pallplass blant DNT Sør sine hytter for meg. Men det er ikke bare Lakkestova som jeg har vært på, både Stavskar og Bossbu har fått flere besøk. Jeg var så heldig å få ta med den nye sjefen i DNT Sør inn til Bossbu. Det er jo en rein fornøyelse å kunne vise fram noe så flott som Bossbu. IMG_1577

 Sjefen er like bra til vanns som til lands

Vi er innom Stavskar på vegen. Tidligere i vinter hadde vi toppturkurs på denne hytta. Det kunne lett blitt et blogginnlegg i seg sjøl, men her skal dere få noen nøkkelord og så kan dere sette historien sammen sjøl. Kveldstur, ruskevær, hyttekos, matlaging, god læring, bra gjeng, orientering, 1000 høydemeter, 50 cm nysnø og smilefjes.

Turen videre til Bossbu var i fint vær så instagram fikk noen knall fotos. Bjørn, som sjefen heter, lot seg forføre av Bossbu og sikringsbua. Det jeg liker best er å rusle inn i det store oppholdsrommet, sette meg i sofaen og se ut av de store vinduene. Sitte der og la seg hypnotisere av utsikten slik flammene gjør i et bål.

I matveien var vi eksperimentelle og tok en boks med lys lapskaus og en med erter, kjøtt og flesk. Da fikk vi to retter på en måte. Erter, kjøtt og flesk smakt best med en millimeter den kvelden. I sofakroken fikk Roxanne av The Police ny inpakning. Mens Bjørn imponerte var jeg på nivå med pianospillinga som er 4 sekunder ut i sangen. Sola og safarikjeksen gikk ned, og etter flere runder om DNT hytter var det natta. Vi våknet opp til vindvær og la en dristig plan mens hytta ble stelt til avreise. Planen var å bruke vindduken jeg hadde i sekken som seil mellom vårs på vegen hjemover så langt det lot seg gjøre. Fra Bossbu til Svellingstøylen brukte vi 20 min i et behagelig tempo. Derfra gikk vi vanlig til Stavskar. Været var fint innimellom noen småbyger, men ble til slutt utmerket sjøl om det blåste. Vi valgte å ta fram duken igjen på Rennevatn for der blåste det noe voldsomt. Vi fauk over vannet og på slutten kom det et kast som blåste vårs opp og over kneika i enden, utfordringa da var å få stoppa. Jeg lo høyt som en gal treåring på trehjulssykkel med en engstelig mor i hæla i det vi hadde toppfart på over 20 km/t. Så sjukt moro. Det gikk fort videre uten duken også, på noe fatter`n ville kaldt køddeføre. Snø en kunne slå igjennom på og et å annet myrhøl som dukka opp. På parkeringa møtte vi et turfølge som skulle innover og jeg ble starstruck da jeg så at den ene karen var Erik Verås Larsen. Legende. Egentlig burde jeg nekte han å gå inn i verneområdet for den mannen er maskin! Men det er kult med stjerner i DNT Sør sitt nettverk. Med det takker jeg for denne gang. Snakkes.

Advertisements
Standard
Bjørnevasshytta, DNT Sør, DNT Ung, Fjelltur, Friluftsliv, Hyttetur, Topptur, Trygg ferdesel, Uncategorized, Vinter

Du angrer aldri på en tur

Det har vært påkjør den siste tia og det er moro i grunn. Men det blir lite med blogg skriving, men det skal ikke være NM i meta så jeg skal ikke skrive om å skrive blogg. Jeg tenkte heller jeg ville fortelle litt om hva du har gått glipp av og anbefale å legge inn en spasertur i en travel hverdag. La oss begynne med det siste. Det er vel ikke et ukjent fenomen at flere av vårs kan ha en travel hverdag. Uten at jeg skal ta på meg rollen som livstilcoach her nå vil jeg bare fremme et forslag. Det er i grunnen like mye for å overbevise meg sjøl om å gjennomføre det også. Dørstokkmila kan være hard. Den timen i døgnet hvor du finner litt pusterom, bruk den på å gå ut av huset. Du angrer aldri på en tur ut. Alternativet er gjerne tv. Så velger du å se en time med farmen mens du dytter i deg en halv pose ostepop. Jeg er rimlig sikker på at det hadde vært en bedre følelse i etterkant om du hadde tatt den turen. Alikevel velger jeg mange ganger  tv (aldri farmen) istedenfor tur og unskylder meg med at jeg er sliten og vil bare koble av foran skjermen. Men hver eneste gang jeg velger tur, enten det er på ski, sykkel eller beina så angrer jeg aldri på det. Har aldri angra på en tur.IMG_1487

