#nattinaturen, 4H, Bål, Bygland, DNT Sør, Overnatting ute

#nattinaturen

IMG_1284

Lørdag 5 september skulle Norge sette rekord på antall mennesker som sov ute, om vi greide det veit jeg ikke i skrivende stund. På Bygland var vi hele 49 stykker som tok plass i telt eller under åpen himmel ved Bygland Museum.

IMG_1281

Det var folk i alle aldere og særdeles god stemning. Idrettslaget hadde tatt med kanoer som ble flittig brukt og et par fisker ble lurt oppi kanoene også. Mat må`n ha så det ble ordnet grill og bålpanner som gav mange muligheter. Jeg fikk lov til å lære bort en matbit bestående av to ingredienser. De som ville kunne få en stor potet som de skar toppen av. Det høres brutalt ut, men jeg kan garantere at poteten følte ingen smerte. Toppen måtte en ta være på for den hadde en viktig funksjon senere i prosessen. Den resterende store delen av poteten hules ut så den kan romme et egg. Egget knuses og has oppi potet. Toppen settes på og holdes på plass med hjelp av tannpirkere av tre. Pakk hele saken inn i aluminiumfolie og legg på bålet. Avhengig av varme, men det går fort en halv time før egget er kokt og poteten er klar.

IMG_1291

Mens potetene gjør seg klare så skal jeg fortelle flyshowet vi hadde tidligere på kvelden. Det var en særdeles dyktig flyger som hadde med seg sitt radiostyrte modell fly. Han var ikke ny i gamet og viste stålkontroll med manøvrering. Vi fikk se loop som gikk over i dobbel whopper med ekstra bacon. Videre viste han dalende julegrann med glitter inn i en lavtflyvende twin oter med doble webere og en imponerende rotax manøver i baklengs ugress.  Fantastisk luftakrobatikk avsluttet med vingeskutt skjære på sølvfat. Så tilbake til poteten som nå er ferdig og ser slik ut.

IMG_1290

Det er en digg sak, men vi gir vårs ikke med det og lagde dessert også. Det var eplebåter vi ga en runde i kanel og sukker før vi pakka det inn i folie og la det ei lita beite på bålet. Det er også meget godt.

Så ble det leggetid for min del sånn i 12 tia og jeg sov meget godt på solsenga mi med liggeunderlag oppå. Dagen etterpå hadde ikke jeg noe ansvar for maten til frokost. Men varene ble levert til de grader med pinnebrød og nydelig pannekaker.

IMG_1293 IMG_1297

Jeg nevnte jo kano og jeg vil bare vise hvor flott det kan være utpå vannet i en slik farkost.

IMG_1298IMG_1288

Da gikk nattinaturen gradvis over til å bli Lislefarmen. Jeg skulle ha en orientering/natursti og måtte sette ut spørsmålposter. Lislefarmen et flott arrangment med underholdning og boder fra privatpersoner og organisasjoner.  Sjøl satt jeg foran nattens bolig lavvoen med et campingbord med informasjon og kart over naturstien. En meget flott premie var det også til de som gjennomførte. Det gikk såpass med gjetord om premien at det kom nok flere utenfor målgruppen jeg egentlig hadde tenkt, men det var bare ekstra moro. Naboboden min hadde en haug med gamle tegneserier de plutselig oppdaget at kanskje ikke var ment for barn, jeg fikk lov til å få gratis flere av disse. Så en bedre dag kan vel en nesten ikke få. Det er lagt ut flere bilder fra Lislefarmen på facebook. https://www.facebook.com/byglandhusflidslag/posts/486853631496244

Jeg er veldig fornøyd med å ha vært med på en natt i naturen.

Standard
DNT Sør, Fjelltur, Friluftsliv, Hyttetur

Sloaros

På lik linje med det engelske alfabetet, de fleste biler jeg har hatt på EU kontroll og kortstokken på Lakkenstova så hadde jeg  mangler DNT Sør sitt hytte nettverk. Jeg hadde ikke vært på Sloaros. Alle de andre har jeg vært bortom i det minste sjøl om jeg ikke har sovet over. Mamma syntes det var så flott på hyttetur sist så hu blei med denne gangen også. IMG_1206

Det var meldt regn og tordenvær på torsdagen, men vi ble møt med trolsk stemning fra start. Stikk i strid med hva meteorologene hadde meldt var værgudene så respektløse at de klinte til med knallvær av type korterma. Egentlig lite å si om ferden innover, den gikk såpass smertefritt og var så fin at jeg kjører en bildeframvisning i stilen Ola og Kari Normans ferieminner fra sommeren 1997.

IMG_1208

Her går veien inn i fjellet og det ser slettes ikke gæernt ut.

IMG_1209

Her er den første offentlige av sitt slag. En selfie og da er det jo ekstra gjevt å dele det øyeblikket med mutter.

IMG_1214

Forrige gang vi var på tur merka mutter at vi ikke var alene på Kvinen. Denne gangen fant hu noen gamle sement kladder som utstrålte en energi. Vi får alle krysse fingrene for at de ikke er radioaktive.

IMG_1216

La aldri en sjanse for å vade gå fra deg må være mamma sin filosofi. Takket være mye nedbør den siste tiden så fikk mamma muligheten også på denne turen. Jeg kan vel nå gjøre leseren oppmerksom på at det terrenget en går i på vei inn til Sloaros er intet mindre en fantastisk. Det er så flott å gå i det fjellet,  atte…. hjælp. Det vil også bildene som kommer vise, men først vil mamma vise hva hu mener er årets farge i fjellet.

