DNT Sør sin påskekrim – løsningen

Har du skjønt hvor nøkkelen er? Lå oss få resten av historien for å høre hvordan det går og hvem som har den.

Bjørn

Heisan, nå kom jeg akkurat på. Jonny du gikk jo tilbake inn der for å hente en penn du hadde glemt sa du. Og det var du som fraktet nøkkelen inn i safen. Kan det ha vært nok til å påvirke deg?

Jonny

Nei nei, jeg føler meg helt fin og jeg har ikke hentet nøkkelen.

Mette

Det var bra, for dersom du har den store hytteboka og den onde versjonen av nøkkelen sammen og du leser høyt fra side 666 så ville det gitt enorme krefter til den som gjorde det.

Jonny

Sier du det, Mohahaha. Jeg har nøkkelen her ved siden av meg. Og takket være ditt tips får jeg nå enorme krefter. Sammen skal vi spre løgner og frykt ut i verden. Teorier om flatjord, Illuminati styrer verden med øglemennesker og de har satt ut corona. Mohahaha. Ingen ting kan stoppe oss. Chemtrails er fakta, hahahaha

Kristina

Å nei det har klikka helt for Jonny.

Mona

Det der er ikke Jonny, han har vært i kontakt med den onde nøkkelen for lenge. Blokker han fra teamsmøte, og Sondre også.

Jonny og Sondre ble blokkert fra teamsmøte og de andre satt igjen litt rådville, hvordan skulle dette gå?

Mette

Ok, nr 1 det jeg sa om side 666 i hytteboka stemmer ikke, det var noe jeg sa for å lokke ondskapen frem.  På side 666 i hytteboka er reglene til utvungen Maxi Yatzy. Vi kan også anta at Sondre er blitt litt påvirka siden det var han som gjorde ritualet og glemte seg, slik at nøkkelen ble fraktet av han med onde hensikter ned hit.

Hanne

Vi må få tak i nøkkelen fra Jonny og få frakta den opp på Bjørnevasshytta. Jeg har en plan på hvordan den kan fraktes trygt opp til hytta, Kristina fikser det. Jeg sender info i chaten.

Bjørn

Mette, gå og hent den røde T-en

Mette

Ja vi trenger vel den nå.

Per Thomas

Jeg pakker litt utstyr og reiser oppover dalen i tilfelle Sondre Har noen planer om å stoppe oss. Jeg trur jeg veit hvordan vi kan gjøre det vanskelig for han.

De finner fram alt utstyret og Bjørn og Kristina reiser til Jonny. Med seg har Kristina et påskeegg fylt med gode ting. Hun har også med ei pølsklype til å plukke opp nøkkelen med for å legge den i påskeegget. Framme hos Jonny går de inn og finner han foran PC-en med den store hytteboka og nøkkelen ved siden av seg. Han er godt i gang med å trolle kommentatorfelt, og har meldt seg inn i mange tvilsomme facebookgrupper. Når de kommer inn i rommet oppdager Jonny dem.

Jonny

Mohahha

Dere kommer for sent jeg er allerede godt i gang og jeg har lest reglene til utvungen Maxi Yatzy.

Kristina

Ha! Det var bare et triks for å lokke fram nøkkelens ondskap, du er ikke noe mektigere.

Bjørn tar fram den røde T-en foran selv slik Van Helsing ville brukt korset mot Dracula. Så begynner han å sitere stien sin verdi og hva den står for

Bjørn

STIEN

S for spennende

T for troverdig

I for inkluderende

E for enkelt

N for naturvennlig

Han gjentar det flere ganger og Jonny holder seg for ørene og kryper sammen i fosterstilling. Da tar Kristina fram pølseklypa, plukker opp nøkkelen og legger den i det gode påskeegget. Nå kommer Mona også inn i rommet med en lakenpose som hun trer over Jonny og snurper igjen.

Mona

Ok, gi meg T-en så reiser dere til Bjørnevasshytta. Jeg passer på Jonny.

Bjørn og Kristina hever seg i bilen og freser oppover Riksveg 9. En snau time foran dem i løypa ligger Per Thomas med viktig utstyr i bilen. Han kjører innom kontoret til Sondre.

Per Thomas

Fort Sondre, pakk topptur utstyr vi må opp mot Bjørnevasshytta med en gang.

Sondre

Hva? Hvorfor det?

Per Thomas

Har ikke tid til å forklare, men vi må opp på Holfjell før nøkkelen kommer til Bjørnevasshytta.

Sondre

Ja vel, om du sier det så. Jeg vil jo gjerne på skitur.

De kjører litt forbi Bjørnevasshytta og parkerer slik at de kan gå Sandebekken opp. De begynner oppturen og er 100 høydemeter fra toppen da Bjørn og Kristina Nærmer seg Bjørnevasshytta i bil. Den onde nøkkelen jobber som besatt for å spre sine krefter ut av egget med det gode i. Bjørn og Kristina lar seg ikke påvirke men Sondre som tidligere har vært i dens vold begynner få et annet trekk over ansiktet. Han drar drastisk vest for å kjøre ned vestsia av Holfjell og stoppe de andre ved hytta. Per Thomas ser dette og roper etter Sondre mens han følger etter.

Per Thomas

Sondre!! Vent hva skal du? Den gode skikjøringa er her i sørsia hvor sola har laget super sløsj.

Sondre reagerer ikke, bare fortsetter å gå.

Per Thomas

Den sia der er bare knallhard betongsnø. Det er ikke den du er, Sondre.

Hvis du er der inne så veit jeg at du alltid ville valgt den beste skikjøringa.

Sol, sløsj og verdensmesterføre. Der er også flere kuler å hoppe på.

Sondre fryser til, og en kan se kroppen dirre. Det foregår en indre kamp, hvor Sondre påvirkes av nøkkelens ondskap vest ved Bjørnevasshytta, mens alle fibre i kroppen hans drar mot den gode skikjøringen i sørhenget nedenfor dem. Per Thomas gambler og tar fellene av skiene sine og setter hoiende utfor i snøsprutende telemarksving. Sondre kneler og får av seg motvillig skiene så han får av fellene. Fellene er av, skoa stramma og skiene på igjen. Han setter utfor, men han kjører motvillig mot vest. Per Thomas titter opp mot han.

I mellomtiden er Bjørn og Kristina på parkeringa å går ut av bilen. Nøkkelens kraft over Sondre er sterk nå, og den er i ferd med å få vilja si, Men da hører Sondre fra Per Thomas:

Per Thomas

Sondre! Sjekk kulen du kan hoppe på til venstre.

Sondre ser raskt til venstre og ser en perfekt takeoff inn i ei smud landing. Han vrenger skia venstre, hopper lander og faller om nede hos Per Thomas.

Bjørn og Kristina er oppe ved nøkkelhullet og Bjørn har hentet ovnsvotten på tørkerommet. Kristina åpner egget og med all sin kraft får Bjørn nøkkelen inn i hullet. Kristina må hjelpe til med å vri om, og i det nøkkelen kommer ut igjen er det absolutt stille i to sekunder.

Sondre kommer til seg selv oppe hos Per Thomas og de får fin skikjøring nedover. Planen til Per Thomas var at Sondre ikke var mer påvirka enn at skikjøring ville friste mer.

I en lakenpose i Mandal våkner en forvirra Jonny opp og ber aller nådigst om å få slippe ut. Mona ringer Bjørn for å sjekke om Jonny kan slippes ut, men hu skjønte at noe var skjedd siden det var slutt på 3 timer med fake news og konspirasjonsteorier. Det endte det godt til slutt, Sondre og Jonny som var under nøkkelens makt led ingen varige men, og er sitt vanlige igjen.

Vinneren av Påskekrimmen er Torbjørn Rua Dokken, Han stikker av med påskeegget med gode ting i. Se bilde under

Det avslørende bilde: se nøkkel opp til høyre. Et morsomt hint i teksten også: Bjørn kaller Jonny en nøkkelperson.

Et påskemysterium fra DNT Sør.