Siste uka i februar fikk jeg masse fine turer gjennom jobben. Dørstokkmila er fraværende og det er harmoni. Jepp jeg refererer til den følelsen som ei nypussa tann har det, eller følelsen klesvasken må ha i det de er ferdig i maskin og skal få henge rolig til tørk. Ting kommer i vater av å komme seg på tur. Sliter du også med dørstokkmila så meld deg på en DNT tur og det er umiddelbart lettere når en har forpliktet seg #reklame. Først var det ei helg med toppturkurs på Stavskar.Været Var ikke det beste, men læringen var desto bedre. Stavskar er i koselig lita hytte å tilbringe ei helg på. Vi var en fin gjeng som fikk ei gulrot på slutten av kurset i form av ei nedkjøring i fantastisk snø. Det kan du se film av her

På mandagen bar det opp på ungdoms camp på Bjørnevasshytta. Iløpet av dagene der oppe så hadde vi trugetur, topptur, skileik og mye mer. Det var vind og noen frøys på turen men jeg er sikker på at ingen angret på at de tok den.IMG_1467

Her på toppen av Kleivsnuten titta sola fram litt bak skyene. Det er også laget film fra denne campen som du kan se her

Jeg var også så heldig å få være med voksenopplæringa i Valle på skitur. For mange av dem var det deres aller første gang på ski. Vi hadde en knalltur i løypene på Brokke og ingen angret på at de var med sjøl om det ble en del fall. Så ta turen folkens.

Standard
#nattinaturen, 4H, Bål, Bygland, DNT Sør, Overnatting ute

#nattinaturen

IMG_1284

Lørdag 5 september skulle Norge sette rekord på antall mennesker som sov ute, om vi greide det veit jeg ikke i skrivende stund. På Bygland var vi hele 49 stykker som tok plass i telt eller under åpen himmel ved Bygland Museum.

IMG_1281

Det var folk i alle aldere og særdeles god stemning. Idrettslaget hadde tatt med kanoer som ble flittig brukt og et par fisker ble lurt oppi kanoene også. Mat må`n ha så det ble ordnet grill og bålpanner som gav mange muligheter. Jeg fikk lov til å lære bort en matbit bestående av to ingredienser. De som ville kunne få en stor potet som de skar toppen av. Det høres brutalt ut, men jeg kan garantere at poteten følte ingen smerte. Toppen måtte en ta være på for den hadde en viktig funksjon senere i prosessen. Den resterende store delen av poteten hules ut så den kan romme et egg. Egget knuses og has oppi potet. Toppen settes på og holdes på plass med hjelp av tannpirkere av tre. Pakk hele saken inn i aluminiumfolie og legg på bålet. Avhengig av varme, men det går fort en halv time før egget er kokt og poteten er klar.

IMG_1291

Mens potetene gjør seg klare så skal jeg fortelle flyshowet vi hadde tidligere på kvelden. Det var en særdeles dyktig flyger som hadde med seg sitt radiostyrte modell fly. Han var ikke ny i gamet og viste stålkontroll med manøvrering. Vi fikk se loop som gikk over i dobbel whopper med ekstra bacon. Videre viste han dalende julegrann med glitter inn i en lavtflyvende twin oter med doble webere og en imponerende rotax manøver i baklengs ugress.  Fantastisk luftakrobatikk avsluttet med vingeskutt skjære på sølvfat. Så tilbake til poteten som nå er ferdig og ser slik ut.

IMG_1290

Det er en digg sak, men vi gir vårs ikke med det og lagde dessert også. Det var eplebåter vi ga en runde i kanel og sukker før vi pakka det inn i folie og la det ei lita beite på bålet. Det er også meget godt.

Så ble det leggetid for min del sånn i 12 tia og jeg sov meget godt på solsenga mi med liggeunderlag oppå. Dagen etterpå hadde ikke jeg noe ansvar for maten til frokost. Men varene ble levert til de grader med pinnebrød og nydelig pannekaker.

IMG_1293 IMG_1297

Jeg nevnte jo kano og jeg vil bare vise hvor flott det kan være utpå vannet i en slik farkost.