IMG_1220

Grønt friluftsliv.

IMG_1229

Der har vi hytta, som ligger ganske så idyllisk til. Lite viste vi nå hva som var i vente. (Tom Mathisen sin stemme) Følg med på neste bilde for å finne ut hva som skjuler seg i hytta. Er det Ole Brum, Gullhår eller bare en tysk fotturist. Følg med I bildet under

IMG_1233.IMG_1232IMG_1234

Dett er er bilder fra annekset på Sloaros. Men det var ikke stort bedre inne i hovedhytta. Vi fant søppel, sokker toalettmappe, trøye, tomflasker og tøfler. Nå smeller det. Det er en ting å ikke være verdens beste til å vaske , men å tørke av bord å benker greier alle og har en prøvd å sope gølvet så plukk opp den lille prosentandelen du fikk med deg på den rette streken du dro kosten etter deg. Ikke la det ligge igjen. Men så til det som virkelig har noe å si. HAR DU GREID Å BÆRE EN BOKS MED MR. LEE OG SAFARI KJEKS INN TIL HYTTA, SÅ GREIER DU Å BÆRE DEN TOMME EMBALLASJEN UT IGJEN OGSÅ. Det er så lavmål å henge det i en pose på en sengestolpe. Dere skal vite det at det er reservert et spesielt sted i helvete for dere som ikke tar med og kaster søpla deres. Der sitter dere sammen med folk som ikke bruker blinklys og de som prater på kinoen i evig pinsel. Åhhhh det var det ut av systemet, beklager dersom det er noen sarte sjeler som ble opprørt. Alt dette rotet førte til at mutter og jeg vasket hele hovedhytta rydda og ordna. For det fortjener ei så flott hytte som Sloaros. Det er ikke lett å få den strøken men med litt innsats hjelper lenge. Nå skal sant sies at de  aller flest gjør jo en god jobb når det gjør reint etter seg på hyttene.

Annekset kosta og rydda vi og det ble mer og mer åpenbart hva som hadde skjedd. Antagelig har det vært spilt et slag Ludo hvor flere terninger og Jägermeister har vært involvert. Dette har eskalert siden vi fant terninger overalt, en kniv og toppen på ei syltetøyflaske. En kan nok bare forestile seg hvilke handlinger som kan ha utspilt seg i dette rommet.

Etter middagen gikk jeg tilbake til Oslo i 1970 for å løse mordgåter med K2 og Patricia. IMG_1237

Hadde en liten tur etter middagen også, jeg syntes det er så flott å se hvordan stien slynger seg gjennom landskapet.

IMG_1225IMG_1241

To Tøffeste Tène jeg Traff på Turen i Terenget Tilrettelagt fra Topp Til Tå.

IMG_1246

Sikksakk går bekken så flott at mutter ville nesten vade på langs.IMG_1258

Et øyeblikk trodde jeg at vi var i Andes og møtte på et firekanta folkeslag som snakket en blanding nynorsk og vossamaol som hadde firkanta høner som la firkanta egg, men det var ikke helt slik.IMG_1260

Bilde etter mors ønske. Værsågod mamma, dette er til deg.

IMG_1266

Da har jeg gått på snø samtlige måneder i kalenderåret 2015. Det er ikke dårlig bare det. Men da var lysbildefremvisningen over for denne gang. Jeg håper alle som leser dette veit åssen en skal gjøre i forhold til søppel neste gang en er på tur. Ta det med hjem. Takk for turen

Standard
Uncategorized

Rundtur sør i Setesdal Vesthei med mamma. DEL4

Dag 4.

Ny dag, nye nederlag som vi pleier å si. Etter å ha sovet veldig godt denne natta var det frisk start på dagen. Frokost og hytte stell gikk unna i en fei. Det var ikke sol denne dagen heller, men det regna i alle fall ikke…fra start.

IMG_1142

Vinteren kan være brutal på rekkverk. 

Vi hadde ikke gått langt før vi skulle følge en bekk/elv nordover. Bekken/elva  delte seg og hadde ei øy i midten, på på øya sto det en lettere forvirra og kontaktsøkende sau. Det virka som om den ikke huska helt veien som en hadde brukt for å komme seg ut dit. Det var mye vann og jeg så ingen mulighet der den sto. Vi gikk så oppover for å se på oversia. Sauen fulgte etter på sin side. Lenger opp var det så greit at jeg kom meg over. Sauen så det og kom i min retning, men fant en fin plass litt lenger ned og hoppa over til trygg grunn derfra. Strøkent opplegg fra sauehviskeren. Veien opp mot Øyuvsbu var i starten og langt uti veldig flott. Det gikk lett og fort framover. Vi kosa vårs skikkelig på denne stien. Men det var noen utfordringer. Bekker og elver var store og ingen spøk å krysse. Mamma er vadoman og kasta skoa på nakken ratt muligheten bøy seg. Jeg gikk med sko der jeg kunne. Her er et bilde av mamma vader. IMG_1150

Senere på turen måtte jeg også til pers og vade. Da var det så djupt at buksa måtte av og vi vada over i bare undertøyet. To ganger gjorde mamma det. Jeg nøyde meg med en, den andre gangen var lei og gikk for fart i striere strøk. Det gikk nesten kjempebra. Jeg håper du som leser forstår hvorfor dette ikke ble foreviget av et fotografi. Ja visst var det spektakulært å se meg og ei nesten 60 år gammel dame hver for vårs prøve etter beste evne og komme seg tør over elva i bare undertøyet, men det var så mye mer til det bilde som ikke trenger deles.