Det er kaos på tursenteret til DNT Sør, orginalnøkkelen til Bjørnevasshytta fra 1889 har forsvunnet. Mette samler de andre som er på kontoret den dagen og viser dem at nøkkelen er borte fra safen. Etter en rask leteaksjon samles de igjen på møterommet uten resultat av leitingen.

 Kristina

Hvorfor er det så viktig? Den nøkkelen passer jo ikke låsene på hytta lenger.

 Bjørn

Det er slik at vi hvert eneste år siden hytta sto ferdig, setter nøkkelen i hullet på den samme dagen som nøkkelen ble satt i første gangen. Det er som en slags bursdagsfeiring.

 

Kristina

 Så koselig, men det er vel ikke så viktig om det ikke bli gjort.

 Mette

Si det til dem som glømte seg i 1939 og ikke fikk gjort det før 1944 igjen.

Bjørn

Ja det var vel det verste, men det har vel vært noen flere ganger oppigjennom historien og det har aldri endt godt.

Kristina

Oi oi ro ned litt nå, et lite spørsmål. Er dette sant? Det er vel en spøk?

Mette og Bjørn i kor

Nei, det er helt sant

Kristina

Det er den villaste overtru jeg har hørt. Men si meg ble det gjort i 2019??

Bjørn

Jaja, vi kan ikke legge detta på koronaen, men vi må finne nøkkelen og satt den i låsen, eller så kan det bli enda verre.

Kristina

Wow, jeg visste ikke at det var såpass viktig.

Mette

Vi kaller umiddelbart inn til teamsmøte.

En halv time senere sitter hele DNT sør sin administrasjon koblet opp på teams.

Bjørn

Vi har en situasjon. Orginalnøkkelen til Bjørnevasshytta er forsvunnet. Sondre du var oppe i fjor og satte nøkkelen i hullet?

Sondre

Ja det stemmer, det var første gangen jeg gjorde det sjøl, de to foregående var tillitsvalgt med som har mange års fartstid med «ritualet», om vi kan kalle det det.

Bjørn

Jonny du sitter på den store hytteboka, kan ikke du sjekke den.

Jonny

Ja, to sek så skal jeg finne den.

Jonny finner fram den store hytteboka. Åpner den opp og finner fram til rett side.

Jonny

Skal vi se her ja, jøss her står det som en oppskrift.

Gjennomgang av den årlige nøkkelinnsettelsen på Bjørnevasshytta.

1. Finn riktig nøkkel
2. Finn skjult nøkkelhull i tømmervegg
3. Sett inn nøkkel
4. Vri nøkkel en runde for å låse
5. Vri nøkkel en runde tilbake for å låse opp
6. Ta ut nøkkel
7. Vent et år for å gjenta fra nummer 1

NB: det er ytterst nødvendig at en tar nøkkelen ut når låsen i tømmerveggen er låst opp. Dersom det er låst når nøkkelen tas ut kan det få uante følger. Nøkkelen ble vond fordi døra han passet i ble byttet ut og erstattet. Derfor ble de nødt til å lage et nøkkelhull i tømmerveggen slik at den kunne holdes under kontroll.

Jonny

Det er limt inn et ark på neste side med noe håndskrevet, vent litt så skal jeg lese det.

Hendelsen i 63

Tilsynsvakt Bjørgrim hadde tatt ut nøkkelen med låsen låst. Nøkkelen blir vond dersom en glemmer å la det stå åpent. Det rammer alle som har kontakt med nøkkelen etter den er tatt ut av hullet.

Bjørgrim ble rablende gal. Endte opp med å gå seg vill i sin egn anorakk, og siden har ingen sett han. Ved en tilfeldighet fant Noen-Andre nøkkelen i en boks med pianøttkjeks. Noen-Andre fikk begrenset tiden med nøkkelen så han ikke også skulle bli rammet av dens ondskap ved å frakte den i kakeboksen. De gode kakene i kakebosksen holdt ondskapen til nøkkelen i sjakk. Ved Bjørnevasshytta fikk han nøkkelen raskt ut og satt den i hullet, åpnet opp og tatt nøkkelen ut. Dette har i skrivende stund (1970) kun skjedd en gang. Forskjellen mellom at nøkkelen tas ut i låst posisjon kontra at ritualet blir glemt helt og holdent, gjør seg utslag ved at enkeltpersoner blir rammet når låsen er i lås og nøkkelen tas ut, mens det å glemme ritualet helt kan føre til internasjonale hendelser.

Illustrasjonsfoto av Bjørgrim sin forsvinning

Per Thomas

Jeg trudde det var bare en vandrehistorie, den om Bjørgrim. Nå forstår jeg hvor den kakeboksen på Bjørnevasshytta kommer fra. Vi er nødt til å finne den nøkkelen før den finner på noe spikk og rammer noen av vårs.

I bakgrunnen av Per Thomas kan vi høre ungene hans, Pernille og Henrik, snakke sammen.

Pernille

Hør Henrik, nå har de voksene rota det til igjen.

Henrik

Uff, at de aldri kan lære.

Sondre

Hvordan veit vi at det ikke har skjedd allerede? Kanskje nøkkelen har blitt smartere og ikke gjør ofrene sine sprøyte gale, men lurer de til å manipulere flere og flere. Dette er som John Carpenters The Thing, bare at den som er ond her, er nok ikke bevisst på sine handlinger. Nøkkelen styrer vedkommende.

Hanne

Trur du at nøkkelen hjernevasker en eller flere av vårs?

Mona

Dersom denne teorien stemmer, så er det en av vårs her som veit hvor nøkkelen er, men den veit ikke sjøl at den burde si det, eller at han eller hun er under kontroll av nøkkelen.

Bjørn

Du milde!

Doc Brown nå må du fram med tavla, skal vi henge med på denne.

Per Thomas

Ok, men la vårs gå igjennom sist den ble brukt til å gjøre ritualet. Sondre du var oppe på Bjørnevasshytta med nøkkelen, kan du ha glemt å låse opp igjen?

Sondre

Det er vanskelig å si, det er så klart mulig men jeg har ikke merka noe spesielt i ettertid. Jeg kom ned på kontoret med nøkkelen etterpå, hvem av dere kan bekrefte det?

Bjørn

Jeg husker du var innom, vi hadde vel kontormøte den dagen så de fleste var vel på jobb. La vårs tenke tilbake på den dagen.

De tenkte alle sammen på hvordan den dagen hadde vært og forfatteren tenkte han kunne gjengi hendelsesforløpet som et resyme istedenfor en dialog fram og tilbake mellom de involverte. Det viste seg det at det var ikke så lett å huske helt hvordan dagen hadde utspilt seg. Men det viste seg at det var den samme dagen som Jonny ble presentert som ny ansatt på hytter og løyper, og Bjørn fortalte hvor viktig det var å ha denne nøkkelpersonen i administrasjonen på plass. Etter det ble han med på møtet hvor Sondre fortalte at han hadde med Bjørnevasshytta-nøkkelen og sa at det ikke hadde vært noe problem å gjøre ritualet. Han kunne faktisk ikke forstå at det var så mye føss rundt det og lo litt hånlig og ondskapsfullt av de som hadde stressa med det. Han la nøkkelen fornøyd ned på bordet så noen andre kunne låse den inn.

Etter møte ble Jonny med Bjørn for å se hvor safen med nøkker og andre verdisaker var, og for å låse inn Bjørnevasshytta-nøkkelen. Mona jobba med å publisere en sak om Jonny til nettsida, mens aktivitetsavdelingen satt samen og diskuterte kommende turer og arrangement. Kristina og Mette var i tursenteret, men måtte inn på lageret hvor safen sto for å hente ut varer.

Hvem trur du har nøkkelen nå? Send ditt til forslag til sondre.rua.dokken@dnt.no innen 6 april

Toppturhemmelighetene avsløres

Bratt skikjøring på DNT Sør sin toppturcamp på Stavskar i 2018.

De fleste hemmelighetene er nå kjent. Nei, dem er nok ikke det alle sammen, jeg vil tru det er noen hemmeligheter jeg ikke kjenner til også. Det er likevel slik at plasser jeg omtrent bare fant kjente skispor på for et par år siden, vrimler av liv hver hælj nå. Det er jo både på godt og vondt. Jeg må sjøl stå delvis ansvarlig for det. Ni youtubefilmer, noen blogginnlegg og turtips gjennom setesdal.com, og ting vil jo bli kjent for allmenheten. Men jeg bærer på en stor hemmelighet som er helt oppi dagen. Det er mer et tips enn en hemmelighet.