IMG_1298IMG_1288

Da gikk nattinaturen gradvis over til å bli Lislefarmen. Jeg skulle ha en orientering/natursti og måtte sette ut spørsmålposter. Lislefarmen et flott arrangment med underholdning og boder fra privatpersoner og organisasjoner.  Sjøl satt jeg foran nattens bolig lavvoen med et campingbord med informasjon og kart over naturstien. En meget flott premie var det også til de som gjennomførte. Det gikk såpass med gjetord om premien at det kom nok flere utenfor målgruppen jeg egentlig hadde tenkt, men det var bare ekstra moro. Naboboden min hadde en haug med gamle tegneserier de plutselig oppdaget at kanskje ikke var ment for barn, jeg fikk lov til å få gratis flere av disse. Så en bedre dag kan vel en nesten ikke få. Det er lagt ut flere bilder fra Lislefarmen på facebook. https://www.facebook.com/byglandhusflidslag/posts/486853631496244

Jeg er veldig fornøyd med å ha vært med på en natt i naturen.

Standard
DNT Sør, Fjelltur, Friluftsliv, Hyttetur

Sloaros

På lik linje med det engelske alfabetet, de fleste biler jeg har hatt på EU kontroll og kortstokken på Lakkenstova så hadde jeg  mangler DNT Sør sitt hytte nettverk. Jeg hadde ikke vært på Sloaros. Alle de andre har jeg vært bortom i det minste sjøl om jeg ikke har sovet over. Mamma syntes det var så flott på hyttetur sist så hu blei med denne gangen også. IMG_1206

Det var meldt regn og tordenvær på torsdagen, men vi ble møt med trolsk stemning fra start. Stikk i strid med hva meteorologene hadde meldt var værgudene så respektløse at de klinte til med knallvær av type korterma. Egentlig lite å si om ferden innover, den gikk såpass smertefritt og var så fin at jeg kjører en bildeframvisning i stilen Ola og Kari Normans ferieminner fra sommeren 1997.

IMG_1208

Her går veien inn i fjellet og det ser slettes ikke gæernt ut.

IMG_1209

Her er den første offentlige av sitt slag. En selfie og da er det jo ekstra gjevt å dele det øyeblikket med mutter.

IMG_1214

Forrige gang vi var på tur merka mutter at vi ikke var alene på Kvinen. Denne gangen fant hu noen gamle sement kladder som utstrålte en energi. Vi får alle krysse fingrene for at de ikke er radioaktive.

IMG_1216

La aldri en sjanse for å vade gå fra deg må være mamma sin filosofi. Takket være mye nedbør den siste tiden så fikk mamma muligheten også på denne turen. Jeg kan vel nå gjøre leseren oppmerksom på at det terrenget en går i på vei inn til Sloaros er intet mindre en fantastisk. Det er så flott å gå i det fjellet,  atte…. hjælp. Det vil også bildene som kommer vise, men først vil mamma vise hva hu mener er årets farge i fjellet.

IMG_1220

Grønt friluftsliv.

IMG_1229

Der har vi hytta, som ligger ganske så idyllisk til. Lite viste vi nå hva som var i vente. (Tom Mathisen sin stemme) Følg med på neste bilde for å finne ut hva som skjuler seg i hytta. Er det Ole Brum, Gullhår eller bare en tysk fotturist. Følg med I bildet under

IMG_1233.IMG_1232IMG_1234

Dett er er bilder fra annekset på Sloaros. Men det var ikke stort bedre inne i hovedhytta. Vi fant søppel, sokker toalettmappe, trøye, tomflasker og tøfler. Nå smeller det. Det er en ting å ikke være verdens beste til å vaske , men å tørke av bord å benker greier alle og har en prøvd å sope gølvet så plukk opp den lille prosentandelen du fikk med deg på den rette streken du dro kosten etter deg. Ikke la det ligge igjen. Men så til det som virkelig har noe å si. HAR DU GREID Å BÆRE EN BOKS MED MR. LEE OG SAFARI KJEKS INN TIL HYTTA, SÅ GREIER DU Å BÆRE DEN TOMME EMBALLASJEN UT IGJEN OGSÅ. Det er så lavmål å henge det i en pose på en sengestolpe. Dere skal vite det at det er reservert et spesielt sted i helvete for dere som ikke tar med og kaster søpla deres. Der sitter dere sammen med folk som ikke bruker blinklys og de som prater på kinoen i evig pinsel. Åhhhh det var det ut av systemet, beklager dersom det er noen sarte sjeler som ble opprørt. Alt dette rotet førte til at mutter og jeg vasket hele hovedhytta rydda og ordna. For det fortjener ei så flott hytte som Sloaros. Det er ikke lett å få den strøken men med litt innsats hjelper lenge. Nå skal sant sies at de  aller flest gjør jo en god jobb når det gjør reint etter seg på hyttene.