Det var en utfordring til også. Desto lenger nord desto mer snø og merkingen ble vanskeligere å følge. Etter stidele blei vi finta så grundig ut at vi endte opp med å gå stien oppe ved Hallvorstjørni og ikke den vi hadde tenkt ved Sandvatnet. Om det var irriterende å ikke holde tidsramma kartet satt på de foregående etappene så var detta katastrofe. Flaut var det. Jeg blei lurt av gammel rød merking som det fremdeles var masse av på den stien likheter i vann, og snø som finta meg ut. Jeg måtte til slutt ta fram skammen i topplokket av sekken i form av en gps for å få bekrefta nøyaktige koordinater. Sånn kan det gå dersom en bare følger den røde merkinga og antar at det er den rette stien en går på. Retningen var i for seg den samme så vi tapte ikke så mye. Å en ting var mamma og jeg var enig om. Vi var aldri redde.

IMG_1158

DNT Sør syntes kvisting av vinterløyper er for vekinger, vi bygger varder som er høyere en snøen.

Underveis kom vi over et lam som hadde brekt det ene beinet sitt. Lammet var tydelig magrere en sine søsken for det ikke kom til matfatet like enkelt. Det gjør vondt og se slikt. Da turen var ferdig fikk jeg ringt og gitt beskjed om hvor det befant seg så de som hadde med det å gjøre kan gjøre det som må til. De setter stor pris på å få beskjed så ikke nøl med å gi beskjed om du skulle se noe på din ferd i fjellet.IMG_1156

Dette er bare et eksempel og ikke det største vi kom over.

Siste biten inn mot Øyuvsbu og vegen var en våt og gjørmete affære. Men når vi var med hytta kom jaggu sola fram rett som det var og siste biten mot vegen gikk lett. I bilen og turen ned mot Ljosland var vi enige om at det hadde vært en fin tur.

IMG_1161

Snipp, snapp snute

Standard
Uncategorized

Rundtur sør i Setesdal Vesthei med mamma. DEL 3

Dag 3.

Som nevnt i del 2 hadde ikke søvnen vært like god denne natten. Jeg hadde sovet ganske bra men mutter hadde blitt forstyrret av gjengangere eller annen skrømt. Betryggende var det at mutter ikke mente de var ondsinnet. Vi var tidlig på også denne dagen. Det var ei god etappe som skulle gjennomføres også denne dagen. Kvinen fikk litt pleie og stell før vi dro, men den hadde fortjent mer. Det gikk trått i starten og vi brukte kjempelang tid på de først kilometerne. Litt fordi det er litt ulendt terreng, og litt for de søvnen var ikke den beste. Det som var et lite irritasjonsmoment i går ble et heftig tema på starten av dagens vandring. På disse kartene står det hvor lang tid en bruker på en strekning, og vi var ikke i nærheten av det anslaget. Det irriterte vårs mer og mer og vi bruke like mye tid og energi på det som å gå. Skulle det være slikk at en eller annen kjåsatråg labba rundt og satte tider som vi ikke greide å følge. Vi anser vårs til å være i relativt god form, så dette var lakk i ripa. Derfor skifta vi taktikk og gikk heller rundt og prøvde å overbevise hverandre at det skulle en ikke bry seg noe om, mens dypt inni vårs svei det som maurpiss i åpent sår. Så kom redningen istedenfor å gå stien innom Josephbu, så gikk vi den nord for Stora Hallvorsvatnet. Det var en flott sti og alt gikk lettere, tidspresset ble glemt og vi fikk lurt inn en lunsj mens det var litt oppholdsvær. For det hadde regna stort sett hele tia.IMG_1111

Lite å si på utsikten når en kom seg litt oppi

Det er viktig når en er slik på tur å få i seg næring. Jeg blir ikke god å ha med å gjøre dersom jeg ikke får maten min. Med mat i magen, litt oppholdsvær og flott sti var det bare harmoni å spore. Vi var litt spendte for det var flere bekker vi skylle krysse og vi viste ikke størrelsen på dem. Heldigvis var det veldig kurant og de ble utnyttet til å fylle vann.IMG_1115

Turen nå gikk veldig greit, vi møtte på folk og slo an en liten prat. De hadde vært på Gaukhei og skulle til Josephsbu. Det en oppdager på en slik tur er at ei bru er ikke bare ei bru. Det viktigste er at den er funksjonell, det er primærbehovet. Det er bare det at Kvibru får alt annet til å se stusslig ut, sjøl om en slipper å bli blaut på beina.IMG_1127

Nytt av året er at DNT Sør har ta den økende trafikken av kanopadlere på alvor. Stadig flere velger å bruke kano så nå har vi derfor valgt å merke løype også for dem.IMG_1138

Vi kom fram til staselige Gaukhei som ligger så flott til. Der sto døra inn til hytta på vidt gap bak ved doen. Heldigvis hadde det ikke kommet inn noen sauer eller andre dyr.Så vi fikk låst og ordnet opp. Vi gikk å innlosjerte vårs på Normannsbu, hvor det er riktig så flott. Det var ikke så lenge siden vi hadde hatt en ny matbit så det venta litt med middagen. Tørkerommet måtte fyres opp så ved måtte kappes. Er litt show det når en må kappe veden opp før en skal i ovnen. Middagen blei stelt litt seinere på kvelden og det kunne se ut som om vi blei alene på hytta. Litt frustrerende er det å komme over en full pose med søppel som har blitt satt igjen inne på rommet. Vi hadde ikke plass til den, men dem som satte den der hadde jo åpenbart det siden de var i stand til å bære den inn, da greier de å bære det ut igjen også.

