Friluftsliv, Setesdal, Ski, Topptur

1000 høydemeter rikere

Før denna bloggen kom på plass la jeg ut en sak på DNT Sør sin hjemmeside om mitt ønske om å gjennomføre en smått legendarisk tur. Det er toppturen fra Berg i Valle opp på Hengjefjell og nedfart på 1000 høydemeter mot Løyland. Andre har skrevet om denne turen før, det kan du lese her. Det jeg skrev på DNT Sør sine sider var forløperen til denne bloggen, og det ligger også en hyllest til Strandenuten på hjemmesiden. Nå skal du få min skildring 1000 meter`n som jeg gjennomført. Jeg var ikke alene på tur, jeg hadde med meg to karer, Mads og Per Thomas.11015188_10153055556416291_824068248_n

På bildet ser du de lette første stegene. De stegene som må tas før disse er verre. Du har det steget som må tas over dørstokken som i mange tilfeller aldri blir tatt. Med turer som denne slår du hjul over dørstokken med bare ørene som stopper gliset, men som alt annet må det passe og planlegges. Jeg har alltid likt best å dele skidagene og  turer med andre. Når jeg kjører ski med andre kommer gleden ordentlig til overflaten, en blir mye mer gira når en får uttrykke seg ordentlig ovenfor andre. Derfor måtte det jo være flere med på turen. Det kan være utfordrende å finne likesinnede, som har mulighet til å være med her i Setesdal, men vi blei et følge på 3. Vi fikk en dag med veldig bra vær. Dersom en på død og liv skulle ha noe å utsette på forholda så blåste det litt på toppen.

I tillegg til at turen skulle gjennomføres for første gang, ville jeg dokumentere dette skikkelig. Derfor hadde jeg med et videokamera og goprokamera. Hele verden skulle få se hvor bra dette var. Mads hadde også med et goprokamera.

Vi satte avsted i fin nysnø med strålende sol. Det var såppas at en bleiking som meg kjente en viss engstelse over å ikke ha tenkt på solkrem. Når hudfargen står i stil med underlaget til vanlig og resultatet av kraftig sol kan bety at en får fargen til Åsnes Comp er det lov til å bli bekymra. Men dette er bare å leite etter problemer på en perfekt dag.

11042025_10153055555991291_1570807575_n

Etter å ha gått ei beite tok vi matpause i sola. Vi fant le bak ei hytte, så slapp vi vinden. Det er så mange som går på topptur som på død og liv skal eta oppå toppen også. Er det et snev av vind i lufta lenger ned så er det garantert mer der lenger oppe. Utsikten kan være så fin den bare vil den når du må sikte på ditt høyre kne med varmtvannet for at det skal treffe koppen som står på det venstre. Tipset er: ikke spis på toppen med mindre en veit det er vindstille! Ellers ender du med å jakte på din første flyvende ku/gris i form av ei salamipølse som forlot brødskiva di.

Dette var en tur så vi stressa ikke i motbakkene bare for å bli våte. Poenget er å finne et fint tempo og ta seg tid til å se seg rundt. Med det været var det mye fint å se. Vi gikk helt opp til toppen og det var en god del vind. Da kan en få litt is i skjegget og en kan føle seg barsk der man jobber i mot naturkreftene slik vi har gjort her på berget i århundrer.

Kjempende skled vi sakte frem med vinden i fjeset mot toppen, som norske helter har gjort mang en gang før. De siste meterne er drøye og vi kjenner det tærer på krefter, da er det pågangsmot, tæl og vilje fører vårs omsider fram til målet. Bare for å snu å gå tilbake til en bra plass for å ta av fellene. Klassisk norsk logikk.

11026691_10153055555736291_1040675910_n

Litt motvind for å kjenne at en lever.

Nedturen kan begynne. I motsetning til mange så er det nedturen vi gleder vårs til. Når en skal begynne nedstigningen fra Hengjefjell så skal en være litt obs på toppen så en ikke havner for langt til skikjørers venstre. Der er det veldig bratt noen plasser, og vi så det hadde gått skred tidligere i år. Når man har kommet seg ned til de første trærne så kan en egentlig bare sikte seg inn mot monstermasta og holde litt til høyre for å treffe bekken. Som sagt så hadde vi med diverse kameraer og det vil bli lagt ut film på youtube.

Nede i bekken er det fantastisk terreng og snø. Vi gjorde det slik at jeg kjørte først og filmet de som kom etter. Dessverre gikk gopro kameraet tom for strøm, men jeg hadde nå det andre og Mads hadde sitt. I det leikne terrenget var det kuler og små klipper vi kunne hoppe på, men en skal være litt forsiktig med å bare “gønne på” for ikke alle landinger er trygge. Vi var alle ofre for flat landing hvor en hadde ønsket knærne en hadde som 14 åring. Flere av uhellene kom på film.

Vel nede var det bare god stemning og alle var fornøyde. Jeg gleda meg til jeg skulle se hvordan filminga blei siden vi hadde brukt så mye tid på det og kanskje ofra noe av flyten i kjøringa.

IMG_0766

Hjemme foran datamaskina  gjør jeg en forferdelig oppdagelse. Rett etter at vi har kommet til bekken har jeg fått knota det til slik at jeg har slått av kamera da jeg vil slå det på og omvendt. Jeg skjønner ikke hvordan det er mulig. Verden går i grus fordi jeg har mange minutter med film av innsiden av sekken. Jeg gjør som på Sesam Stasjon og teller til 12…flere ganger. Lettere forbanna ser jeg gjennom minutt for minutt med svart sekk. Det kan høres noe prat innimellom, blant annet min store begeistring for en fin spot å filme. Om jeg kan få lov skal dette gledesutbruddet få være med i filmen, dersom det kommer igjennom sensuren. Det er ikke noe nytt for de som så Mot i brøstet på 90-tallet. Når dere hører denne gleden over å ha funnet noe så kult, tenk da hvor hjerteskjærende det er når alt er borte. Det er som å miste et fotoalbum for alltid.

Jeg har nå kommet meg etter sjokket takket være gull i laghopp og på 3 og 5 mil i Falun. Nå er jeg klar til å gå på jobben med å redigere restene. Nå kan dere se filmen her.

Standard

Leave a Reply

Fill in your details below or click an icon to log in:

WordPress.com Logo

You are commenting using your WordPress.com account. Log Out /  Change )

Google photo

You are commenting using your Google account. Log Out /  Change )

Twitter picture

You are commenting using your Twitter account. Log Out /  Change )

Facebook photo

You are commenting using your Facebook account. Log Out /  Change )

Connecting to %s