Annekset kosta og rydda vi og det ble mer og mer åpenbart hva som hadde skjedd. Antagelig har det vært spilt et slag Ludo hvor flere terninger og Jägermeister har vært involvert. Dette har eskalert siden vi fant terninger overalt, en kniv og toppen på ei syltetøyflaske. En kan nok bare forestile seg hvilke handlinger som kan ha utspilt seg i dette rommet.

Etter middagen gikk jeg tilbake til Oslo i 1970 for å løse mordgåter med K2 og Patricia. IMG_1237

Hadde en liten tur etter middagen også, jeg syntes det er så flott å se hvordan stien slynger seg gjennom landskapet.

IMG_1225IMG_1241

To Tøffeste Tène jeg Traff på Turen i Terenget Tilrettelagt fra Topp Til Tå.

IMG_1246

Sikksakk går bekken så flott at mutter ville nesten vade på langs.IMG_1258

Et øyeblikk trodde jeg at vi var i Andes og møtte på et firekanta folkeslag som snakket en blanding nynorsk og vossamaol som hadde firkanta høner som la firkanta egg, men det var ikke helt slik.IMG_1260

Bilde etter mors ønske. Værsågod mamma, dette er til deg.

IMG_1266

Da har jeg gått på snø samtlige måneder i kalenderåret 2015. Det er ikke dårlig bare det. Men da var lysbildefremvisningen over for denne gang. Jeg håper alle som leser dette veit åssen en skal gjøre i forhold til søppel neste gang en er på tur. Ta det med hjem. Takk for turen

Standard
Bål, DNT Sør, Friluftsliv, Kart, Orientering, Primus, Turleder kurs

En varm anbefaling

Jeg var på grunnlegende turleder kurs i regi av DNT Sør i for ei lita beite sia. Det var en ulidelig gama affære. Vi var 8 deltagere og kursleder Per Thomas. Sammen skulle vi se på temaer som kart og orientering, leirplass, påkledning, pakking av sekk, risikovurdering, fyre primus og bål og matlaging. Det ble gjort over to kvelder fra kl 17 til kl 22. Så det var et særdeles innholdsrikt kurs.

IMG_0895

Viktig å ta bilder fra hver vår kant.

På bildet er vi i gang med å se forskjellige typer kart. Målestokken er forskjellig på et turkart og et orienteringskart. På et orienteringskart ville antagelig huskestativ i hagen din vært avmerket bare det hadde stått der i mange nok år, mens på et turkart må hytta di nøye seg med å være en liten svart prikk. For å lære seg kjennemerkene på kartet så hadde vi en liten stafett. Da blei det god kok og varme i dem som hadde syntes det var noe kjølig. Vi var nå delt i grupper og hver av gruppene skulle sette ut tre  poster der de var merket av på kartet. Det er helt vilt hvor fort en går rundt i et orienteringskart i forhold til et turkart. Du kan kaste stien som går 1 cm på kartet her og store søledammer er avmerket likt som fine små ørret vann på et turkart. Så bare slapp av om det ser langt ut på kartet. Er det fint terreng så kan det være fort gjort.

Etter vi hadde satt ut våre poster skulle vi finne postene til en annen gruppe. Sjøl om en 15 år gammel versjon av meg høyst sannsynlig ville blitt skuffa, trist og litt kvalm, så må jeg innrømme nå at orientering er ganske så gøy. De som kjente meg da, veit at den innrømmelsen sitter langt inne. Det er moro å kunne forstå kartet og finne fram dit en skal og posten viser at du har nådd dit mål. Det er udiskutabel mestring en føler i det øyeblikket posten dukker opp.