IMG_1139IMG_1141

Dette var lektyren om kvelden

Etter å ha gjennomført en kjapp eksorsisme for å være på den sikre sia, sjøl om mamma ikke hadde merka noe, la vi vårs til å sove.

Standard
Uncategorized

Rundtur sør i Setesdal Vesthei med mamma. DEL 2

Dag 2.

Etter ei god natt søvn sto vi opp tidlig for å komme avgårde. Det var ei god etappe vi skulle igjennom på vei til Kvinen denne dagen. Frokosten blei spist så stille som mulig for å ikke vekke resten av hytta. Det greide vi også, de andre kom først ut av senga rett før vi skulle til å reise. Vi tok farvel med hytte og folk og la ut på dagens ferd. Denne først delen av etappen var veldig flott. Det var kanskje ikke solskinn, men det var knall vær å gå i. Jeg blir nesten litt lyrisk av slikt.IMG_1068

Et lite vindrag i lufta, en bris so sval og go.

Hvite flekkar av det bestemor kalte sjo.

Det sildrer i bekkar der ljoset glindsar so mildt.

Naturen bekreftar at livet er gjildt.

Skyene danser i taket så blått.

Dæggern steike, her var det flott.

Fra bokmål til et forsøk på nynorsk og tilbake

Dette er lyrikk for hver en smake 😉

IMG_1067

Poesi til side, det var veldig flott å gå denne første delen av turen.Det gikk lett bortsett fra noen litt utfordrende sider med snø i. Den ene bakken vi måtte traversere  var det så bratt at det lureste var en omveg. Dersom en var uheldig og sklei og datt, ville en til slutt rendt ut i vannet som ikke holdt Sommerland i Bø temperatur. Et av delmålene var kaffestein som sto avmerket på kartet. Men vi fant verken kaffe, steinkaffe, kaffe i stein eller stein av kaffe.

IMG_1074

Veldig tøft med de 5 steinene som var flate og fine perfekt til å gå på. Minnet meg veldig om steinene i kvikksanden foran grotten i Prince of Persia 2: The Shadow and the Flame.

Vi var heldige å fikk litt dyreliv også. Vi så  en elg, og sauer over alt. Det mest spennende var nok denne fugleungen. Mor lata som hun var skada for å lure vårs vekk fra hennes barn. Vi bare tittet raskt før vi gikk videre så mor kunne komme tilbake.

IMG_1099

Klarte å få kalt det en fugglebeby, mamma lo av meg da.

Som nevnt tidligere så er dette en flott sti å gå. Det er når en kommer til Kvifjorden at den blir noe mer utfordrende og tempoet går betraktelig ned. Det var flere bruer som vi måtte over og stien merking var litt vanskeligere å følge noen plasser. Så åpenbarte det seg nærmest, det var Kvibru. Noe så rått, ei majestetisk bru var det. Dette er meget godt håndverk, for å si det mildt.Jeg forsto det slik at det ikke var brukt sement, ut i fra det vi leste.IMG_1107

Som en kan se på bilde av den flotte brua så var ikke været like bra lenger. Vi hadde flere stopp for å ente kle på regnbukse eller ta den av, for det var veldig lummert.

Som du sikker forstår kom vi fram til Kvinen til slutt. Vi brukte 9 timer på turen og den siste timen irriterte vi vårs over at det sto 8 timer på kartet. Men når vi leste i hytteboka skjønte vi at vi ikke var alene om å bruke lang tid. Noen hadde brukt helt opp i mot 14 timer fra Lakkenstova. Slikt skal en ikke bry seg om, det var middag som var fokus da vi hadde kommet fram. Det var en småfrekk kombo med lapskaus og hønngammal ertestuing. Det funka som fly, og vi tok oppvasken, mens klærne tørka og ovnen i stua begynte å få effekt.

Mamma brukte kveldene på hyttene på å lese seg opp på historien rundt plassen vi var på og neste dags rute. Slettes ikke dumt å ha den muligheten. Jeg for min del tok for meg Sønnen til Jo Nesbø. som for alvor begynte å bli spennende lesning.

Vi var alene på hytta, eller var vi det? Mamma var veldig i tvil og dagen etter mente at hu hadde sovet dårlig for det var uroligheter på hytta. Kvinen var ei flott hytte, men hadde trengt litt mer omsorg stakkar. Vi får se hva framtiden har å bringe dette ærverdige gamle bruket.

Standard
Uncategorized

Rundtur sør i Setesdal Vesthei med mamma. DEL 1

Dag 1.

Før en kan begynne på 4 dagers turer kreves det litt planlegging og logistikk. Først og fremst gjøre rede for de involverte. Det er da mutter og meg sjøl som var en del av dette turfølge, ikke Frodo, Gandalv, Rev eller andre dyr fra dyreskogen. Vi parkerte en bil ved parkering Øyuvsbu og kjørte nedover mot Kristiansand. Mamma hadde nettopp hatt bursdag og i gave skulle hu få ei ny turjakke. Derfor tok vi turen innom DNT Sør sin nye butikk.

IMG_2865

Bilde er en korrekt illustrasjon av da mamma (Joachim Pedersen) som har finni godjakka og  handler med Mette (Magnus Halvorsen)

Jeg vil gjerne vise et bilde til av prøverommet i butikken, det er innafor syntes jeg.

IMG_3138

Inn døra vi kom til DNT Sørs nye lokaler.