Hengjefjell er klassikeren her i Valle og ingen hemmelighet. Den har alltid hatt en del trafikk, men noen vintre med litt mager snø i lavere terreng har minka trafikken. Samme skjebne lider Sondrelåmi også. Derfor har påkjøret i området rundt Bjørnevasshytta nærmest eksplodert de siste to årene. Hadde Strandenuten vært ei pølsebu så hadde det lukta ei eim av Leiv Vidar på toppen der hver helg. Holfjell får også mange besøk. Jeg forstår hvorfor, det er veldig snøsikkert, du kan tilpasse turer til alle nivåer og det er nesten ingen innmarsj.

Hold fast, her er det hemmelige tipset.

Bjørnevasshytta

Jeg kan ikke fatte og begripe at ikke flere sover på Bjørnevasshytta.

Kommer det snøfall om natta så er du garantert førstespor dagen etter. Bare det er grunn nok for den som utelukkende er der for skikjøringa. Alle som kommer kjørende sørfra på dagstur bruker mer tid i bilen enn på ski, tar du hælja på Bjørnevasshytta hvor du kommer opp på fredagskveld, så driver du faktisk mer bærekraftig skikjøring. Så mange flere rønns per kilometer du har da, burde nesten vært delvis subsidiert av staten. Ved å sove på Bjørnevashytta er du også nærmere alle andre skimulighetene i området.

Lå oss gå videre til det faktum at du får hyttekos. Du kan lage biff med bernaise til middag, spille kort, snakke om dagens innsats og ikke minst planlegge neste dag.

Se på de nørdsa.

Turplanlegging er gøy. På bildet leses det høgtidelig fra den lille skredboka så freden legger seg over hytta og mindtullness går på høygir. Sånn kan vi sitte å skravle utover kvelden med potetgull og noe leskende, kanskje en slalombrus. Det å vite at det er kun leik og moro som kommer neste dag og at kroppen allerede har hatt det mye gøy er helt fenomenalt.

Neste dag etter ei god natt søvn, så kan du stå opp seinere enn vanlig for du er allerede der du skal være. Lag en god frokost, feks biff med bernaise som du nyter i rolige omgivelser med en kopp varm kaffe. Du ser ut ruta og registrer det været som er utenfor. Da tenker du på det du snart skal gjøre: på med ski og feller, kameratsjekk med sender/mottaker og rolig labbing over vannet.

Koselig med lunsj ute, men når du bor på Bjørnevasshytta så trenger du ikke det. Du kan ha varm lunsj inne.

Så etter en lang dag med skikjøring finner du fram middagsoppskrifta til Jokke og lager koteletter med bernaisesaus og poteter. Dessert ala Ludvigsen, som er drops med karamell runder av en fantastisk dag, eller gjør det det? Nei det er ikke slutt. Nå kommer noe av det gøyeste. Hodelyktturen på kvelden. Gløm flatt lys og de problemene. De eneste andre hoyene er ekko av deres egne.

Der har dere det, jeg har delt av godene som en solidarisk kommunist og det er opp til dere og forsyne dere av skattene. Snakkes på fjellet.

2020, heldigvis ikke det verste friluftsliv året.

En kan si mye dritt om 2020, ja det er lettere enn å si noe bra. Likevel vil jeg påstå at om du er friluftslivsinteressert så har det gått greit. Det er faktisk en liten sjanse for at du nettopp i år begynte en ny hobby som handlet om å holde på ute i friluft aleine eller med en liten gruppe venner. Jeg klarte faktisk det, i min ellers ganske tettpakka plan med hobbyer fikk jeg skvisa inn 100 timer med ny hobby fra august til jul og 240 km med aktivitet. Hva det er kommer vi tilbake til litt seinere.

Men- FYRI det, som telemarkingen sa, tillat meg å servere et knippe bilder fra vinterens aktiviteter. Ja det er skikjøring jeg sikter til.

• 

• 

• 

• 

• 

• 

• 

Sånn ser en improvisert skifell se ut MacGyver stil.

Det er lett å holde god avstand på skitur i fjellet, og egner seg derfor bra som syssel . Blant bildene er det noen fantastiske vårturer og en kveldstur med lykt i dyp, dyp løssnø. Ikke alltid går turen som planlagt, jeg glømte den ene fellen på den ene turen. Heldigvis hadde jeg bra med sportsteip og mellomlegget på den ene fellen jeg hadde som jeg tok i bruk. Jeg nynnet optimistisk på MacGyver theme, mens kreasjonen min blir tatt i bruk og fungerer akkurat passe bra.

Snøen smelta ikke like fort som smør i panna på induksjonsplate våren 2020, nei, den snøen smelta som en klatt Melange, liggende under senga. Den tok si tid og jeg kjørte ski i bunad 17 mai. Til slutt så smeltet snøen og barmarksesongen kunne begynne. Tur og friluftsliv har i flere år vært populært, og i år økte interessen ytterligere. Det er like trendy som 90-talls eurodance-inspirert-musikk kommer til å bli sommer 2121, sann mine ord. Gåturen kort eller lang er noe for alle og alle burde praktisere for å få det bedre. Sjøl har jeg nesten gått daglige turer med podcast på øret i nærmiljøet. Det er så mye bra podcast der ute, men Hjemmelaga Lapskaus utmerker seg med programlederens sjarmerende vesen og evne til å formidle.

De lange dagsturene opp i høyden eller inn i skogen er også fenomenalt. En ting jeg ikke har blitt noe bedre på er å ta bilder fra turene jeg er på. Når det kommer til å ta selfie så er det på nivå med Valgerd Svarstad Haugeland sin framføring av La det Svinge.

Dette var utvilsomt det mest vellydende forsøket på selfie av 8 forsøk.

Mamma som er med på selfien har vært med på mange fine turer i Setesdalheiene, korte som lange. En del av turene har vært i jobb sammenheng enten det er i DNT sør eller turløype jobben i Valle kommune. For en som liker å leike utendørs har Valle i Setesdal vist seg å være en veldig egnet plass. Masse god skikjøring på vinterstid og turer på beina og sykkel om sommeren. En flottere plass finnes ei å bo eller feriere. Jeg vil anbefale alle å legge ferien til Valle.

(Straks tilbake, skal bare fakturere Visit Setesdal)

Sånn.. Det som har lest tidligere blogger veit at sykling, type sti, er noe jeg setter pris på, derfor kommer noen sykkelbilder under nå.

• 

• 

• 

• 

• 

• 

• 

• 

• 

Det har jo vært stille fra denne bloggen i mange år nå så derfor kommer det litt flere bilder enn vanlig, men likevel bare en brøkdel av de bildene som har blitt tatt i perioden. Syklinga i Valle er gjev og en del har skjedd siden bloggen gikk i dvale. Stier har blitt vedlikeholdt og utbedret. DNT sør fikk støtte av Gjensidigestiftelsen til å kjøpe stisykler som har blitt lånt bort, brukt på turer, camper og sykkeldager med Valle skule, i tillegg til egne mandagsturer med ungdom. De siste bildene i sliden er fra en fantastisk fjellsyklingstur fra Galten på Hovden til Berdalsbu. Været var av kategori pizzaovn, og det var en utrulig tur. Turen er en etterfølger av “Tjukkas til fjells” som jeg har skrivet blogg om tidligere.

Men Sondre, hva har du drivi med det siste halve året?

Nei jeg trudde aldri du skulle spørre. Jeg har spilt diskgolf. Jeg har rett å slett fått dilla. Heldigvis er jeg ikke aleine og det er flere her i Valle som har blitt hekta. Som nevnt tidligere, nesten 100 timer og 240 kilometer med diskgolf har jeg praktisert.