Del to denne dagen var å lage bålplass, sanke ved og etterpå lage mat på bål. I kjent stil så begynner jeg å blø fra en finger. Denne gangen var jeg ikke uforsiktig med verken sag, kniv eller øks. det var en spiss stein. Men det hører med, Jeg har knapt nok vært på tur uten at det skjer. Jeg husker fra en skoletur i 3 klasse på barneskolen hvor jeg skar meg med kniven. Fra der jeg satt og bort til lærerne ble det røde flekker i snøen og den ene læreren og vaktmesteren syntes det var trivelig for det var akkurat som å være på jakt. Men tru ikke at jeg venner meg til det. Jeg veit at fra jeg ser at jeg blør så har jeg bare noen minutter før jeg blir uvel. derfor gjelder det å få dekt det til fortest mulig. I de verste tilfellene har jeg gjemt det i votten eller lomma. Ute av syne ute av sinn.

IMG_0898

En kombinasjon av de beste forslagene til bål ble gjennomført på en allerede etablert bålplass. Det er lurt å bruke noe som allerede eksisterer for bål setter sitt merke på naturen, Jeg vil å få fram til alle regelryttere der ute at dette var før 15 april så klart. På bålet skulle det lages varme eplebåter i sukker og kanel, vaffel, en brødvariant og det jeg gledet meg mest til, koke egg i potet. Man tar en ganske stor potet og huler den ut. Så har man egget oppi og setter lokket/toppen på med tannpirkere. Pakk inn i folie og legg på bålet. Det tok lang tid. Jeg trur jeg venta en halv time, men jeg var litt feig med varmen å redd for å lage kull. Egget blei perfekt men poteten burde hatt litt mer tid på seg.IMG_0902

Ser ganske bra ut 

Etter bespisning var det å sørge for sporløs ferdsel før vi orienterte vårs ut til parkeringen i mørket. Vel ute avtalte vi oppmøte for morgendagen og oppgaver som skulle presenteres neste dag.

Dag to av kurset ble innledet med at at oppgavene ble presentert. Det dreide seg om påkledning, pakking, turleder rollen og risikovurdering. Dagens hovedtema var bruk av kompass og diverse kokeapparater. Noe vi begynte med, og som alle burde prøve er å gå rett fram med bind for øynene. Det er ikke så lett som du kanskje trur. Med den erfaringen rikere så kan en jo tenke seg åssen det er å gå på fjellet i tett tåke og møkkavær. Da er det ikke lett å orientere seg og ser en nytten i å kunne bruke kompasset godt. Derfor trente vi på å bruke kompasset så vi slipper å bli like glad for å finne ei Krasafaren Steinbu som Arne Moslåtten.

IMG_0904

Det er mye å velge imellom av kokeapparater og vi testa 3 forskjellige. Det gikk het for seg da noen hansker var i fyr og flamme pga litt overtenning hos deltageren. Men det er en nyttig erfaring og det er mange som har brent seg på det tidligere uten at planene om å bli turleder har gått opp i røyk. Det er bare å stå på videre for å vise at en har en glød å brenner for det. Da vil ikke turleder gnisten slokke. Men understreker nok en gang risiko og sikkerhet med kokeapparat er et brennhet tema for hver tur.

Omsider fikk vi kokt vann til kaffe og toddy. Etter at det var konsumert skulle hver og en av deltagerne være turledere for en etappe. Det var blitt mørkere og det var på tide med hodelykt når vi gikk på sti. Jeg syntes det var en god gjeng som hadde ansvaret og viste veien. Ekstra stas er det alltid når noen kan fortelle noe om området vi befinner vårs i. Enten det er kulturminner eller andre historier. Vi rundet av kvelden i mørke, med utdeling av diplom og lue.

Dette er veldig godt satt sammen og gjennomtenkt opplegg, som gir lyst til å ferdes på tur og større trygghet til å ta med flere.

IMG_0914

Så håper jeg å se denne gjengen på tur for og med DNT sør i framtiden, sjøl om kursholder Per Thomas får Evil eyes i mørket.

Standard
DNT Sør, Ski, Sykkel, Topptur, Vår

No livnar det i lundar

IMG_0916

Jada våren kommer, like sikkert som at unge mennesker kler seg opp i røde og blå uniformer som gir immunitet mot sjølinnsikt en måneds tid. Det er like sikkert som at et lag gjør det bedre enn forventet og en favoritt skuffer i tippeligaen. Noe som gjør det til en spennende liga vil mange si. Men like sikkert er det at en blir gjort oppmerksom på nivået på norsk fotball sammenlignet med internasjonal, som ikke er like moro. En ting er sikkert, finn et lag å heie på i Norge og våren den kommer.