Proppfull av varer alle ønsker de haver.

Det var er jakke vi kom hit for å ha.

Fikk kyndig hjelp av Mette og de andre kara.

Medlemsrabatt og gode greier.

Jakka har fått en fornøyd ny eier.

Er ikke tvil om at handelen var go

Varen blei testa i DNT Sør sin utedo.

Så enkel og grei er handelen hos DNT Sør.

Noe vi anbefaler at alle  å gjør.

Burde neste hatt #sponsa, men det er ikke så. Jeg skriver om det som har hendt meg å navnene de må jeg ha med. Men all spøk til side etter dette Spar inspirerte reklameinnslaget, så fikk vi handlet utstyret vi trengte.  Vi handlet mat  for turen på Evje og spiste en middag. Nå var all maten i boks og vi satte kursen mot Ljosland som var vårt startsted for turen. IMG_1055

Rock & roll med woodstokk.

Turen fra Ljosland til Lakkenstova er en fin liten tur som var preget av en del vind, flott utsikt og forventninger mot turen i sin helhet. I det vi nærmet vårs hytta åpenbaret den seg og viste seg i all sin prakt ikke ulikt hvordan Jake Blues ser lyset i kjerka. Dette bilde er ikke redigert på noen måte.IMG_1062

Do you see the light?

Vel framme så er det bare å heve bløtkaka i ovnen for å konstatere at Lakkenstova er ei knakende flott hytte. Det er flere enn meg som setter pris på og kunne gå på do i tøfler. Etterhvert som tiden gikk blei vi flere på hytta. Meget imponerende at en 4 åring hadde gått hele veien inn, ikke nok med det. Tidligere hadde hu gått inn og tilbake på samme dag. Vi hadde alt spist middag mens de andre satte i gang matlaging så det lukta svært godt i hytta. Det var en lang tur vi hadde foran vårs neste dag så vi blei ikke så seine, men jeg tok med meg Jo Nesbø til sengs og da pleier det å gå noen timer før jeg klarer å legge han fra meg.

Denne første dagen har vi brukt flere timer i bil og butikk enn på tur, så det føltes litt som det var først i mårra det virkelig starter. Men det er jo også kjekt å ha ei hytte du rekker å gå inn til etter jobben på en fredag så er det lettere å utnytte hælja. Slik er det absolutt med Lakkenstova. På Lakkenstova så er en på fjellet, og alt skal være kortreist nå så dette er ei kortreist hytte.

Standard
Uncategorized

Jeg har en drøm

IMG_0928

Nå er mer eller mindre våren igang, sjøl om det ligger mye snø på fjellet ennå. 14 mai hadde jeg en av sesongens desidert beste ski dager på Hovden. Været var blåfugel og faktor 50. Føret var nydelig vårsnø som gav muligheter til å kjøre over alt. Men jeg har allerede begynt å skifte beite, skia blir byttet ut med sykkel. Jeg er ikke landeveis sykelisten, min lidenskap ligger i å komme seg fra et punkt som ligger betydelig høyere enn endepunktet. Det skal gå nedover hele veien, såkalt downhill sykling, utfor på norsk.  Å komme seg opp til startpunktet skal ikke sykles for det er ikke sykkelen egnet til. Å sykle med 20 cm vandring framme og bak i demperne i oppoverbakke er omtrent som å ha 400 meter sekkeløp på en bane av tjukkaser. Framdrift fraværende. Det er også uhørvelig tungt. Det finnes så klar en mellomting, men jeg har ikke økonomi til å ha 4 forskjellige sykler.

Derfor blir sykkelen ofte trillet opp, er du heldig får du kjørt bil opp og det beste av alt er heisbasert. Det finnes skianlegg her til lands som har tatt til vett å innsett at de kan være en helårs geskjeft. De tilbyr sykling i løyper de har laget, hvor en bruker heisen til å komme opp. Disse anleggene kommer i forskjellig størrelse og i hvor stor grad de har satset på dette. Kongen på haugen i Norge er Hafjell. De har løyper i verdenklasse og kjøper inn nye sykler i titalls hvert år for å leie ut. De er størst, men det finnes også anlegg som ikke satser så stort. Det kan være like moro å kjøre i dem en dag eller to. Her er mitt ferie tips for sommeren, dra til Hafjell lei utstyr og gi det to dager i deres løyper. Du kommer aldri til å se deg tilbake. Det var akkurat det som skjedde med meg.Det er så sjukt moro. Det trenger heller ikke være så skummelt om du trur det, det finnes flere snille løyper og det er du som bestemmer farten, ikke sykkelen.

Det er en fordel å ha en sykkel som er laget for denne type bruk. Jeg veit det er dyrt men jeg fant sykkel til folkelig pris som jeg er veldig fornøyd med. Sjekk finn.no ofte for å se om det du er ute etter finnes der. Nå bor jeg i Valle Setesdal og det er større avstand til vennene jeg pleide å sykle med, men jeg ser det er mange muligheter for veldig god sykling her i dalen. I tillegg til mange gode stier så skal det bygges ei løype i Brokke alpinanlegg. Det ser jeg ulidelig mye fram til. Den 10 mai i år hadde fikk jeg med 10-12 stykker på sykkeltur ved Gloppefoss. Jeg hadde det knallmoro og jeg trur ikke jeg var alene om det. Vi fikk til og med laget en film fra den dagen, som kan ses her.

sykkelgjeng

Her ser du gjengen klar for moro. Det er her overskriften kommer inn, den ikke så reint lite klisjéfylte saken om å ha en drøm. Det er kun Clint Eastwood og et fåtall andre cowboyer som får konseptet ensom rytter til å være kult. Jeg vil helst ha med flere å dele de gode opplevelsene med. Derfor håper jeg det blir en like stor selvfølge for hyttefolka i Brokke å ha downhillsykler som ski. Jeg håper hver eneste konfirmant i Valle blir utstyrt med sykler, hjelm og brynje. Like gira som harabikkjer på redbull hever de seg ut bakken i Brokke med rullegardin og hønn under hjelmen.