• 

• 

• 

• 

• 

• 

Valle frisbeeklubb har fått laget Valle diskgolfbane som er et anlegg i fantastiske omgivelser. 18 hull for alle nivåer på ei øy. Det jeg liker så godt med diskgolf er at jeg beveger på meg i et behagelig tempo, sosialiserer meg med god avstand (smittevern), konkurrerer mot meg sjøl hver gang og prøver hele tiden på å bli bedre. På en runde med diskgolf kan humøret gå i de mørkeste kroker og stige til uante høyder ettersom hvordan du spiller. Gledeshyl og ukvemsord går hånd i hånd. Heldigvis er det lett å glede seg over andre sin prestasjon også, det å se kompisen lykkes er nesten like gøy.

Jeg har savna innebandy, fotball, sosiale møteplasser og spesielt konserter. Så friluftsliv aktivitetene har vært de som har gjort 2020 bedre. Så for min egen del og de rundt meg ser jeg meg nøtt til å fortsette med å kjøre ski, sykle og spille diskgolf i 2021.

Nummer 30

Vi skriver februar 2018 og det er en snørik vinter. En slik vinter vi har ønska vårs lenge. Det skal vi komme tilbake til litt seinere. For dette er blogg innlegg nummer 30 hvis ikke det har oppstått en tellefeil, og det vil jeg bruke litte granne tid på. Dvs at det det nå er 30 innlegg som norsklærere og andre skrivekyndige kan irritere seg over. Allerede i denne har jeg valgt å skrive 30 med tall istedenfor bokstaver. Husk at det er tredve og ikke tretti jeg mener da. Innleggene har vart fulle av oppfordringer og mindre skjulte budskap, gjerne formulert på en litt finurlig måte. Jeg tar stolthet i at min måte utrykke meg på finner du ikke i Fjell og Vidde, Ute eller andre blader. Jeg setter stor pris på små avsporinger, med billedlige beskrivelser og referanser til kjente og ukjente popkulturelle fenomener. Så dere som har rota dere bort i denna bloggen og satt pris på den kan sammenlignes med folk som liker filmer som Big trouble in little China. Dette er åpenbart ikke noe mesterverk, men det er noe ved det som en kan sette pris på. Enten det er energien eller kombinasjonen av seriøsitet i et merkelig landskap. Dette var bilde som skulle lokke folk på facebook til å lese den første bloggen. Stortoa mi med gnagsår oppå pga de j#&%¤#¤a marsjstøvlene til forsvaret. Hvis ikke det bilde er klikkbart så er ingenting det.

Før bloggen ble startet hadde jeg skrevet noen turbeskrivelser til noen postkasser rundt bjørnevasshytta. Det var en såpas ukonvensjonelle turbeskrivelse at sjefen mente jeg heller burde begynne med blogg. Så med relativt frie tøyler satte jeg i gang. Alt fra turer til ski vm og dikt om kiting. Men denne bloggen skal ikke bare være oppgulp av gamle blogger, et kjent triks fra tv-serie verden når budsjettet er skrant. Jeg vil komme med litt oppdateringer. Som nevnt i innledningene har vi en himla bra vinter. Det har vært ekstra frustrerende siden jeg fikk et brudd i vesletåa midt i desember. Jeg hadde 6 uker uten noe særlig skikjøring som føles ut som ei uke uten instagram for en Kardashian.

Men som Øystein Sunde synger Du bli`kke rektig frisk før du har hatt det rektig ille. Så som en 90-talls norsk proff spiss i utlandet kjører vi halvskadet og trives med det. Tre høydepunkter vil jeg trekke fram.

1. Skredkurs med DNT Sør ved Bjørnevasshytta. Fra Torsdag kveld til å med søndag var en gjeng lærevillige mennesker på skredkurs i flotte omgivelser.

 

Vi fant spennende og relevant snø som gjorde at veivalg ble grundig vurdert. Gjengen var på hugget og viste tydelige tegn til “yrkesskader” i skredfaget under lørdagens hangman. Verdien i et skredkurs er stor, men bivirkningene som er tre dager på ski med trivelige folk og god snø må heller ikke undervurderes.

Mens vi er inne på skred så har det vært en vinter med varierende vinter hvor vi har vært oppe å lukta på faregrad 4 som er stor skredfare. I ei veldig trygg løype som Sondrelåmi kan det også skje ting da.

Her bilder tatt 13 februar og skredet gikk sannsynligvis søndag 11 hvor det var kraftig ving og masse nysnø. Dette er fra Konungsnetten i vestvendt helling. Skredet er bredt men har ikke gått så langt. Hadde en holdt seg til renna hadde en ikke blitt truffet. En må ta gode vurderinger sjøl og ikke gå hvorsomhelst når det er slike forhold.

2. Vråstøylsfjellet. En av de råeste toppturene jeg har hatt i disse trakter. Fjellet er plassert bak Bykle sentrum som et Hollywood skilt. En starter rett og slett i langrenns løypa før en tar av og følger vannverkets scooterløype oppover. Det er sjukt tøft terreng en går i.

 

Denna karen Piotr var med på turen og har lagt ut flere bilder og litt film i facebook gruppa ski randonee/topptur på sorlandet. Jeg viste snøen ville være hard på toppen før vi traff den løse snøen vi alle går å trakter etter. Gledelig var det at den løse varianten kom så fort. Det er som når du prøver ei gammel dressbukse og finner ut at den fremdeles passer, men ikke nok med det i dressjakka ligger det en 200 lapp etter sist gang du brukte den. Det er pur glede. Fantastisk snø i fantastisk terreng, men som kun kan kjøres på trygge dager.

3. Rauland Alpinsenter. 25 cm nysnø på et døgn, avspasering fredag med tur til Rauland. Rauland Alpinsenter er kjent for god offpist og t-krok heis med sving. Jeg skulle kjøre med en kamerat jeg ikke hadde kjørt med på mange år og begge ble rammet av klassisk overtenning. Jeg dro noen ufrivillige sidelengs rotasjoner med skibytte, men Bjørnar ble wresling takla av en bjørkekvist. Etter å ha fått satt riktig spenningsnivå, ble det årets beste skidag. En kan si mye bra om topptur, men det har ikke heis. Sjøl om denne t-kroken kan være smerte for utrente kropper, er det noe helt annet enn å gå. Ord kan ikke beskrive hvor gøy det var, derfor prøver jeg med lyder. yyiiihhaaaaa. wåååååååwhh, oohoooiiiii, æææhæhhæææhæ.

Der har vi det. Blogg nummer 30. Er dette den første du leser, så vil jeg anbefale å sjekke noen av de andre også. Jeg avslutter med et visdomsord til de unge: Husk det er viktigere å stå på ski enn eksamen!

24 timer friluftsliv.

Her kommer ei lita anbefaling på tampen av sesongen. Den kommer i seineste laget, men tenk bare som en Liverpool supporter, there’s always next year. 20 mai i år hadde vi en DNT ung tur i Valle. Det kom fire deltagere fra helt sør i Norge, ikke uventa. Derimot var jeg veldig imponert av de som valgte å kjøre helt fra Moss for å være med på denne turen.

Dagens første aktivitet var buldring. Det er ikke å velte bokhyller for å lage bulder og brak, det er å klatre på store steiner. Ved buldring klatrer man ikke så høyt så en trenger ikke hjelm, sele og tau. Det en trenger er ei buldrematte og noen å stole på. Å finne noen å stole på kan i utgangspunktet være vanskeligere en alt utstyr, men vi kjørte beinhard tillit under tvang.

Et klassisk bilde tatt av meg, ingen av deltagerne er klar over det at det fotograferes, full aktivitet. Hvorvidt de er fornøyd med poseringen veit jeg ikke, funksjon før form.

På bilde ser dere mattene og at personen som klatrer blir sikra av en annen. Vi var i Homme i Valle hvor det er en drøss av steiner hvor vi kan holde på med slik aktivitet. Det er mange plasser gjennom Setesdal som er egnet til Buldring. Mattene er det DNT Sør som eier og det er lov å ta kontakt om en har lyst til å teste det ut.

Slik aktivitet som buldring bygger opp en appetitt, så det var bare å fyre bålpanna og starte grillinga.

Ser ikke detta sjukt digg ut.