Med våren kommer nye muligheter. Jeg ser fram til sykkelsesongen som sparkes i gang i Nesbyen for min egen del. Fotturer, fotball, fotbad, vedhogst, fiske og en hel del andre ting som jeg ikke har prøvd ennå. Jeg glemte forresten at kampen om å få den store sommerhiten er i gang. Blir det en nykommer eller en veteran som hitmakeren Ravi som gjør det stort i år? Det som er litt synd med den våren er at veldig mange, hever skia i boden rett etter påske. Dette er jo et perfekt tidspunkt å være på ski. Allikevel så så er det mange som behandler skia etter påsken som om de bar på et virus med ekstrem smittefare. Å nei gulvoksutlsett er observert på en rekke skikjørere sies det i radioen og de blir satt i karantene i Jotunheimen eller lokale skisentre som fremseles er åpne. Jeg veit det er flere som flinke, så ikke sitt der å bli heit i toppen om du har toppturplaner på 17 mai. Dette er en melding til dere som har satt bort skia. Ta dem fram igjen, legg på ny glider å tutt og kjør. Oppe på fjellet er det ennå snø og ikke minst så finnes det skisentre som holder åpent ennå. Nå er knall forhold i dem og for at de skal gidde å holde oppe så må vi bruke tilbudet deres.

Det er merkelig hvordan vi alltid stresser med å komme i gang med neste sessong. Om våren sykler vi i snø og på høsten kjører vi ski i ei steinrøys med hvit teppe. Chill dude, tilpass deg forholda ikke prøv å få dem til å tilpasse seg deg.

Men det er lov til å se framover. DNT Sør har mange gode turer i vente. Sjøl ser jeg veldig fram til å være en del av dette her.basecamp fjell

Nå er uansett våren her så nyt været, ta en is i sola og husk solkrem.

Standard
DNT Sør, Friluftsliv, Setesdal, Ski, Tur

Vinterinspeksjon med gutta krutt.

IMG_1128

Her er laget som skulle til fjells for å inspisere hytter.

Mandag 9 mars skulle vi starte på vinterinspeksjon av følgende DNT Sør hytter: Stavskar, Bossbu, Svartenut, Øyuvsbu, Josephsbu og Gaukhei.  Presentert i rekefølgen vi var innom dem. Start oppi Berg og avslutning på Langeid. Men pga et samlet ønske av gruppa om å ikke opptre som et løv i en bris og blåse bort, utsatte vi turen til onsdagen. Det viste seg å være en genistrek når det kommer til været. Ingen sammenligning forøvrig, men jeg vil i god Ringenes Herre stil (uten flere mål med slektstre) presentere mitt tur følge. Gjengens yngstemann utenom meg var Inge på 67 år. Nylig konfirmert i følge andre i laget. Sjefen over brannsikkerhet og trolig Norges raskeste mann til å telle til 30 med en hammer. Ole på 73 er halvt menneske og halvt maskin med både modifisert kne og hofte. Han er en guru på smøring av ski og skal i følge ryktene stå bak festesmøringen til kongsdatteren sine sko i Kvitebjørn Kong Valemon filmen. 73 år er også Harald som med stødig hånd førte an innover fjellheimen. Han er også en av de fremste forkjemperne for havregrøt til frokost og ønsket alle en god start på dagen med grøt. På 77 år har vi Svein Egil som ikke har fått med seg konseptet pensjonisttilværelse. I tillegg til at Universitetet ikke klarer å gi slipp på hans kompetanse, stilte han med den beste nistepakka hver dag som var ferdigsmurt hjemmefra.

Før skia var på beina oppi Berg kunne vi konstatere at været så meget bra ut. Meget bra. Det var greit å smøre skia og sola varmet godt. Gutta hadde reist et stykke for å komme hit så vi gikk for en tidlig lunsj og to stopp strategi før Bossbu.

IMG_0770

Stavskar var første hytta hvor fullmakter ble samlet, gjenstander flyttet på og Inge banke løs på brannslokningsapparat og gjorde tester. Dette var det noe vi gjorde på alle hyttene vi var innom på turen.