Å NÅ REKLAME:

1 mai i år var jeg på det som het Nesbyen freeride camp tidligere (Jeg liker ikke det nye navnet som er Trail camp). Det fungerer på den måten at de har et stort nett med stier som er tilrettelagt for sykling. Vi blir kjørt opp i minibuss med syklene på hengeren, så er det bare å velge å den sti en ønsker på veien ned igjen. Se på bilde hvor lykkelig en kan bli av et slikt opplegg.

11272113_10153243299921291_775768328_n

Det ser litt ut som kompisen min prøver å holde inne en fis, men lykkelig læl.

Jeg har holdt på med masse oppigjennom åra fra fotball til folkedans, men sjelden møtt et mer inkluderende miljø som det her. Du må bare leve med at du må lære deg visse uttrykk for å kommunisere og forstå de andre, men slik det er i de fleste interesse grupper. For å nevne noen scrub, stoke, gap, table, chicken run, bail, flow, whip og case er alle engelske ord som blir fornorsket og hyppig brukt. På kvelden etter en har sykla hele dagen blir det alltid skruing og justering på sykelen. Sjøl om alt funka bra blir det skrudd på sykler utenfor hver eneste campinghytte og telt. Jeg blei med på dette også, og det hadde ingenting med å gjøre at det var 1 mai kveld og vi ikke fikk handla øl på butikken…

11355651_10153243298591291_1777458736_n

Punkteringer er en del av gamet, så en kan lære seg til å bytte slange først som sist. Lappe slangen kan en gjøre når en kommer hjem igjen. Du får kjørt stier som har kjempeflyt, mens noen ligner ei steinrøys, eller på partier bygd opp i tre. uansett så har du et smil om munnen og du veit at lukta i minibussen blir verre og verre for hver tur som går. Til slutt er det en rullende gymbag på tur.

Du trenger ikke kjøpe det grommeste utstyret med en gang, sykle med det du har og invester gradvis som interessen blir større. Jeg kjøpte alt brukt, og sjekka ut før jeg handla noe nytt. Masse tilbudsvarer rundt forbi. All sykling er gøy, så ta med en gjeng og finn en sti eller grav opp hagen hjemme for å lage pumptrack og hopp. Den blir ikke brukt til noe uansett.IMG_0924

Pumptrack.

Trenger du mer inspirasjon. Gjør Pinkbike.com til din oppstartside.

Standard
Bål, DNT Sør, Friluftsliv, Kart, Orientering, Primus, Turleder kurs

En varm anbefaling

Jeg var på grunnlegende turleder kurs i regi av DNT Sør i for ei lita beite sia. Det var en ulidelig gama affære. Vi var 8 deltagere og kursleder Per Thomas. Sammen skulle vi se på temaer som kart og orientering, leirplass, påkledning, pakking av sekk, risikovurdering, fyre primus og bål og matlaging. Det ble gjort over to kvelder fra kl 17 til kl 22. Så det var et særdeles innholdsrikt kurs.

IMG_0895

Viktig å ta bilder fra hver vår kant.

På bildet er vi i gang med å se forskjellige typer kart. Målestokken er forskjellig på et turkart og et orienteringskart. På et orienteringskart ville antagelig huskestativ i hagen din vært avmerket bare det hadde stått der i mange nok år, mens på et turkart må hytta di nøye seg med å være en liten svart prikk. For å lære seg kjennemerkene på kartet så hadde vi en liten stafett. Da blei det god kok og varme i dem som hadde syntes det var noe kjølig. Vi var nå delt i grupper og hver av gruppene skulle sette ut tre  poster der de var merket av på kartet. Det er helt vilt hvor fort en går rundt i et orienteringskart i forhold til et turkart. Du kan kaste stien som går 1 cm på kartet her og store søledammer er avmerket likt som fine små ørret vann på et turkart. Så bare slapp av om det ser langt ut på kartet. Er det fint terreng så kan det være fort gjort.

Etter vi hadde satt ut våre poster skulle vi finne postene til en annen gruppe. Sjøl om en 15 år gammel versjon av meg høyst sannsynlig ville blitt skuffa, trist og litt kvalm, så må jeg innrømme nå at orientering er ganske så gøy. De som kjente meg da, veit at den innrømmelsen sitter langt inne. Det er moro å kunne forstå kartet og finne fram dit en skal og posten viser at du har nådd dit mål. Det er udiskutabel mestring en føler i det øyeblikket posten dukker opp.

Del to denne dagen var å lage bålplass, sanke ved og etterpå lage mat på bål. I kjent stil så begynner jeg å blø fra en finger. Denne gangen var jeg ikke uforsiktig med verken sag, kniv eller øks. det var en spiss stein. Men det hører med, Jeg har knapt nok vært på tur uten at det skjer. Jeg husker fra en skoletur i 3 klasse på barneskolen hvor jeg skar meg med kniven. Fra der jeg satt og bort til lærerne ble det røde flekker i snøen og den ene læreren og vaktmesteren syntes det var trivelig for det var akkurat som å være på jakt. Men tru ikke at jeg venner meg til det. Jeg veit at fra jeg ser at jeg blør så har jeg bare noen minutter før jeg blir uvel. derfor gjelder det å få dekt det til fortest mulig. I de verste tilfellene har jeg gjemt det i votten eller lomma. Ute av syne ute av sinn.