Buldrematter fungerer også utmerket som stol, sofa, seng når en spiser en god grillmiddag.

En del av planlegging til tur er å sjekke været. Jeg viste at vi hadde et begrensa vindu med fint vær før regnet kom. Vi kom vårs tørre gjennom middagen og iverksatte fase to at turen. Fase to var å ta turen opp til Einang for å overnatte på toppen. På veien oppover kom regnet som lovet og det ble sleipt opp de bratte bakkene opp til toppen. Det er ikke så langt å gå opp til Einang, det blir brattere og brattere når en nærmer seg toppen.

Bratteste partiet.

Einang har (hadde, jeg har hørt rykter om at treet er fjernet) også sin versjon av Kjeragbolten. Det er litt som at Norge har også et landslag i fotball akkurat som Tyskland har, men det er ikke helt det samme likevel.

Vel oppe på toppen var det om å gjøre å etablere leir. Lavvoen ble satt opp og presenning blei rigga til. Å fryd og glede, Einang er et eldorado for den som liker å fyre bål. Masse dau skog av furu. Det var bare å få nørt opp og satt seg under presenningen, mens regnet trippa over vårs og treverket knitra i bålet. Under presenningen var det matlaging, kvizz, kvist, prat og stillet.

Mørket kom smygende, mens bålet gjorde jobben sin hva angikk lys og varme. Et optimistisk værvarsel om at regne skulle gi seg klokka 23 gjorde at to ville vente og se om det ville funke med hengekøye. Og slik ble det, regnet dabbet av og da vi slo vårs til ro for kvelden var det fire i lavvoen, to i hengekøyer og meg under presenningen.

Rett før leggetid og regnet har gitt seg.

Jeg våkna om mårran og begynte å le,

for dette var utsikten jeg fikk se.

Jeg tenkte da, det her blir lett.

Har du sett, det er flott rett og slett.

For en vanvittig utsikt, å for et vær.

En  bildekavalkade kan vi koste på vårs her.

I hengekøyene de våkner til liv.

Er verken støl eller stiv.

Kan ikke si det samme som lå på bakken,

Har nok ei kjenning bak oppi nakken.

Men sola den varmer opp min kropp,

med litt hjelp av en kakao kopp.

Vi har god tid til frokost å styr og stell.

Ingen husker regnet fra i går kveld.

Vi samler inn alle inntrykk av naturen vi ser

 Sparer det til seinere, når vi ønsker mer.

Vi pakker sammen, sovepose, jakke og kniv

I mårra er det mandag og hverdagsliv.

Vi sier farvell til skog og fjell,

Kjenner opplevelsen har gjort en forskjell

Med tjukkaser til fjells.

Det er ingen spøk å ta med seg tjukkaser til fjells, det kan være tyngre enn vanlig, men gleden når det funker er også stor. Vi måtte søke om å få ta med tjukkasene inn i verneområdet som Sloaros ligger i og fikk et positivt svar. Disse tjukkasene jeg snakker om er DNT Sør sine siste tilskudd av leiketøy. På engelsk blir de kalt fatbike.

Vi var et reisefølge på ti deltagere og to turledere som møtte opp på Hovden skisenter sin parkering. Sammen skulle vi ta vårs inn til Sloaros ved hjelp av våre hjulbeinte venner- fatbikene. De første bratte harde høydemetrene tok vi i heis, alle var enige om at det var en overkommelig etappe. Det tok seg godt betalt per høydemeter, men det var helt OK å slippe det på sykkel. På toppen av heisen kunne ferden begynne for alvor. 5oo meter ut på stien kom den første punkteringa. Ser man på en tjukkassykkel så tenker man fort at detta er ikke noe en punkterer med. Så skrekkelig feil kan en ta. Store bøse dekk med tynne vegger er ikke all verden. Her måtte jeg fram med lappesakene kjøpt for 19 kroner på Biltema. Det eneste som var dårligere en lappesakene hvor limtuben hadde lekket litt var min kompetanse på lapping. De siste åra har jeg brukt lapper med lim på og fikk overhodet ikke til denne krevende kombinasjonen med lim og lapp. Jeg satte så derfor inn en ny slange og begynte og pumpe. Med små pumper viste dette seg å være en jobb på linje med luftmadrass-uten-pumpe-på-stranda-blir-nødt-til-å-bruke-munn-og-egen-lungekapasitet-metoden. Med slitne armer syklet vi videre.

Denne sykkelen med dens eier fikk testet gjørmebad på Hovdens høytliggende spaavdeling.

Været var komfortabelt, ikke kaldt eller varmt og vi ble spart for regn. Det var bra for vi fikk en litt trøblete start på turen. I tillegg til gjørmebadet som gikk helt fint kom dagens andre punktering bare litt over en kilometer inn.

Dette skulle vi få erfare hele fire ganger på vår ferd inn mot Sloaros. Heldigvis hadde Per Thomas både bedre lappesaker og lappeferdigheter enn meg. Det verste var nok uansett det å pumpe luft i hjulet igjen. Det ble kjørt stafett for å ikke gå i kjelleren med pumpa.

Ideen bak turen var ikke hovedsakelig at vi skulle på sykkeltur, nei det var mer at vi skulle på eventyr eller oppdagelsesferd med syklene. Det er vesentlig at deltagerne har den innstillinga, for det er på ingen måte noen grusveg vi sykler på. Vi ble allikevel positivt overasket over hvor mye som kunne sykles. De med mest sykkelerfaring syklet sikkert 80% av hele vegen. Ruta vi valgte var over Stølsgarsnuten som er litt mer utfordrende enn DNT stien opp til Krosslosskaret. Veien fra Krosslosskaret og videre var moro, mye kunne sykles og det var mange fine partier.

Vi røyk en kjede også på dette partiet bare for å fylle kvoten for mekaniske problemer. Vi var forberedt og hadde både kompetansen og utstyret vi trengte for å ordne det. De siste kilometerne inn mot hytta viste vi at kunne være krevende, derfor la halvparten av gjengen igjen syklene der og gikk siste delen inn mot hytta.

Lynet slo ned i lunsjen og sendte syklene i bakken, turleder Per Thomas lurer på om han vil få liv i jernhesten mens han tygger konsentrert på nistematen sin.

Sjarmøretappen inn til Sloaros

Inne på Sloaros ventet et dugnadslag som jobbet med ei ny bru. Frivillige, som dem, er uvurderlige for DNT over hele landet. Tenk på jobben som ligger bak neste gang du går på sti og ser merke som er malt på steinen eller bruker brua over elva.  I tillegg til  dugnadsfolket var det to hester med ryttere der inne. Det er så tøft! Hadde det ikke vært for at hest er verdens tredje mest skumle dyr, skulle jeg gjerne dratt på tur med noe slikt. Det er noe med å skræve over flere hundre kilo med ukontrollerbar masse, som jeg sliter litt med. Rytterne var veldig tilregnelige og hyggelige. Det kom flere og flere til hytta. Elever fra Hovden vgs, venninner, far og sønn. Antallet ble derfor så stort at Hovden skigymnas måtte sove på gulvet i stua. Jeg og en annen deltager tok gulvet i annekset.  det var stufullt med andre ord. Allikevel ble det aldri noe bråk, verken fra sørlendinger, rogalendinger, østlendinger, ja heddølingen  oppførte seg eksemplarisk. Det er rart det kan være så mye bråk ellers i verden når detta gikk så bra. Det hjelper jo på at alle kan kose seg med lys og brun lapskaus blant annet.

Dagen etter satte vi av sted i fint vær men det skulle vise seg å være lurint, for med skyer foran sola var det kaldere i dag. En av syklene hadde mista skruen som holder den bakre bremsekaliberen på plass. Det er ikke noe å trakte etter akkurat. Men så hadde vi en deltager som helt ubevist tok et valg der han syklet på stien ut fra Sloaros. Universet hadde gitt han en mulighet om å lykkes i noe som har umulige odds. Han kunne enten ta jackpoten i Vikinglotto med lykketall og full servering eller han kunne finne en svart 5 mm skrue et eller annet sted på den 14 km lange stien mellom Sloaros og Hovden. Skjebnen ville det slik at det var skruen han fant. Det er så og si umulig!!!!  Det er slike tilfeller som får en til å lure hvilke prioritering mirakler har og hvilke konsekvenser det eventuelt kunne hatt om tilfeldighetene ikke ville ha det slik at den skruen skulle finnes igjen.