Fra Stavskar møter du motbakke kjøret en liten periode. Vel oppe så kom det fra gutta at det har sjelden gått lettere å gå bakkene og dette viste seg også at det skulle gjenta seg flere ganger på denne turen. Veien videre mot Bossbu hvor vi skulle sove denna natta innehold flott vær, en rast til, masse spor etter rein og flott føre. Nye Bossbu åpenbarte seg i al sin prakt.

IMG_1115

Men det var det jeg så fra innsiden på Bossbu som fikk meg til å bruke uttrykk  som er brukt mest av vår rådende generasjon 14 åringer. OMG, for et syn det var å kikke ut vinduet. Etter en flott skitur så var det like hypnotiserende som å se på et bål, å sitte der og kikke ut av vinduet på sola som gikk ned.

IMG_0788

Vi var ikke snauere at vi klinte til med brun lapskaus til middag den dagen. Vi delte også hytta med en trivelig kar som slo følge med vårs til Svartenut dagen etter. Gutta krutt viste veien som var den beste til Svartenut og det var uproblematisk til tross for litt tåke. Det var eneste gangen på denne turen at jeg ikke trengte å bekymre meg for å bli solbrent. Svartenut fikk en inspeksjon før veien gikk videre til Øyuvsbu for  Harald, Svein Egil og meg, mens Inge og Ole gikk om Håhelleren.IMG_1140IMG_0792

På Øyuvsbu var det trafikk med 2 tyskere med 4 bikkjer, en skiløper, ei gruppe på 7 som skulle gå Sesilåmi og vårs. Denna gangen klinte vi til med lys lapskaus til middag. Sjøl om den var enda bedre enn den brune var jeg en smule misunnelig på dem som mekka seg biff til middag. Svein Egil og jeg gjorde vårt beste for å få provianten inn på plass, men det er ikke lett når Øyuvsbu har større utvalg enn ei gjennomsnittlig Norsk veikro. Det var den kvelden jeg fikk innblikk i Ole sin kunnskap om skismøring. Det startet som en samtale hvor jeg kom med innspill, men endte opp som et foredrag, for på dette området er jeg ikke helt tørr bak øra ennå. Så lenge det funker er jeg fornøyd.

På dag 3 skulle vi gå til Josephsbu. Dette blei kanskje den flotteste dagen av alle og gutta så at det aldri hadde gått så lett og greit gjentatte ganger på denne etappen. Eneste skuffelsen var at jeg ikke fant bussen som skulle være på en topp langs ruta vår. Ellers var det hele en solskinnshistorie. Det blir en del bilder i denne bloggen for det været gjorde vårs så fotogene.

IMG_0807

Det var ei nedsnødd Josephsbu vi kom til. Solcellepanelet var  ødelagt av snøen og vi måtte grave fram vinduene for å få lys inn. Hoveddøra blei også grav fram bare for at 2 dager senere var den nedsnødd igjen.

OLYMPUS DIGITAL CAMERAOLYMPUS DIGITAL CAMERA

Det er mulig jeg var sulten etter all gravingen, men steike ta hvor godt erter, flesk og kjøtt var. Det var potetmos ved siden. Det var altså så sjukt digg. Mette og fornøyde så blei vi enig om at det var greit men en middagshvil. På turen hadde jeg med Lahlum sin satellittmenneskene. Ei riktig så flott bok må jeg si. Blei ikke ferdig med den, men den starta like godt som en påsketur uten glepptak de første kilometerne. Jeg likte Josephsbu svært godt, det var romslig og fint. Siste dagen var det motvind, men ellers flott vær. Inge blei igjen for å bistå med utskiftning av et vindu. Vi andre var innom staselige Gaukhei, blant annet for å ta ut et kjøleskap. Det var en flott tur som egentlig bare skulle være nedover hele veien, men det dukket stadig opp nye motbakker. Hadde vi kommet på toppen på den så ble jeg fortalt at det var bare nedover igjen, men utrolig nok kom det en motbakke til. Sånn var det et godt stykke av veien. Nede i Tjønndalen kjente vi ikke noe til vinden og sola hadde tatt såpass at det var vårsnø. Siste del på vei oppkjørt av scooter var en øvelse i ploging og syre i beina. Var ivrig i starten så slapp på i overkant mye fart. Det var nesten ikke å få stoppa på det harde underlaget som lå i skyggen. Jeg takket for følget på Langeid parkeringen til Svein Egil og Harald, Ole var så generøs og kjørte meg opp til min egen bil i Berg.

IMG_0831

Takk for turen

Standard