IMG_0898

En kombinasjon av de beste forslagene til bål ble gjennomført på en allerede etablert bålplass. Det er lurt å bruke noe som allerede eksisterer for bål setter sitt merke på naturen, Jeg vil å få fram til alle regelryttere der ute at dette var før 15 april så klart. På bålet skulle det lages varme eplebåter i sukker og kanel, vaffel, en brødvariant og det jeg gledet meg mest til, koke egg i potet. Man tar en ganske stor potet og huler den ut. Så har man egget oppi og setter lokket/toppen på med tannpirkere. Pakk inn i folie og legg på bålet. Det tok lang tid. Jeg trur jeg venta en halv time, men jeg var litt feig med varmen å redd for å lage kull. Egget blei perfekt men poteten burde hatt litt mer tid på seg.IMG_0902

Ser ganske bra ut 

Etter bespisning var det å sørge for sporløs ferdsel før vi orienterte vårs ut til parkeringen i mørket. Vel ute avtalte vi oppmøte for morgendagen og oppgaver som skulle presenteres neste dag.

Dag to av kurset ble innledet med at at oppgavene ble presentert. Det dreide seg om påkledning, pakking, turleder rollen og risikovurdering. Dagens hovedtema var bruk av kompass og diverse kokeapparater. Noe vi begynte med, og som alle burde prøve er å gå rett fram med bind for øynene. Det er ikke så lett som du kanskje trur. Med den erfaringen rikere så kan en jo tenke seg åssen det er å gå på fjellet i tett tåke og møkkavær. Da er det ikke lett å orientere seg og ser en nytten i å kunne bruke kompasset godt. Derfor trente vi på å bruke kompasset så vi slipper å bli like glad for å finne ei Krasafaren Steinbu som Arne Moslåtten.

IMG_0904

Det er mye å velge imellom av kokeapparater og vi testa 3 forskjellige. Det gikk het for seg da noen hansker var i fyr og flamme pga litt overtenning hos deltageren. Men det er en nyttig erfaring og det er mange som har brent seg på det tidligere uten at planene om å bli turleder har gått opp i røyk. Det er bare å stå på videre for å vise at en har en glød å brenner for det. Da vil ikke turleder gnisten slokke. Men understreker nok en gang risiko og sikkerhet med kokeapparat er et brennhet tema for hver tur.

Omsider fikk vi kokt vann til kaffe og toddy. Etter at det var konsumert skulle hver og en av deltagerne være turledere for en etappe. Det var blitt mørkere og det var på tide med hodelykt når vi gikk på sti. Jeg syntes det var en god gjeng som hadde ansvaret og viste veien. Ekstra stas er det alltid når noen kan fortelle noe om området vi befinner vårs i. Enten det er kulturminner eller andre historier. Vi rundet av kvelden i mørke, med utdeling av diplom og lue.

Dette er veldig godt satt sammen og gjennomtenkt opplegg, som gir lyst til å ferdes på tur og større trygghet til å ta med flere.

IMG_0914

Så håper jeg å se denne gjengen på tur for og med DNT sør i framtiden, sjøl om kursholder Per Thomas får Evil eyes i mørket.

Standard
DNT Sør, Ski, Sykkel, Topptur, Vår

No livnar det i lundar

IMG_0916

Jada våren kommer, like sikkert som at unge mennesker kler seg opp i røde og blå uniformer som gir immunitet mot sjølinnsikt en måneds tid. Det er like sikkert som at et lag gjør det bedre enn forventet og en favoritt skuffer i tippeligaen. Noe som gjør det til en spennende liga vil mange si. Men like sikkert er det at en blir gjort oppmerksom på nivået på norsk fotball sammenlignet med internasjonal, som ikke er like moro. En ting er sikkert, finn et lag å heie på i Norge og våren den kommer.

Med våren kommer nye muligheter. Jeg ser fram til sykkelsesongen som sparkes i gang i Nesbyen for min egen del. Fotturer, fotball, fotbad, vedhogst, fiske og en hel del andre ting som jeg ikke har prøvd ennå. Jeg glemte forresten at kampen om å få den store sommerhiten er i gang. Blir det en nykommer eller en veteran som hitmakeren Ravi som gjør det stort i år? Det som er litt synd med den våren er at veldig mange, hever skia i boden rett etter påske. Dette er jo et perfekt tidspunkt å være på ski. Allikevel så så er det mange som behandler skia etter påsken som om de bar på et virus med ekstrem smittefare. Å nei gulvoksutlsett er observert på en rekke skikjørere sies det i radioen og de blir satt i karantene i Jotunheimen eller lokale skisentre som fremseles er åpne. Jeg veit det er flere som flinke, så ikke sitt der å bli heit i toppen om du har toppturplaner på 17 mai. Dette er en melding til dere som har satt bort skia. Ta dem fram igjen, legg på ny glider å tutt og kjør. Oppe på fjellet er det ennå snø og ikke minst så finnes det skisentre som holder åpent ennå. Nå er knall forhold i dem og for at de skal gidde å holde oppe så må vi bruke tilbudet deres.

Det er merkelig hvordan vi alltid stresser med å komme i gang med neste sessong. Om våren sykler vi i snø og på høsten kjører vi ski i ei steinrøys med hvit teppe. Chill dude, tilpass deg forholda ikke prøv å få dem til å tilpasse seg deg.