Bildekavalkade.

Vi kom unna med bare en punktering på hjemvegen. Fra Krosslosskaret var det konstant sykling på nesten alle til vi var nede i skianlegget. Vi valgte å sykle opp på vegen i skianlegget hvor vi delte gruppa slik at de som ville kunne kjøre DH løypa og de andre fulgte vegen. Jeg kjørte DovnHill løypa med 4 andre. Da la jeg merke til at det er forskjell på V10 en min som har 200mm vandring i demperen og fatbiken. Jeg var så gåen i armene at jeg trudde jeg sku gå på veggen. Men moro, det var det. Syklene fikk seg en velfortjent vask i bunnen og deltagerne ble ønska vel hjem. Avslutningsvis vil jeg demonstrere en meget kompetent kobåystrekk i lunsjen av undertegnende.

Kano(n) tur.

Nei, har ikke hatt sommerjobb i VG, sjøl om den finurlige overskriften skulle tilsi det. Det jeg derimot har, er gjennomført en kanotur med barndomskompisen min. Når jeg sier barndom så mener jeg den tia da vi lå i hver vår vogn og prata om baby mat og sparkebukser. Før jeg utdyper noe mer om turen, vil jeg få det på det reine at den var steike bra. Har kun bilder når været er ganske bra og det er slik jeg husker turen. Sol og god stemning, intervallene med regn den første dagen er glømt.

Turens første bilde, vi har kommet vårs på vannet, vinden har løyet litt og det er opphold.

Turen er på vann som er mer eller mindre tilkoblet Straumsfjorden. For å utbrodere om start og sluttpunkt refererer jeg til dette saklige Word dokumentet:  Først er det lurt å plassere en bil ved reisens slutt. Kjør til Åraksbø på østsia av Otra. Kjør mot Haugtveit og fortsett videre på heievegen. Her er det 50 kroner i bom penger. Kjør helt til en er over brua og parker der, 100 meter lenger fram er det nemlig en bom. La en bil stå og kjør den den andre til Straume i Valle. Ta heievegen helt opp til Mjåvatnet som er starten på reisen. (Dokken.S 2017 Wd s.1)

Fra start hadde vi medvind og bølger som var akkurat ikke for store. Det gjorde at vi holdt et meget respektabelt tempo. Vi skulle få ha vinden i ryggen hele turen, noe som gjorde at vi bare hadde en overnatting. Hadde vi padlet i motvind, hadde det blitt to overnattinger og bakoversveis.

Kameraten min Kjetil bor i Kongsberg, det er kommunen som trakk det lengste strået om å ha Jondalen i sitt rike, som er bygda vi er fra. Det er i overkant tre timer kjøring fra Kongsberg til Valle om med forpliktelser på hver vår kant med jobb og familie gjør at vi leiker ikke sammen så mye som før. Kjetil og jeg har ikke padlet i kano sammen før, men som kompistur kan jeg knapt forestille meg noe som er bedre egnet. Praten går lett, litt sang(hovedsakelig undertegnede) og bare de å sitte stille å nyte omgivelsene og selskapet. Det er jævli bra ass (Monsen, Lars. 2004-2017 på tur med, Nordkalotten mm.)

Lunsj i rolige omgivelser.

På turen vår møtte vi kun et annet menneske og det var rimelig tidlig på vår ferd over Straumsfjorden. Naturen her var helt fenomenal. Vi ligger å dupper rett under tregrensa så det er buffet for den som liker å fyre bål. Hvem liker vel ikke litt bålkos. HMS`n var i de beste hender, Kjetil er brannmann og veit godt hvordan han skal starte brann. Lunsjen vår var i le for vind, men kom du utpå var det god medvind.

Ved enden av Straumsfjorden møtte vi dette kule menneskelagde inngrepet i naturen.

Jeg mener det når jeg sier at denna var tøff. Akkurat som brua ved Kvinen (les tidligere blogg om tur med mamma i Setesdal vesthei) lar du deg imponere av håndverket og syntes i grunn det er ganske estetisk kult. Kanskje om 100 år vil vi se på vindmøller og monstermaster og si “Ganske imponerende å se hva dem fikk til på den tia, det hadde liksom litt sjel”. Men jeg har mine tvil. 

Etter demningen kom den første bæringen med litt lengde på. Det skulle komme flere som var av ca samme kaliberet som denne. Da gikk vi først ned med sekker og utstyr, så gikk vi å hentet kanoene. Flere plasser var det masse myr og lyng hvor kanoen kunne dras. Det gjorde jobben mye lettere.

Åra går.

Etter Straumsfjorden og bæring padlet vi over Hjellevatn.Vi hadde håpet og fått padlet i litt stryk, men ut fra Hjellevatn var så definitivt ikke et stryk vi ville prøve. Vi kom til Svoletjørn etter bæringen og der var det et fint åpent område som vi valgte å legge leieren i.

Leirplass i sikte.

Ved var sanka og pakning tatt ut av kanoen valgte vi å prøve vårs litt på stryket vi hadde passert. Kun det nederste partiet, for å ha det litt moro.

Herifra og ned gikk fint.

Jeg skal være litt raus med bilder fra denna turen. Ikke at de er så fantastiske, men de er bra nok til at dere får et innblikk i hvor fint det er. Når jeg tar bilder begynner jeg med å ta telefonen ut av plastlomma si. Finner kameraknappen, sikter på det jeg ønsker å fotografere og knipser et bilde. Mer er det ikke, derfor er jeg ikke noe utprega fotograf. En som kunne ta bilder hadde nok kosa seg masse. Jeg skaffer bare dokumentasjon som ikke er vond å se på.

Bæring…. eehh ja.

Telt utsikt. Brannmann på sin post.

Middagshvil i verdensklasse. Skovalg mer midt på tre.

Middagen var tre ingredienser blandet sammen. Kylling, pasta og pesto, en turklassiker. Vi var ikke snauere en at vi hadde tatt med vårs to halvlitere. Skal ikke jeg sitte her å reklamere for slalombrus, men det er veldig godt å ha med seg noe en kan nyte på kvelden på slik en tur enten der er  Ahlgrens biler eller noen bjørnunger.

Bålet brant, regne hold seg unna utover kvelden, praten gikk og vi tok på vårs et nytt plagg for hver halvtime som gikk. Det var for kaldt for både mygg annen styggedom, så praten gikk rundt bålet til vi køya.

Neste dag skulle gi vårs mye moro fra starten av. Fra campen mot Kilsvatn var det så høy vannføring at vi kunne padle de små strykene. På det verste la vi kanskje igjen ei lita stripe grønnmaling på en stein eller to, men ellers helt knall. Du ser et eksempel på bilde over. Vi bar sekker og annet ned, før vi satte vårs i en tom kano med årer på vær side nedover strykene. Det er få ting som er bedre trening på samhandling for to mennesker enn padle kano i stryk. Kommunikasjon må være tydelig når en speider stryket og når en padler det. Enighet om arbeidsoppgaver, og være beredt på å kaste hele planene på båten om noe uforutsett skulle skje og da sette i gang en reserve plan. Det er altså så moro, og det skal ikke rare stryket til, bare litt brusing. Stisykling på tandemsykkel blir kanskje litt det samme. Det som må komme fram her er at vi gikk alltid nå å sjekka hvordan elva så ut før vi kjørte. Det er en grei leveregel.

Vi hadde 4 ganske like lange bæringer denna dagen og noen flotte etapper over vann med masse å se på. Vi fikk bada i en liten kulp når vi hadde lunsj, Det var deilig på en veldig kald måte.

Bildekavalkade

Da vi hadde padlet store Topsæ og dratt kanoen over ei sammenhengende myr ned til Årdalstøl så vi veien. Men dette var en av de morsomste partiene og padle. Vi fikk noen små stryk og ellers idyllisk elv. Jeg syntes det var lurt å legge igjen kartmappe med telefonen inni der vi tok opp kanoen for siste gang. Da fikk vi omsider brukt tralla som vi hadde hatt med hele turen i hele 300 meter. Men det føltes verdt det når en trilla kanoen så lett. Telefon og kart fant jeg igjen dagen etterpå. Med det vil jeg bare si at denna turen kan lett anbefales.

Her kommer vinteren.

Inn i boden, ut med skia. Prepp og plei, la oppvasken stå. Gå over skisokkene, går de en sesong til? Lev på grøt for å ha råd til heiskort som gradvis stiger i pris. Handle julegaver på nettet for å spare tid. Innse det at treningen du planla og gjøre før skisesongen for å være best mulig forberedt,  har blitt forsaket. Runn Red Bull Tv. Besøk diverse skimarked med tilbudsvarer og brukt utstyr.  Det er alltid mer som kan gjøres, men det får holde. Så kan du sette deg ned og la været leke sin sadistiske lek med sjelen din. Først kommer det litt snø så blir det mildt igjen, det føles så unødvendig ut. Som jeg pleier å si, la det snø, la det bli. I skrivende stund er vi inne i andre runde med hvit nedbør i Valle. Som alltid er jeg optimist og tror det blir liggende, men jeg har blitt såret før. Slik som Karen på julaften i det hun får cd med Joni Mitchell av Harry og ikke smykke. For dere som har hatt øynene på en tv i romjula så skjønte dere sikkert at det var fra Love Actually. Slik er det å se snø smelte. Du har forventninger om at den blir men så forsvinner den bare igjen. Heldigvis så bestemmer den seg for å bli og da skal skiene settes i arbeid. Tidligere har jeg skrevet om noen toppturer i denne bloggen. Jeg skal gjenta turbeskrivelsen på noen av dem i korte trekk og komme med noen fler. Da er det ikke noe å lure på når det kommer til å ta turen til Valle i vinter.

Nå må du følge med, ja du ja. Noen av turforslagene her kan ikke kjøres dersom forholdene er ugunstige. Det kan være pga skredfare eller at det er for lite snø. Derfor er det viktig at du har kompetanse til å gjennomføre eller velge å ikke gjennomføre turen. Ta skredkurs med DNT Sør i vinter.

Derfor er det viktig at Du gjør dine egne vurderinger og tar gode valg på tur.

Vi starter like godt med den store klassikeren i Valle. Det er turen fra Berg via Hengjefjell ned til Løyland som faktisk gir deg 1000 høydemeter nedkjøring. For å få den beste turen så krever det litt logistikk. En bil må stå på Løyland der turen avslutter og en bil må kjøres til Berg der den startes. Fordelen ved å starte ved Berg er at en stjeler en del høydemeter og en slipper en bratt og heller kjedelig start som en får ved å starte i Løyland. Fra Berg er det en fin tur med jamn stigning helt til en kommer til ryggen ved Henjebui opp mot Hengjefjell. Vil du ha 1000 høydemeter så må du opp på toppen. Vil du ha god kjøring på snø så går du bare forbi og mot nedkjøringen.

Den beste veien ned er bekken Flossi. Det er viktig å holde avstand fra Rindebakken, der går det flere skred årlig. Flossi er en fin nedkjøring for de fleste og dersom en vil ha mer utfordring kan en kjøre ned Skullevassbekken. Det krever mer av deg som skikjører og det er brattere. Dette er en tur som en tar på vintersnø og ikke vårsnø.

Hva skjedde med fonten tenker du kanskje, vel det er copy/paste fra et Word dokument jeg har mekka. #minstemotstandsvei

Bjørnevasshytta

Nå skal vi se på et område rundt en av våre hytter. Bjørnevasshytta og de fine mulighetene en har ut i fra den. Bjørnevasshytta ligger rett ved vegen så det er ikke non dagsmarsj inn. Toppturene ligger også i umiddelbar nærhet og mange av turene er bare å ta på seg skiene ved hytta og gå ut.

Her er noen toppturer som tar Bjørnevasshytta som utgangspunkt. Bjørnevasshytta ligger langs Fv 45 ca 15-20 minutter kjøring etter en har tatt av Rv 9.

1.Vi starter med leikeplassen rett sør over Bjørnevatn kaldt Strandenuten. Vit at isen er trygg før du går over Bjørnevatn. Gjennom bjørkeskogen her er det mange fine linjer. Langt vest eller skikjører venstre er det slakere og en kan kjøre morsomme linjer som er sikre med tanke på skred. Lenger til skikjørers høyre østover er det brattere og en er nøtt til å vise hensyn. En skal være obs på at flere av rennene er terrengfeller. Men det er flust av muligheter på sikre dager. Snøen under tregrensa er veldig ofte god fordi den ikke er så påvirket av vind, velger du å gå helt til toppen så kan du få sette navnet ditt i boka som er der.

2.En annen liten topptur helt i nærheten er Kleivsnuten. Her kan det være lurt å krysse elva vest for hytta på veien. Det er ikke alltid lett å finne en plass og krysse. Kleivsnuten er en liten topp og det er litt avstand å gå inn men absolutt en artig tur som kan tilpasses de yngre også. På toppen av Kleivsnuten er det også postkasse en kan sette navnetrekket sitt i, Fra toppen rett øst er det bratt nok til at det kan gå skred. Derfor må man passe på hvor en legger sitt sporvalg. Velge en linje mer sør-øst eller nord-øst dersom forholdene tilsier det. Dette er vurderinger en må gjøre underveis på turen opp.

3.Holfjell rager 1294 moh og ligger nor-øst for Bjørnevasshytta. Holfjell har også flere muligheter når det kommer til nedkjøring. En familievariant er renna som ligger mot vest et stykke nord for Bjørnevasshytta. Den er slak og fin med mindre det skulle blåse inn store skavler på kantene av renna, da må en være obs. Gå fra Bjørnevasshytta nordover gjennom hyttefeltet og fortsett nordover til du kommer til renna. Følg renna så oppover og vend tuppene nedover på toppen. Det er ei brattere renne litt lenger sør også på vestsiden av Holfjell som en også kan kjøre. Den er mer utfordrende og en må ta flere forbehold.

4.Det er flere muligheter på Holfjell. Setter du deg i bilen å kjører litt over en kilometer mot Telemark så venter 500 høydemeter på deg. Parker i nærheten av Sandebekken for den er utgangspunktet for oppturen. Terreng et her er bratt og kan kun kjøres på sikre dager. Det er fint på vårsnø. Følg Sandebekken opp og kjør omtrent samme veg ned. Det er flere muligheter ned, men da må en ha god erfaring.

Uppstad

Ta Av Rv 9 ikke så lenge etter du har passert Brokke kraftstasjon sørfra for å komme til Uppstad. Følg veien så langt den er brøyta. Det er dårlig med parkeringsmuligheter så gjør bare det beste ut av det. Få feller på skia og følg scooter sporet som går på hytteveien til Uppstaddalen. Gå av sporet (dersom det ikke går spor) og gå mot Øytjørn. En kan følge bekken som går forbi Maureland og oppover. Toppen har ikke noe navn, men det er den som ligger i forkant av 1106 og er 1103 moh. Ned fra toppen må en velge linje ut i fra forhold. Ikke kjør brattere enn det er trygt. Når en treffer tre grensa er det mange muligheter nedover. En kan følge scooter sporet, men det er mer morsomt gjennom skogen og prøve å treffe på hogstfeltet over grustaket.

Topptur Løefjell

Nord for hyttefeltet i Brokke rager Løefjell. Parker ved skisenteret om du ikke har andre muligheter. Når man skal gå opp kan en ta utgangspunkt i den merka løypa sommerstid. Det er en brå start, så pulsen kommer fort. Over tregrensa er det mye mer slakt og en kan nyt turen. En går mot toppen vestfra og det er også der en kjører ned. Ikke dra for tidlig sør på veg ned der det kan være styggbratt. 300 høydemeter

Da tenker jeg dere har fått litt å gruble på. Det er mer i vente, vi snakkes.