Men det er lov til å se framover. DNT Sør har mange gode turer i vente. Sjøl ser jeg veldig fram til å være en del av dette her.basecamp fjell

Nå er uansett våren her så nyt været, ta en is i sola og husk solkrem.

Standard
Friluftsliv, Gode stunder, Ski, Topptur

Turen som er gått

Nå er påsken 2015 over og det er nok blitt gått mange flotte turer rundt om i landet. Sjøl har jeg også vært på tur. Har tilogmed bildebevis. Mutters første befatning med en smarttelefon endte til slutt med ei mitraljøse av en bildeserie på 12 bilder etter at vi hadde hatt flere mislykkede forsøk på både bilder og film. Her er bilde nr 9 av 12.IMG_0879

Dette er toppen av Vindeggen på 1516 moh, og toppen i bakgrunn burde det være mulig å dra kjensel på.

Prosjektet med randonee ski på Vindeggen kosta meg blod, svette og tårer, ihvertfall svette, og en hel dag gikk med til dette. Men det var forsyne meg løssnø på toppen så det føltes  helt klart verdt det. Ski og sko blei frakta i sekk inn til foten av fjellet hvor det var sceneskifte på utstyrsfronten. Fjellski blei byttet ut med plank av grovere kaliber og føttene blei satt i tyngre skyts. Veien opp og ned gikk strålende og jeg kom tilbake til hytta utpå ettermiddagen. Det var et ønske jeg hadde tenkt litt på å få gjort denne turen. Det gir stor tilfredsstillelse å ha gjennomført noe som en har tenkt mye på og planlagt etter beste evne. Dette var siste dagen på hytta for meg, men før jeg gikk til bilen så hadde jeg middag med slekta.

Det skjer noen ganger med meg at etter jeg har hatt det fint på turer, ferier eller bare veldig gode opplevelser får jeg en indre ro. Den roen kan også gjøre meg tom og gi meg the blues fordi opplevelsene har vært så bra. Det kan også få meg på til å tenke lignende opplevelser som var gode.

Ved bilen er skia tatt av, sko er skifta og sekk med alt utstyr er lagt i bilen. Jeg setter meg sjøl inn og vrir om tenninga. Den flotte lyden av traktor på hvite skilter i form av en Pajero brummer fornøyd. Så kommer det en gave fra musikk g(d)uden. Over høyttalerne i bilen min kommer lyden av Tuesday`s Gone. Beklager alle Skynard fans jeg digger originalen, men det var Metallica sin (i mine ører) flotte cover som var tilgjengelig for meg da. For tre døgn siden hadde jeg akkurat hørt ferdig Whiskey in the Jar fra Garage inc som da nå skulle etterfølges av Tuesday`s Gone. Den treff spiker`n på hue å sendte meg inn i minreland, mens jeg snirkla meg i krabbefart ned fra fjellet. Forrige påske hadde jeg og mamma også en tur som tok hele dagen. Da fulgte vi siste etappe av en egenferd jeg var med på året mitt med friluftsliv i Bø. Egenferden vår var en fantastisk tur som tok vårs fra Gaustatoppen til ei hytte i Svartdal.

Jeg husker den som en eventyr tur hvor alt var bra. Derfor ba jeg om å få sendt over noen bilder av Karen Monge Ollestad som var med på den turen. Når jeg så bilde kom jeg på råtten snø,steinhard skarp snø, regnvær, veldig varierende føre, kraftig vind og tåke, utstyr svikt, for å nevne noe. Alle har jo noen små utfordringer når en er på tur. Det er med på at når sola først skinner skinner så skinner den litt ekstra godt, er føre bra så er det veldig bra. Middagen smaker også alltid bedre på tur enn hjemme. 11144555_10155446329205541_1800704485_o

Vi hadde variert føre på turen, men vi holdt vårs til klister og hadde med det kjempefeste.

Så og si alle mine turer ser jeg tilbake på med et smil om munnen. Sjøl om det innebærer lite søvn pga lekkasje på vannflaska jeg hadde med meg i soveposen da det var  28 kalde og jeg lå under ei Gran. Da kan du være sikker på at du på etter eller annet tidspunkt seinere den natta må opp å pisse. Du må bare nesten ha sovna først. Frokosten den påfølgende morgenen hadde jeg bacon og pølse, mens de andre spiste grøt.Det gjør noe med humøret, så da var mye på stell igjen.Det er ofte de gode minnene som sitter igjen og som gjør at en vil gjenta det om og om igjen.

Telt humor og samtaler er unikt og oppstår når mennesker ligger så tett. Det er flere aspekter som er med på å gi slike turer en egenart. Det er situasjoner som tolkes ut i fra tur konteksten, som andre ganger hadde gitt en helt annen reaksjon. Det er kanskje den måten er oppfører seg på turer jeg liker folk best i. Den tilstanden en er i, er noe som jeg ønsker å oppleve flere ganger.

Budskapet er at en burde ta seg tid til å la turer synke inn. Sug litt på karamellen, og har man tilbakeblikk og de er bare gode, så trenger du ikke leite etter de tunge stundene. Enten det er gnagsår, at en var våt hver eneste dag pga velt og kameratredning i kano eller et håpeløst iglo prosjekt. Det er alltid fisken på stanga, bålet, det fine været som vil huskes best. Sitter du å leser dette nå så tar deg 5 min etterpå hvor du setter på ei god vise og mimrer.

Standard