Veien til El Dorado

Var DreamWorks Svar på Disney og ikke minst Pixar sin dominans i tegnefilm verden. I så måte er Rågeloni Setesdalsheiene sitt svar på alle de mer tilgjengelige og populære sandstrendene lenger syd. Det er et bedre svar enn det DreamWorks kom opp med. Rågeloni er unik, original og på et høyt nivå. Det er klart det måtte organiseres et turmål til en slik perle. Det skulle skje 13-14 august og drømmen om strålende sol og badetemperatur var der hele tiden. Turgruppa skulle være DNT Ung dvs 17 til 26 år. Det har ikke vært så mye organisert spesifikk for akkurat denne målgruppen den siste tiden og vi håpet på at vi alle ble mega gira og heiv seg på. Det var 4 påmeldte når fristen gikk ut. Klassisk eksempel på kvalitet fremfor kvantitet der altså. Det ble med en til og med undertegnede som turleder, ble det 6 totalt med i Kanoens brorskap.

Så var det detta været vi håpet på. Det blei ikke helt som planlagt. Litt vind og en del regn var det vi fikk servert. Derfor finnes det lite dokumentasjon fra starten av turen, med hensyn i å unngå en drukna telefon. Starten gikk fra den nye flotte rasteplassen med vannklosett ved Håheller / Sandvigvatnet, en attraksjon i seg sjøl. Endestasjonen dagen etter var ved Heiestøl, Øyarvatn. På den måten fikk vi en fin runde i stede for fram og tilbake.

Kano eller ATV?

På tross av litt ymse vær var det topp stemning i gjengen. Latteren satt løsere en plombene til Karius. På denne turen så blir det en litt lengere etappe med bæring. Jeg kan skrive et godt stykke om den krevende og strabasiøse ferden med bæring, men det gikk egentlig ganske så greit. Da vi  kom utpå vannet igjen så er det ikke lange pina før vi var framme.

Some People stand in the darkness

Afraid to step into the light.

En kan lure på hvor Hoffern har gjort av seg og de andre rødkledde som passer på strendene i Los Angeles, for detta er sandstrand med stor S.

På vei inn mot leirplass ser vi fra kanoen at det er nakenbading på gang blant en allerede etablert leirgjeng. De forsvinner ut av syne og vi hører tydelig at vannet kunne vært varmere. Innen vi har kommet fram til stranden er badingen over og vi finner leirplass et lite stykke bortenfor våre badende naboer.

Leir rigges, og vi oppdager at vi antagelig mangler en del. Alternativet er at vi ikke er kompetente nok til å sette opp en lavvo, noe som er helt utenkelig.

Kanoene er trygt på land og lavvo er satt opp. Inngangspartiet ble fikset ved hjelp av en åre. Det skulle bare mangle at vi ikke fikk til det med litt improvisasjon. Med 139 episoder og 2 langfilmer av MacGyver sett en rekke ganger, ville det nesten vært pinlig å ikke fått mekka noe. Skulle en være interessert i friluftsliv og MacGyver så finnes det veldig mange gode episoder. The Survivors, The Widowmaker som er en Murdoc episode. Det er jo alltid bra med Murdoc episode. Den jeg husker best fra barndommen er Ghost Ship. Den var sjukt skummel. Det er enda fler, blant annet en prisbelønnet episode om nesehorn, Black Rhino, men denne bloggen handler ikke om MacGyver så vi setter strek der.

Det nærmet seg med stormskritt middag og det var tydelig at det var de yngste som lot sin indre kokk få spillerom. Stekte grønnsaker, pitabrød, egg, bacon med mer ble tilberedt, mens de fire gjenværende kokte vann for å fylle real turmat påsan sin.

Til venstre, matlaging på høyt nivå. Til høyre, kokes det vann.

Været var fra sin beste side den dagen når vi spiste middag, så det gjorde vi ute. Det ble tilfeldigvis også Norges triveligste bilde av en gjeng på kanotur.

Det blei dessert etter middagen. I den forbindelse vil jeg sende takk til tante parabol og onkel som gav meg vaffeljern til jul. Det fungerte meget godt og alle hjerter gledet seg over vaflene.

I løpet av kvelden fikk vi besøk av sauer. De var meget nysgjerrige, spesielt ei søye  som ble døpt Ragnhild. Ragnhild syntes det var veldig spennende med gjester og ville hilse på. Etter en stund syntes hun at vi var ganske uhøflige som ikke inviterte henne inn i lavvoen. Men det er ille nok med all møkka som ligger under lavvobunnen i om ikke vi skal ha en sau som gjør fra seg blant liggeunderlag og soveposer. Ragnhild var sterkt uenig i detta og begynte å bli litt frekk. Som en dørselger prøvde hun å lure seg forbi vaktposten som sto i døra for ta seg inn. Vi blei nødt til å gi Ragnhild besøksforbud, og ble enige om at vi må føre henne bort fra området og bort til de andre sauene. Det var tydelig at ungene hennes syntes dette var flaut. Men Ragnhild ville det annerledes og lurte seg unna. Hu begynte å gå rundt lavvoen, Anja som hadde fått så god kontakt gikk rolig etter. Tre runder gikk de rundt lavvoen så vi inni hadde sauebjeller i stereo. I det Ragnhild var i ferd med å få russeknuta si gikk jeg ut for å avskjære banen hennes og etter mye fram og tilbake, gikk Ragnhild til de andre med tydelige pinlig berørte barn.

Timene gikk fort fram mot leggetid. Soveposen min som bare er 1 år yngre en den yngste deltageren hadde gitt opp på glidelåsen på forrige tur, det hadde jeg glømt. Heldigvis hadde jeg med innepose så jeg frøys ikke i det hell tatt. Selv om jeg lå  der med en splitt heftigere enn Liz Hurley Versace kjole  på date med Hugh Grant.

Det var en meget anstendig gjeng som plutselig falt helt til ro allerede klokken 22. Men det var ingen som sovnet. Alle lå musestille og hørte på vinden som gradvis økte i styrke. Det bråket fælt i lavvoen i det vinden tok tak og ristet i duken. Jeg var ute rundt midnatt og fikk kjenne vinden, høre bølgene, i det hele så er det egentlig ganske kult. Lufta  på natta treffer det trøtte trynet dit å gjør deg litt friskere. Siste gangen jeg så på klokka var den litt over 2.Fra da sov jeg en del fram mot litt over 6 hvor jeg ble vekt av en lyd som ikke var vinden.

Det var Ragnhild, hu var tilbake. Rundt og rundt lavvoen gikk hu. Bjella kunne høres fra alle sider og med jamne mellomrom så breka hu. Etter å ha kretset rundt som en hai rundt sitt bytte gikk hun mot inngangen og beit tak i duken. Den var så stram så i det hu slapp taket slo duken fra og så mot Ragnhild igjen. Det skremte henne så mye at hun løp vekk og det var det siste vi så til Ragnhild. Den rareste sauen jeg har møtt.

Så var det å prøve å få sove noen timer igjen før bacon ventet til frokost.

Etter frokosten pakket vi sammen leiren og konstaterte att det var mye mer sauemøkk på bakken en først antatt. Det blir en drittjobb å få fjerna. Ute i kanoene og klare for dagens etappe som skulle gå ut på Øyarvatn fram til Heiestøl. Heldigvis hadde vinden gitt seg ellers kunne vi ikke gjennomført denne ruten pga store bølger.

Kanoferdighetene ble bedre og bedre så da vi kom til en utfordring i form av et stryk, hadde mange trua på å kjøre det. Vi vurderte fram og tilbake lenge, før vi til slutt ble enig om at det var våtgaranti og masse jobb. Derfor bar vi kanoene til rett under brua hvor det enda var litt fart i vannet, men ikke 1000 stein. Det ble mestret bra, sjøl om en kano la inn en 180 og fullførte switch.

Ute på Øyarvatn var det motvind og større bølger. Som en liten grønn Twin Otter fra Mo I Rana tok vi oss trygt fram. Vi hadde lunsj i det grønne og vinket til båtfolket, før vi tok sjarmør etappen inn til Heiestøl. Turen var over og den hadde vært meget i sløyd. Nå håper vi på flere turer med denne gjengen.